AnonymBruker Skrevet 29. desember 2023 #1 Skrevet 29. desember 2023 Er det flere som har det sånn? Jeg liker godt å treffe venner alene, helst en av gangen. Kan kose meg og skravle i timesvis. Men det å ha besøk av vennepar eller familier, hvor alle skal finne noe felles å snakke om, det synes jeg er så vanskelig. Virker som om dette kommer så naturlig for alle andre. Anonymkode: dfdbc...855
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2023 #2 Skrevet 29. desember 2023 Jeg syns også det er vanskelig. Særlig med kjærestene til venner for jeg har ingenting til felles med de så samtalen flyter ikke og blir veldig stiv Anonymkode: 906b3...8a4
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2023 #3 Skrevet 29. desember 2023 Jeg er akkurat som deg ❤️ Anonymkode: e3c4c...c30
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2023 #4 Skrevet 29. desember 2023 Tror vi er mange😄Har ikke noe imot partnere og barn altså, men når man kun har et kort treff (eller langt) er det hyggelig å få pratet litt om de nære ting; er jo slik man knytter bånd. Eller? Kom på besøk til en veninne for en stund siden der jeg ble satt til å passe barnet en halv time mens hun satt i tlf. Så kom mann og de andre barna når hun var ferdig. Det var et hurra liv og jeg bare stakk. Fikk knapt pratet med henne, og det var ikke en gang jeg som tok initiativ til å treffes. Har mang en gang fått tlf fra veninner der de kjefter på mann og barn samtidig som de vil prate med meg😩Jeg blir totalt utslitt, og i dag er det slutt på min tålmodighet-jeg sier vi kan snakkes en dag det passer bedre, og så legger jeg på før evt innvrndinger😝 Anonymkode: 619eb...141
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2023 #5 Skrevet 29. desember 2023 Min mann og jeg har vært sammen i et par tiår, og ga opp vennepar/vennefamilier for minst et tiår siden. Har jeg overskudd til å treffe venner, vil jeg helst treffe egne venner uten å ha mannen på lasset og vice versa. Når man har vennepar, er det jo ofte mannens eller kvinnens venn + partner, og jeg kan ikke akkurat tvinge mannen til å bonde med venninners ektemenn. Samme gjelder min manns venners koner; ingen av dem deler mine interesser. Hender vi tar et glass vin med et nabopar eller søsken/svigersøsken av oss, men de er ikke så nære at vi f eks henger sammen på nyttårsaften eller 17.mai. og det lever vi egentlig fint med. Anonymkode: 6f413...3f9
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2023 #6 Skrevet 29. desember 2023 Så godt å høre vi er flere. Da er jeg kanskje ikke så rar. Vi har et par familier hvor alle funker sammen, og det er så hyggelig. Men de bor langt unna, så det er ikke så ofte vi sees. Savner å ha et vennepar her i nærheten:/ Det er veldig hyggelig å ha venninner og treffe alene, men i ferier og slik, så kan jeg liksom ikke det. Hvertfall ikke jula. Anonymkode: dfdbc...855
AnonymBruker 42 Skrevet 29. desember 2023 #7 Skrevet 29. desember 2023 (endret) Vennepar greia er vel mest for damer, tror jeg... Og om du ikke synes det er noe særlig - så er det jo ikke vits å bruke for mye tid på det heller. Edith : tenker på middager/treff/dÆits og den slags... Endret 29. desember 2023 av AnonymBruker 42
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2023 #8 Skrevet 30. desember 2023 Men da hadde det vært lettere å ha noen å finne på ting med i helger og ferier uten å måtte ditche familien og samboer. Anonymkode: dfdbc...855
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå