Tenker du ofte på din døde pappa/mamma?

[AnonymBruker]

Jeg tenker på pappa daglig. Han var den viktigste personen i livet mitt. Min eneste skikkelige venn. Han hjalp meg med så mye. Satte meg på plass hvis jeg var helt på jordet. 
 

Han døde tidligere i år. Fortsatt så gråter jeg hver dag. Jeg gråter mer nå enn da han døde. Han kommer ikke tilbake igjen. Jeg har liksom skjønt det nå. 
 

Julen uten pappa var knalltøff. Han skulle vært med på alle selskapene. Han skulle ledd og fortalt gamle historier jeg har hørt før om igjen.  
 

 

 

Anonymkode: 33dc5...593

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Jeg føler så med deg ❤️

Jeg mistet kjæresten min for  drøyt 2 mnd siden, og det er nå i julen når jeg har vært bortreist og bodd hos familien min at det har begynt å gå opp for meg at noe har skjedd, og at han ikke kommer tilbake.

Jeg forstår likevel ikke at han er død og skjønner ikke hvor han er hen.

Han var også den som hjalp meg med alt mulig praktisk, og hvis jeg lurte på noe kunne jeg bare spørre han for han hadde alltid et svar.

Han var min aller bestevenn og jeg var hans bestevenn, og nå er det tomt for det var han jeg gjorde alt med.

Jeg har på en måte mistet halve meg og vet ikke helt hvor veien går videre.

Jeg tenker at du hadde det sånn med din far.

Jeg gruet meg til julen og det at jeg ikke fikk adventskalender, og det at det ikke til lå julegaver under treet fra han til meg 💔

Anonymkode: 75746...6ce

[AnonymBruker]

Nei, de var ferdige med livet. Like it or not. Det er bare sånn det er.

Anonymkode: b8a14...f0b

[AnonymBruker]

Tenker på dem mange ganger i uken. Mamma døde da jeg var liten og pappa døde for 16 år siden. 

Anonymkode: f6694...25e

[AnonymBruker]

Jeg tenker på mamma ofte. Hun var den eneste jeg hadde. Nå klarer jeg å tenke på de fine tingene og en undring/spørsmål om hvem hun var utover å være min mamma. Jeg spurte dessverre ikke før hun døde.v

Anonymkode: d9363...d97

[AnonymBruker]

Ja. Det er mange år siden faren min døde. Men han vil alltid leve med meg, så lenge jeg lever. Jeg tenker på han og snakker med han. Jeg vet hva han ville ha sagt.

Jeg tror de vi virkelig har stått nær så lenge, aldri blir borte for oss, de blir en del av oss. 

Anonymkode: 4bdb6...226

[enkefru]

Tenker på mamma omtrent daglig, pappa av og til… 

[AnonymBruker]

Tenker ikke på mamma så veldig ofte, men av og til streifer tankene innom. Det er ikke sårt lengre på samme måten, jeg minnes henne med glede. Hun døde jula 2020

Anonymkode: 5bcc2...ff9

[AnonymBruker]

Tenker relativt lite på de jeg har mistet. Det kjennes naturlig at det er sånn. Det første dødsfallet var uventet og definitivt verst, men det ble veldig mye bedre i løpet av ca. 3 år.

Anonymkode: 292cb...574

[Mezzosoprena]

Hver dag, tror jeg. Jeg har mistet begge to, mamma for 5 år siden og pappa for snart 2 år siden. Tror som sagt ikke at det går en eneste dag uten at de på en eller annen måte er innom tankene mine. Nå bare med vemod eller faktisk også glede - men kan enda gråte fordi de er borte.

[Sofakona]

Mistet pappa for 11 år siden..tenker på veldig ofte.. drømmer om han nesten vær natt( jeg drømmer mye tydlige drømmer og husker mye når jeg våkner opp)

[skreppamedleppa]

❤️ Føler mye med deg ts

Sorg er kjærlighetens bakside. 

De første 2 årene er tøffe. Det første fordi en skal igjennom alle merkedagene for første gang som den første julen, bursdagen din, bursdagen deres osv. Det andre året var tøft fordi andre forventer at sorgen bare tar et år. Det første året har folk empati med deg fordi tapet er ferskt og vondt og rått. Sorgen det andre året har ikke folk så mye empati med og en står mer aleine (er min erfaring).

Det er 26 år siden min far døde, han døde da jeg var 13 og det var knall tøft! 10 år etterpå min mor, det var litt enklere fordi hun var syk og når hun døde var det av en slik karakter at de fleste inkludert meg tenkte: endelig får hun slippe. Men for all del: tøft nok det også. Å være foreldreløs i en alder av 23. Det følger en livssorg med når en mister foreldre så ungt og den har innimellom vært tung å bære.

Men sorgen går i bølgedaler. Også utjevner den seg normalt sett og blir til savn, som kan være vond den også men på en annen måte.

Da min far døde fikk jeg brev av alle i klassen, ei hadde skrevet at sorgen var som en trekant som gjekk rundt i hjerte, med sine spisse kanter kunne det gjøre uhorvelig vondt men med tiden ble kantene slipt av. Det og da var det en floksel, en variant av "tiden leger alle sår" som en bare ikke sier til noen i sorg. Men nå så ser jeg at sorgens trekant gjør ikke vondt lengre på den måten. Livssorgen over at jeg mistet noe så alt for tidlig som mange tar for gitt til de er gamle selv har selvfølgelig preget livet mitt men jeg bor ikke i den sorgen, den kommer og går på besøk.

Jeg minnes de innimellom, men stort sett går de lange tider uten før et drypp av minner og savn kommer igjen både med sorg og glede.

 

[AnonymBruker]

Ja, jeg tenker ofte på mamma. Mistet henne i fjor. Og det er ekstra sorg å se at pappa ikke har det bra etter at hun døde. 
 

Anonymkode: 9ddd6...2c1

[AnonymBruker]

Tenker så og si daglig på mammaen min. Jeg var i starten av 20 årene når hun døde uventet. 

Anonymkode: 494b2...654

[AnonymBruker]

Ja, tenker på min far hele tiden🥺 Mistet han når jeg var 12. Har aldri akseptert det. Han var hele min verden😭 Er 38 nå. Desember og julen er like tungt hvert år. Gråter meg gjennom hele Desember og isolerer meg fra andre. Savner han så fryktelig mye😭

Anonymkode: 05c57...3a7

[Urwa]

Flere ganger hver dag❤️ 23 år siden💔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tenker på pappa daglig. Han var den viktigste personen i livet mitt. Min eneste skikkelige venn. Han hjalp meg med så mye. Satte meg på plass hvis jeg var helt på jordet. 
 

Han døde tidligere i år. Fortsatt så gråter jeg hver dag. Jeg gråter mer nå enn da han døde. Han kommer ikke tilbake igjen. Jeg har liksom skjønt det nå. 
 

Julen uten pappa var knalltøff. Han skulle vært med på alle selskapene. Han skulle ledd og fortalt gamle historier jeg har hørt før om igjen.  
 

 

 

Anonymkode: 33dc5...593

Jeg mistet mamma for 3 år siden og det hender fortsatt det ikke går opp for meg at hun ikke er der lengre. Kan ha hendt noe stort eller vanskelig i livet mitt og så tar jeg opp telefonen for å ringe mamma. Det føles ekte når jeg finner navnet og nummeret hennes i telefonlista, før jeg ‘våkner’.

Sorgen over å miste sin nærmeste sitter lenge i. Og det går i bølger. Men det blir likevel gradvis bedre. Jeg tar henne likevel med ‘på råd’ når noe vanskelig oppstår. Jeg tenker alltid ‘hva ville mamma rådet meg til her’, hva ville hun sagt og gjort?

Å  gråte mer nå enn helt i starten er veldig vanlig. Hos meg rant tårene mest etter ca 1 år💔

Dårlig samvittighet over ting du kunne gjort annerledes da dere var sammen. Dumme konflikter dere hadde osv vil også kunne forfølge deg litt og komme og gå de første årene. Jeg kjente på slik dårlig samvittighet senest sist uke. Feks at vi ikke var hos henne døgnkontinuerlig de siste dagene på sykehuset og ikke holdt henne i hånden den siste natten. Jeg var jo hos henne, men skulle vært der enda nærere💔

Anonymkode: 6c4ff...b49

[AnonymBruker]

Litt utenom det du spør om, men samtidig likt. 
Jeg mistet min nevø for kort tid siden, og i starten tenkte jeg på han helde tiden, om alt som skjedde og hvordan alt var for oss alle. Men jeg tenker lite på han, og vil helst ikke snakke om han. Alle i familien har det likt. Tenker oå han hver dag, men bare innom tanken. Det er for vondt og opprivende, og jeg har fokusert mer på å komme meg tilbake i jobb og fungere med meg selv. Han får nok større plass i tankene våre når vi har kommet oss på beina igjen og tilbake på jobb og rutiner. 
 

Anonymkode: e3e64...dc8

[AnonymBruker]

Jeg mistet mamma for snart 2 år siden. Tenker på henne hver dag. 

Anonymkode: 33dcc...8f8

[AnonymBruker]

Ja, ganske ofte. Han døde for tre år siden. Han var dement, så i begynnelsen var jeg ganske nummen og på ett eller annet nivå var jeg lettet over at han slapp de helsemessige problemene som fulgte med. Det er først i det siste jeg i hovedssak tenker på han som den mannen han var før han ble syk. Det er mye gode tanker som at jeg tenker på hva han hadde ment om forskjellige nyhetssaker eller at han hadde likt en person som jeg er blitt kjent med.

Anonymkode: 264a6...359