Nybakt pappa i permisjon?

[~white lady~]

Kom over en artikkel som handler om manglende tilbud for menn. Barseltilbud som babysang, barseltreff, babysvømming og yoga  domineres av kvinner, og menn kan føle seg lite inkludert. Helsestasjonen fokuserer også mest på mor-barn relasjonen. 

Dere menn. Er det sånn? Hva kunne vært gjort annerledes? Tar dere noe initiativ selv til aktiviteter i perm? Oppleves permisjonen som givende og styrkende med tanke på tilknytningen til barnet, eller skulle dere helst sluppet perm?

Tips til aktuell nettside: blipappa.no
 

[AnonymBruker]

Det er nok mest tilbud for damer, gjerne naturlig. Prøvde å bli med på babysang, men var eneste mann og følte meg i grunn lite velkommen. 

Når det er sagt opplevde jeg permisjonen som veldig givende. Jeg knyttet bånd til barnet og ble dreven i alle rutineoppgavene som følger med små barn. Følte de fire månedene gikk fort unna, var faste rutiner hver dag med mat, trilleturer osv.

Vi fedre har gjerne permisjon når barnet er 8mnd + hvor man kan finne på mer. 

Anonymkode: 4f63f...5c5

[AnonymBruker]

46 minutter siden, ~white lady~ said:

Kom over en artikkel som handler om manglende tilbud for menn. Barseltilbud som babysang, barseltreff, babysvømming og yoga  domineres av kvinner, og menn kan føle seg lite inkludert. Helsestasjonen fokuserer også mest på mor-barn relasjonen. 

Dere menn. Er det sånn? Hva kunne vært gjort annerledes? Tar dere noe initiativ selv til aktiviteter i perm? Oppleves permisjonen som givende og styrkende med tanke på tilknytningen til barnet, eller skulle dere helst sluppet perm?

Tips til aktuell nettside: blipappa.no
 

Jeg syns permisjon har vært veldig givende. Jeg ville aldri byttet det bort, det er viktig for hele familien, ikke kun barn og far, så det syns jeg det er rart er en del av spørsmålet. Du vil sikkert få mye personlige preferanser her, som jeg antar det finnes hos mødre også. Men det er ingen tvil for min del. Mor og jeg har tatt 50% hver, og jeg har tatt både våkenetter og ansvar fra babyen var født.

Det er likevel litt mye fordommer og dårlig tilbud for fedre. Et eksempel starter allerede på helsestasjonen. Da vi delte permisjonen i to, var det naturlig at både mor og jeg dukket opp på helsekontroll avhengig av hvem som hadde barnet og hvem som hadde jobbdag. Mor ble aldri spurt «Og hvor er pappa idag?» hvis hun kom. Jeg ble spurt hvor mor var, flere ganger. Av helsepersonell. Det sårer, for man føler seg ikke god nok. Og jeg vet jeg er mer enn god nok, men man må forsvare sin plass, for far skal spille andrefiolin. Man får også blikk fra andre mødre. Jeg er usikker på om de dømmer meg eller om de dømmer mor; men det burde ikke vært en problemstilling som man kjenner på.

Det er ingen steder man kan møte andre fedre som for mødre i vår omkrets. Helsestasjonen kunne enkelt koblet sammen de fedrene som er i permisjon fra barselgrupper også, eller åpnet mer opp for at fedre er med hvis de har permisjon. Det kunne vært et tilbud på lik linje som barselgruppe. Jeg har en kompis som har hatt fødselsdepresjon, og jeg tror en del av god behandling for han, hadde vært å møte andre fedre og snakke ut om opplevelser. De kjente ingen som hadde barn på den tiden. De spurte heller aldri hvordan far har det, eller hvordan det går, på helsestasjonen. Det at han hadde depresjon ble fanget opp fra mor. Hvis det er viktig at far er tilstedeværende og hjelper mor, både for mor, barn og relasjonen deres, er det også viktig at man har et fokus på familien - ikke kun mor-barn relasjonen. Det er ekstra viktig i de tilfellene, som en del tråder man leser her inne, hvor far er totalt fraværende og mor sliter med å si ifra eller be om hjelp. Vi har også et homofilt vennepar hvor begge er menn, som ikke får noen tilbud på samme måte - fordi de er menn. Men de har like fullt ansvar for to tvillinger. 

Det som er positivt er at jeg har sett at flere private aktører tilbyr fedredager for liten og stor. Lille Lab og Mikrolekeriet. De har egne dager hvor fedre som er i permisjon inviteres inn. Alle er velkomne, men spesielt fokus på at far kan komme. Det syns jeg er veldig fint! Men det burde vært fokus på helsestasjonene også. Når det er sagt, syns jeg ikke fokus på far skal ta vekk fra fokus på kvinnehelse (jeg har vitnet mye rart med min kone), men man kan ha to tanker i hodet samtidig for å styrke familien samlet sett. Et eksempel er at min kone holdt på å dø under fødsel og har fått fødselsdepresjon, men ingen har en eneste gang spurt hvordan det er for far. Hvordan går det med far? Det går fint for meg, jeg har ressurser til å håndtere det - men jeg tenker det er et viktig symptom på at man ikke ser den andre parten som er viktig for barnets trivsel og overlevelse også. 

Takk for tips til nettside. Kanskje noen andre ser denne posten og søker opp fedredager også. 

Anonymkode: 1f4ac...109

[AnonymBruker]

Her jeg bor i Oslo var det masse pappaer på Lillelab, babysang, lekeplassen, åpen bhg og babysvømming. HS hadde og tilbud om egen pappagruppe. Jeg vet og at et par fedre i vår barselgruppe som hadde perm møtte hverandre iblant, og et par som startet perm tidlig joinet oss mødre som fremdeles hadde perm. Tenker man ikke KUN må henge med foreldre av samme kjønn...

Anonymkode: 25f86...06e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Her jeg bor i Oslo var det masse pappaer på Lillelab, babysang, lekeplassen, åpen bhg og babysvømming. HS hadde og tilbud om egen pappagruppe. Jeg vet og at et par fedre i vår barselgruppe som hadde perm møtte hverandre iblant, og et par som startet perm tidlig joinet oss mødre som fremdeles hadde perm. Tenker man ikke KUN må henge med foreldre av samme kjønn...

Anonymkode: 25f86...06e

Man må ikke det - men mitt inntrykk er at mange mødre ikke vil henge med oss fedre. 

Anonymkode: 1f4ac...109

[AnonymBruker]

Da min mann var i permisjon var han og ungen i åpen barnehage flere ganger i uken. Tror det var 50/50 damer og menn der og de ble en veldig sammensveiset gjeng. 

Anonymkode: 26859...15d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Man må ikke det - men mitt inntrykk er at mange mødre ikke vil henge med oss fedre. 

Anonymkode: 1f4ac...109

Mitt inntrykk er motsatt, fedrene ønsket ikke henge med oss mødre.

Anonymkode: 6232f...fa7

[AnonymBruker]

Her møtte pappaen også en pappagruppe på helsestasjonen, litt etter hans permisjon startet. Han dro blant annet til åpen barnehage, babysang, Lille Lab, og på trilletur med de han møtte der!

Anonymkode: c6134...246

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Mitt inntrykk er motsatt, fedrene ønsket ikke henge med oss mødre.

Anonymkode: 6232f...fa7

Det er selvfølgelig slik at man treffer på tilfeldige foreldre hvor eneste fellesnevneren er at man får barn samtidig, så det kan absolutt variere. Jeg kan bare dele min erfaring at det har ikke vært beint frem å bli inkludert her hvor vi bor. 

Anonymkode: 1f4ac...109

[~white lady~]

Interessant med de ulike erfaringene! 

Et par her bor i Oslo skjønner jeg? 
Det er nok annerledes på mindre steder, men endring skjer nok gradvis🙏

I mine permisjoner har det ikke vært en eneste mann å se. Jeg gikk i barselgruppe, på barseltrening og babysang.
På det jevne er hele barselomsorgen kvinnedominert. Det er bare kvinner som har jobbet på de helsestasjonene jeg har vært i kontakt med. Det er ikke lenge siden man gikk fra å si «helsesøster» til «helsesykepleier». Det heter fortsatt «jordmor».

Ting tar tid. Pappaperm ble introdusert i 1993. Det betyr at min pappa ikke hadde permisjon i det hele tatt med sine barn. 
Men det er ikke greit at kommende og nybakte fedre kjenner seg overkjørt og oversett av helsepersonell. Dere er også viktige. Barnet er like mye fars sitt.