Til dere med anstrengt forhold til mat

[AnonymBruker]

Er det slik at man kun har spiseforstyrrelser dersom man ser seg selv som overvektig men ikke er det? Eller kan man ha en spiseforstyrrelse selv om man ser at man er normalvektig, men velger å la være å spise for å kjenne på kontroll og mestring?

Anonymkode: 7c6a8...9be

[AnonymBruker]

Nei. Man kan være overvektig å ha spiseforstyrrelser også. Spiseforstyrrelser handler ikke om vekt, men et vanskelig forhold til mat. Sulte seg selv, isolere seg selv for å ha kontroll på måltider, bulimi, tvangsspising, er alle eksempler på spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: 2918a...f59

[AnonymBruker]

Blås i normalvektig, er jo folk som overhodet ikke er normale som har kommet frem til hva normalt er.

Helt normalt å hoppe over spising,samt det å spise for mye.

Hold deg psykisk frisk,så er mye gjort. 

Anonymkode: 97853...3fe

[AnonymBruker]

Det kommer jo i ulike grader. Særdeles gjennomgripende spiseforstyrrelser er som regel noe folk åpenlyst kjemper mot livet gjennom, som f eks anorexia nervosa hos folk med BMI på 14-15, til massiv tvangsoverspising hos folk på over 200 kilo. De fleste har jo ikke like uttalte plager, men spiseforstyrrelser går jo fra tung psykiatri til svært lette tankefeil/nevroser.

Selv er jeg en person som trøste- og kjedespiser. Tanken på mat tar opp utrolig mye av hodet mitt, og det er kjempeslitsomt.

Anonymkode: a094a...9fb

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å vite hvor grensene går. Da jeg var overvektig klarte jeg ikke å se overvekten i speilet, syns alltid jeg så slankere ut enn det vekten tilsa. Men så det på bilder hvor jeg stod med andre. Vet at mange har det sånn, slanke som tjukke, at man føler man er mindre eller større enn det man egentlig er. 

Grensene for når underspising eller overspising blir en psykiatrisk lidelse er ikke lett å definere selv. Kanskje det er noe du bør finne ut av sammen med fagpersoner. 

Anonymkode: ba494...cd0

[AnonymBruker]

Jeg har vært overvektig i årevis. Grunnet en vanskelig periode raste jeg ned i vekt og ble normalvektig. . Matlysten har gradvis kommet tilbake men jeg tillater meg likevel ikke å spise. Jeg har følt på en enorm mestringsfølelse av vektnedgangen til tross for at det ikke var helt med vilje, å jeg er livredd for å miste den følelsen, for mister jeg den så føler jeg virkelig ikke at jeg får til noe som helst. Følelsen av sult hjelper meg også med å håndtere andre følelser som er vanskelige, da sultfølelsen er veldig dominerende. Jeg er i kontakt med fagfolk, men det har ikke blitt satt noen direkte diagnose foreløpig. 

Ts.

Anonymkode: 7c6a8...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det slik at man kun har spiseforstyrrelser dersom man ser seg selv som overvektig men ikke er det? Eller kan man ha en spiseforstyrrelse selv om man ser at man er normalvektig, men velger å la være å spise for å kjenne på kontroll og mestring?

Anonymkode: 7c6a8...9be

Ja det er det siste du skriver her om kontroll som er årsaken til flertallet av spiseforstyrrelser. Man kan ha det som helt normalvektig eller til og med være klar over at man er tynn.

Jeg fikk det pga det å føle jeg hadde kontroll over noe. Det å telle kalorier og vekt ble en mestringsfølelse for meg når jeg så vekta gå nedover for da klarte jeg noe. Dette utviklet seg etter år med ptsd og følelse av å ikke ha kontroll på livet og omgivelsene. Jeg visste jeg ikke var tjukk. Det er bare en av flere type spiseforstyrrelser, hvor man tror man er større enn man er 

Anonymkode: 7fc67...9ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

. Jeg har følt på en enorm mestringsfølelse av vektnedgangen til tross for at det ikke var helt med vilje, å jeg er livredd for å miste den følelsen, for mister jeg den så føler jeg virkelig ikke at jeg får til noe som helst. Følelsen av sult hjelper meg også med å håndtere andre følelser som er vanskelige, da sultfølelsen er veldig dominerende. Jeg er i kontakt med fagfolk, men det har ikke blitt satt noen direkte diagnose foreløpig. 

Ts.

Anonymkode: 7c6a8...9be

Det høres veldig likt ut som meg. Bra du får hjelp. Vær åpen med de om alt 

Anonymkode: 7fc67...9ca

[AnonymBruker]

Jeg har anstrengt forhold til mat. Men ifølge min psykolog er det en form for pågående selvskading for å dempe tankekjør. Jeg har ptsd  Og jeg har ikke noen form for spiseforstyrrelser i diagnoseforstand. Altså, jeg kan la vær å spise, for når jeg kjenner sulten, kvalmen og hul mage, så er det det den følelsen jeg klarer å konsentrere meg om, og for meg betyr det x antall minutter med fri fra andre tanker. 

Jeg hater å ha mistet muskel asse, føler meg svar, ikke liker jeg å se min egen kropp, fordi jeg liker meg bedre som muskuløs og sunn med rett hudfarge og jeg hater å fryse. Nå fryser jeg hele tiden. 

Anonymkode: 4d973...b42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har vært overvektig i årevis. Grunnet en vanskelig periode raste jeg ned i vekt og ble normalvektig. . Matlysten har gradvis kommet tilbake men jeg tillater meg likevel ikke å spise. Jeg har følt på en enorm mestringsfølelse av vektnedgangen til tross for at det ikke var helt med vilje, å jeg er livredd for å miste den følelsen, for mister jeg den så føler jeg virkelig ikke at jeg får til noe som helst. Følelsen av sult hjelper meg også med å håndtere andre følelser som er vanskelige, da sultfølelsen er veldig dominerende. Jeg er i kontakt med fagfolk, men det har ikke blitt satt noen direkte diagnose foreløpig. 

Ts.

Anonymkode: 7c6a8...9be

Veien til helse er balanse. Jeg har også vært overvektig, og har gått på mange slankekurer. Noen av disse var dramatiske sultekurer. Andre ganger har jeg gått ned i vekt grunnet vanskelige perioder som det du beskriver. Konsekvensen av disse var alltid at vekten økte mye mer etterpå når jeg enten begynte å spise "normalt" igjen, eller at følelsene stabiliserte seg. Ja, jeg kunne få de samme "mestringsfølelsene" av sult, men det var alltid kortvarig og føltes unormalt. Så skled det ut igjen. 

Denne gangen klarte jeg å gå ned i vekt på en sunn måte. Gikk ned 16 kilo, og det tok mye lenger enn mange syns det burde ta. Men jeg gjorde det på en sunn måte, var opptatt av å spise balansert og nok mat. Har holdt vekten i 6 år. 

Jeg håper at du også vil klare å finne en god balanse. Du hadde ikke det da du var overvektig, og du har det ikke nå. Det finnes en gylden middelvei hvor man er normalvektig og sunn, spiser seg mett hver dag, tåler litt sult mellom måltidene, og slapper av uten tankekjør rundt vekt og kropp. 

Anonymkode: ba494...cd0