Du som brøt kontakt med et nært familiemedlem

[AnonymBruker]

Hvordan skjedde det? Sa du i fra først eller bare blokkerte du overalt? 

Del gjerne. Jeg trenger råd

Anonymkode: 791b9...696

[AnonymBruker]

Min Sasken hadde et aggressive anfall på telefonen med meg ( igjen) så sa hen hen aldri ville snakke med meg igjen. Det var ca 5 år siden, har ikke pratet. Venter på st vedkommende skal igjen ønske å snakke med meg, men jeg kommer ikke tik å ta kontakt ettersom det var hen som var aggressiv og hen som ville ikke snakke igjen. 

Anonymkode: a22d0...619

[AnonymBruker]

Min far. Bare sluttet å eksistere for han. Han fikk ikke tak i meg på noen måte. Han tok kontakt med moren min for å få henne til å snakke med meg, men hun hadde gitt han beskjed om at kontakt var mitt valg (jeg var 16). Han er en soleklar narsissist som alle bør holde seg langt unna. 

Anonymkode: 94922...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min far. Bare sluttet å eksistere for han. Han fikk ikke tak i meg på noen måte. Han tok kontakt med moren min for å få henne til å snakke med meg, men hun hadde gitt han beskjed om at kontakt var mitt valg (jeg var 16). Han er en soleklar narsissist som alle bør holde seg langt unna. 

Anonymkode: 94922...371

Må legge til. Min søster (forskjellig mor) gjorde akkurat det samme. Ingen av oss har snakket med han på rundt 15 år. 

Anonymkode: 94922...371

[AnonymBruker]

Min mor. Hun fikk ikke tak i meg noen steder. Blokkerte ikke, men svarte henne ikke på tlf/sms. Hun døde i fjor. Mutters alene.

Anonymkode: ceb40...913

[AnonymBruker]

Faren min.

Som barn kontrollerte han hjemmet med sinnet sitt, silent treatment og stygg ordbruk. Han er periodedranker og både sier og gjør stygge ting i fylla. I voksen alder har han x antall ganger kuttet meg ut, skjelt meg ut og hengt meg ut på sosiale medier. Jeg sa ikke ifra nå sist da jeg blokkerte og sletta ham over alt.
 

Han annonserte på Facebook at jeg var gravid før jeg hadde skrevet noe selv. Han publiserte bilde av mitt nyfødte barn før jeg hadde fått fortalt de jeg ønsket at ungen var født. Jeg hadde også bedt han om ikke å dele det på sosiale medier, da jeg ikke ønsker bilde av barnet mitt på nett. Hadde dog nok med meg selv, og orket ikke ta kampen. Noen uker etterpå sendte han meg krasse meldinger om at jeg i det minste kunne sende han bilder av ungen, selv om jeg ikke brydde meg om han. Da jeg skrev jeg ikke kom til å sende noen bilder fordi jeg ikke ønsket dem delt på nett, svarte han at han ønsket meg et godt liv. Og det har jeg tenkt til å ha. Uten ham i det. 

Anonymkode: 54646...024

[AnonymBruker]

Eg sendte melding med forklaring og ynskje om betring, men relasjonen trykte meg så langt ned at vidare kontakt ikkje er aktuelt utan at ho får hjelp med psyken sin og blir bedre. Det er mi mor, og ho ser ikkje sjølv korleis oppførselen hennar skadar oss rundt ho så derav gav eg ei forklaring i håp om at ho skulle ta det til seg og få hjelp. Det gjorde ho ikkje vel og merke, og no er det berre 1 av 5 born som framleis har kontakt med ho då ho berre blir verre og verre.

Du er ikkje pålagt å gi noko årsak, om du ynskjer det er det berre å slutte og svare. Men har de hatt nogenlunde kontakt til no så kan det vere greit for begge sin del å sei I frå. Få ein slags avslutning Har de minimalt med kontakt er det dog enklare å berre fase ut den kontakten ofte.

Anonymkode: 33297...28f

[AnonymBruker]

Jeg fikk bare nok, og lot være å invitere personen i et selskap. Hun ble sint og sendte en ufin melding, svarte ikke på den. Eller på de andre meldingene som kommer med ufine beskyldninger og gjentatte forsøk på manipulasjon.

Anonymkode: 43eea...4f3

[AnonymBruker]

Long story short. 

Jeg har prøvd å ha ok kontakt med mora, men det gikk ikke. Så sist jeg snakket med henne, foreslo jeg terapi, at vi to skulle til familieterapeut. Hun lo av det, sa at jeg var "dum" (hun liker å si dette ordet til meg) og skrev "Ingen trenger deg! DU trenger terapi! Gi meg min genser tilbake!". 

Stille i 8 måneder. 

Nå begynte hun plutselig å ta kontakt med meg. Jeg har blokkert henne, men ser at hun prøver å ringe, sender sms type "la oss være venner". Jeg vil ikke. Jeg er ferdig med henne.  

Anonymkode: 86dfc...ff2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan skjedde det? Sa du i fra først eller bare blokkerte du overalt? 

Del gjerne. Jeg trenger råd

Anonymkode: 791b9...696

Jeg syntes ikke man skal ghoste folk pg iallefall ikke familie.  

Ei i familien til mannen min ghostet oss. Og vi forsto ingenting.  De kom på dagstur på hytta, og visste ikke at vi var der. Vi reagerte med at dette var jo en hyggelig overaskelse. De sa ingenting,  snudde brått og dro igjen.  Og vi skjønte ingenting.  Da de gikk når vi kom på brsøk der de var på besøk. Vi spurte hva som var galt,  fikk beskjed om at det visste vi godt. Men som vi sa det er jo derfor vi spør, vi skjønner ingenting. 

Vi hadde påbegynt et arbeid, som var avtalt. Men de påsto at vi hadde flyttet en blåbær  tue med et 10meter høyt tre, noen meter på tomta. Dette fikk vi høre av andre. Og en påstand som er helt umulig å få til i praksis. Tok en ny prat. Og de påsto at det fortsatt var sånn. Ikke hjalp det å vise bilder av batna som lekte på tuen ved treet tatt samme dag. De mente vi fortsatt hadde flyttet tuen og treet. De snakker fortsatt ikke med oss 10 år senere....

Jeg har også brutt med et søsken.  Jeg har prøvd utallige ganger å ta en prat, men det fortsetter bare. Så sendte en lang melding. Om hva jeg aksepeterer og ikke. Og at hvis dette fortsetter så blir det ikke mer kontakt.  Det ble værre. Og tok valget om å bryte kontakten. Det er ganske grove ting. Og jeg vil ikke være i en slikt giftig  relasjon lengre. Men jeg sa fra ja. 

Anonymkode: 201f9...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg syntes ikke man skal ghoste folk pg iallefall ikke familie.  

Noen ganger skal man "ghoste" folk i egen familie. Jeg forsøkte utallige ganger å sette tydelige grenser i min relasjon til faren min, uten å bli respektert. Jeg forsøkte flere ganger å forklare min opplevelse av ting uten å bli hørt. Den siste gangen, hvor begeret rant fullstendig over, så sa jeg ingenting. Jeg blokka og la ned telefonen og følte en enorm lettelse for å ha gjort det. 
 

Når du vet at den andre parten verken er villig til å lytte eller å ta til seg det du har å si, da er det ofte bedre å bare holde munn å gjøre det som er best for deg selv. 

Anonymkode: 54646...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Noen ganger skal man "ghoste" folk i egen familie. Jeg forsøkte utallige ganger å sette tydelige grenser i min relasjon til faren min, uten å bli respektert. Jeg forsøkte flere ganger å forklare min opplevelse av ting uten å bli hørt. Den siste gangen, hvor begeret rant fullstendig over, så sa jeg ingenting. Jeg blokka og la ned telefonen og følte en enorm lettelse for å ha gjort det. 
 

Når du vet at den andre parten verken er villig til å lytte eller å ta til seg det du har å si, da er det ofte bedre å bare holde munn å gjøre det som er best for deg selv. 

Anonymkode: 54646...024

Helt enig. Jeg gjorde akkurat det samme. 

Anonymkode: 86dfc...ff2

[AnonymBruker]

Min søster. Hun hadde mye aggresjon som barn og ungdom, og dette gikk fysisk og psykisk ut over meg. Kutta kontakten helt, ghosta. 
 

gikk noen år, og hun fikk noen diagnoser og god hjelp til å håndtere det. Var har litt kontakt idag, men ikke mye. Eneste jeg savner som kunne ha reddet mye av vår relasjon er at hun hadde tatt opp oppveksten vår. At vi fikk pratet om det sammen. Men tenker at det er hennes sykdom og hennes tema og ta opp. Og det kommer nok aldri til å skje.

Anonymkode: 2306d...471

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg syntes ikke man skal ghoste folk pg iallefall ikke familie.  

 

Anonymkode: 201f9...ad2

Himmel. Bare fordi de er familie så betyr ikke det at de nødvendigvis er gode folk som man skylder en forklaring. 

Anonymkode: 94922...371

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Noen ganger skal man "ghoste" folk i egen familie. Jeg forsøkte utallige ganger å sette tydelige grenser i min relasjon til faren min, uten å bli respektert. Jeg forsøkte flere ganger å forklare min opplevelse av ting uten å bli hørt. Den siste gangen, hvor begeret rant fullstendig over, så sa jeg ingenting. Jeg blokka og la ned telefonen og følte en enorm lettelse for å ha gjort det. 
 

Når du vet at den andre parten verken er villig til å lytte eller å ta til seg det du har å si, da er det ofte bedre å bare holde munn å gjøre det som er best for deg selv. 

Anonymkode: 54646...024

Dette er jo selvmotsigende. Ghosting er når du IKKE sier fra.

Anonymkode: 6f42b...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hvordan skjedde det? Sa du i fra først eller bare blokkerte du overalt? 

Del gjerne. Jeg trenger råd

Anonymkode: 791b9...696

Kutt ikke kontakt med familiemedlemmer i sinne, mens du er i affekt. Å blokkere familiemedlem er barnslig. Det gir ingen mening. 
Du trenger heller ikke «slå opp» og lage en stor sak ut av hvor sint/ skuffet du er.

Bare hold litt avstand, vær mindre tilgjengelig en periode, og gå inn indre selv om du kunne gjort noe annerledes. Hvordan er historikken.. 

Anonymkode: 4b534...37d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Min søster. Hun hadde mye aggresjon som barn og ungdom, og dette gikk fysisk og psykisk ut over meg. Kutta kontakten helt, ghosta. 
 

gikk noen år, og hun fikk noen diagnoser og god hjelp til å håndtere det. Var har litt kontakt idag, men ikke mye. Eneste jeg savner som kunne ha reddet mye av vår relasjon er at hun hadde tatt opp oppveksten vår. At vi fikk pratet om det sammen. Men tenker at det er hennes sykdom og hennes tema og ta opp. Og det kommer nok aldri til å skje.

Anonymkode: 2306d...471

Ta det opp selv da. Dere er nå voksen, dere skal framover - ikke bakover

Anonymkode: 4b534...37d

[AnonymBruker]

Det er to familiemedlemmer. Søster og mor. Ikke noe blokking over natta men en lengre prosess. Fikk nok av å forklare moren min hvordan hun får meg til å føle meg, når hun har null forståelse og hele tiden sier hun er en perfekt mor. Sprer løgner om meg og mannen min , lager historier som ikke er ekte, og har hele veien oppført seg som sjalu fordi jeg ikke viet henne all oppmerksomheten etter jeg fikk kjæreste og ikke minst at jeg ikke reiste hjem på ferie 5 uker i året. Forsøkte å forklare og forklare og til slutt en dag klikket hun på meg og ville "drepe" meg. Jeg fikk se en side som var så stygg at jeg kan aldri noensinne se på henne som en mor igjen. Jeg har rett og slett sagt jeg ikke ønsker kontakt og slettet fra SoMe , svarer ikke på sms osv. 

Søsteren min drev å ghostet meg 6 måneder av gangen for helt tullete grunner, om det noensinne var en grunn. Og selv slenger spydigheter og sarkasme hele tiden uten at man skal kunne forsvare seg eller si noe tilbake. Jeg fikk nok og bare gjør som hun gjør, lar være å ta kontakt. Hun savner meg ikke eller har aldri sett på meg som annet enn en konkurrent. Orker ikke forholde meg til familie som ønsker man skal ha det dårlig i livet sitt...

 

Anonymkode: 4a560...532