Sassy 2-åring

[AnonymBruker]

Min 2-åring er plutselig blitt ganske frekk, sassy og krevende! Fra å være veldig "høflig", så har hun begynt å prøve å kreve masse av meg ("hent den!") Si "nei" på en skikkelig frekkas-måte når jeg ber henne om noe osv. En god stund har hun også slått meg og kalt meg dum. Respekterer det ikke når jeg ber henne om ting. Hun har gjort opprør mot grenser siden hun var 1 år, men nå har hun begynt å gjøre det på en utrolig frekk måte. Heldigvis ikke sånn med andre folk. Er det en del av personligheten, eller er det vanlig for 2-åringer? Kjenner jeg blir litt provosert, for jeg takler dårlig "frekke" barn, men jeg prøver jo å møte henne slik jeg ønsker hun skal møte andre: med vennlighet og respekt. Og prøver f.eks. å lære henne at hun må be om noe på en hyggelig måte for å få det, ikke bare kreve det. Jeg vet ikke om jeg forventer for mye av en som er 2 år og 4 mnd. Er det flere som har hatt lignende barn? Kjenner jeg savner den snille og søte ungen...

Anonymkode: 8ff45...a05

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min 2-åring er plutselig blitt ganske frekk, sassy og krevende! Fra å være veldig "høflig", så har hun begynt å prøve å kreve masse av meg ("hent den!") Si "nei" på en skikkelig frekkas-måte når jeg ber henne om noe osv. En god stund har hun også slått meg og kalt meg dum. Respekterer det ikke når jeg ber henne om ting. Hun har gjort opprør mot grenser siden hun var 1 år, men nå har hun begynt å gjøre det på en utrolig frekk måte. Heldigvis ikke sånn med andre folk. Er det en del av personligheten, eller er det vanlig for 2-åringer? Kjenner jeg blir litt provosert, for jeg takler dårlig "frekke" barn, men jeg prøver jo å møte henne slik jeg ønsker hun skal møte andre: med vennlighet og respekt. Og prøver f.eks. å lære henne at hun må be om noe på en hyggelig måte for å få det, ikke bare kreve det. Jeg vet ikke om jeg forventer for mye av en som er 2 år og 4 mnd. Er det flere som har hatt lignende barn? Kjenner jeg savner den snille og søte ungen...

Anonymkode: 8ff45...a05

Tester grenser. Helt normalt

[AnonymBruker]

Høres helt likt ut som mi jente. Som femåring er hun fortsatt litt dramaqueen, men blid og høflig mesteparten av tiden. En blanding av mye positiv forsterkning og logiske konsekvenser (ikke hent noe til henne når hun forlanger det!) fungerte godt her. Språkmektige barn på 2 år forstår godt at de ikke bør snakke slik. Så du forventer absolutt ikke for mye. Fortsett som du gjør, så kommer høfligheten snart 😊 

Anonymkode: c95a7...278

[AnonymBruker]

Helt normalt. De har oppdaget selvstendigheten sin og utforsker den. De er også flinkere til å uttrykke seg. Tror du forventer litt mye ved å ønske at barna sier ting på en høflig måte. De har ikke kommet så langt enda i forhold til sosiale ferdigheter. 

Anonymkode: 82a57...710

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig. "Terrible twos" er jo et begrep blant engelskspråklige. 

En toåring er sentrum i sitt eget univers, og har ikke særlig forståelse for hvordan deres ord og handlinger påvirker andre enda. De har oppdaget at det finnes valg og at de har en vilje, og de vil ha viljen sin og finne ut av hva de kan bestemme og ikke bestemme. Og helst ville de bestemt alt, for de har ikke noen forståelse for konsekvensene av å spise is til alle måltider. Eller hvordan det ville påvirke relasjonene til folk rundt om de alltid styrte og bestemte alt. 

Forståelsen for både konsekvenser og andre menneskers tanker og følelser kommer. Men akkurat i den alderen der kan det bli en ganske eksplosiv miks av umoden hjerne, egenvilje og selvstendighetstrang. 

Det kan til tider virke veldig som en toåring prøver å være frekk, og prøver å sette deg ut, men de gjør altså ikke det med vilje. De vil bestemme, men de har ikke evne til å oppfatte og forstå hvordan de oppleves av folk rundt seg. 

Anonymkode: 627f2...4de

[AnonymBruker]

Godt å høre at det er vanlig. Men tar gjerne imot tips på hvordan møte det? Ikke hente noe når det "kreves" er jo et bra tips. Men hvordan møter dere barn som sier "dumme mamma" hele tiden, som hyler for gøy, som kaster klær og demonstrativt i gulvet (har tidligere lagt yttertøy på plass i skuffen), som sier nei når jeg ber om hjelp til å dekke på o.l.. Møter dere det ved å bli mer streng? Eller lar dere ting gå? Det viktigste er jeg selvsagt streng på (ikke lov å slå, f.eks.), men andre ting som ikke er like viktig?

Ts

Anonymkode: 8ff45...a05

[Kaisada]

«Jaet» får aldri større validitet, enn når man har forstått at man kan si nei. Altså en sunn utvikling, men en positiv grensesetting og kommunikasjon, uten å være autoritær og frata barnet selvverd, er nok det mange kan ser best resultat av. 

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Godt å høre at det er vanlig. Men tar gjerne imot tips på hvordan møte det? Ikke hente noe når det "kreves" er jo et bra tips. Men hvordan møter dere barn som sier "dumme mamma" hele tiden, som hyler for gøy, som kaster klær og demonstrativt i gulvet (har tidligere lagt yttertøy på plass i skuffen), som sier nei når jeg ber om hjelp til å dekke på o.l.. Møter dere det ved å bli mer streng? Eller lar dere ting gå? Det viktigste er jeg selvsagt streng på (ikke lov å slå, f.eks.), men andre ting som ikke er like viktig?

Ts

Anonymkode: 8ff45...a05

Jeg tenker at så små barn mener aldri noe vondt med det de gjør. De utforsker og det er jobben deres. Vi som foreldre må prøve å sette tydelige grenser når vi må og være pragmatiske med ting som er mindre viktige. Lettere sagt enn gjort, så klart. Har du lest bøkene til Hedvig Montgomery? De forklarer på en enkel måte hvor mye barnet forstår og hva som er viktig for hver aldersgruppe. Jeg følger også kontoer som «Foreldremestring» og «pedledern» og mange utenlandske foreldrekontoer på Instagram som gir noen nyttige tips. 

Anonymkode: 82a57...710