Hvordan holde ut jobbing?

[AnonymBruker]

Jeg har forsøkt ulike jobber. Har forskjellige utdannelser og påbegynte utdannelser innen helse og også økonomi. Har ingen særlige interesser eller hobbyer og har aldri funnet ut av hva jeg skal bli. Er nå i tredve årene og det er ikke for sent, men jeg har fortsatt ingen peiling og jeg vil ikke igjen starte med noe jeg ikke vil. Har barn og ansvar så har ikke råd til flere bommer. 

Hvordan holde ut arbeidslivet i ett yrke man ikke egentlig har det så bra i? Det handler om å komme gjennom for å få en lønn for å overleve. 

Her inne virker det som alle har det topp på jobb, nesten som en fest. Men alle dere andre som ikke har funnet drømmejobben. Hva gjør dere? Har dere en plan? Hvordan holde ut år etter år? 

Anonymkode: 67cc3...dab

[AnonymBruker]

Jobben blir jo også hva du gjør det til selv. Hyggelige kollegaer, godt arbeidsmiljø. Det er ikke meningen at du skal gå rundt og eeeeeelske alle arbeidsoppgavene dine altså. 

Anonymkode: 68c68...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jobben blir jo også hva du gjør det til selv. Hyggelige kollegaer, godt arbeidsmiljø. Det er ikke meningen at du skal gå rundt og eeeeeelske alle arbeidsoppgavene dine altså. 

Anonymkode: 68c68...c44

Ts

Tror kanskje jobben hadde vært ok, men ikke mer enn det heller. Her inne virker det da som folk elsker å være på jobb?  Men er nok noe i det du sier, arbeidsmiljøet hvor jeg er nå er veldig dårlig. Aldri følt meg så utenfor og sett ned på som her. 

Anonymkode: 67cc3...dab

[TB1895]

Jeg skjønner deg. Jeg hadde tatt utdanning innen barne og ungdomsarbeider gjennom voksenopplæring. Jeg var lærling i barnehage i 2 måneder og ble utbrent pga at barna var umulig. Slet meg ut psykisk. Vil tro at å jobbe 100% i det igjen kommer til å resultere i det samme. 

Men jeg ønsker fortsatt å jobbe med mennesker. Men jeg har ikke tid til å gjøre det veilederen min i lærling greien har foreslått. Å ta påbygg, enten 1 år med intensiv eller 2 år med litt og litt. Men så kommer jo høyere utdanningen da, som er noen år og ikke bare 1 år. 

Så ja6, angrer nå på at jeg traff hun som snudde livet mitt på hodet og var med på at lærling tiden min gikk til helsikken. 

Jeg må nok søke på støttekontakt da. Jobbe med en person istedenfor mange barn. Men så er det sånn da at de sliter med noe psykisk. Adhd kan jeg sikkert takle, autisme blir verre. De som lider av engstelse og sosial isolering skal jeg nok også klare å takle. 

[AnonymBruker]

Jobb er ikke for alle. Man må da finne på kreative løsninger for å komme seg unna dette.

Anonymkode: 2430e...853

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jobb er ikke for alle. Man må da finne på kreative løsninger for å komme seg unna dette.

Anonymkode: 2430e...853

Ts 

Noen forslag? 

Anonymkode: 67cc3...dab

[c_buk]

Jeg er en av de som "elsker" jobben min. Men det betyr ikke at jeg ikke ser på det som jobb. Selv om jeg liker jobben min, så skulle jeg mye heller hatt fri. Jeg er jo mye mer glad i fritiden min enn jobben.

Så å elske jobben anser jeg som et slags "når jeg først må jobbe så var jo ikke dette så ille". Det hjelper om man synes det man jobber med er interessant.

[AnonymBruker]

Jeg tror du har for høye forventninger til arbeidslivet. «Drømmejobber» finnes stort sett ikke for 95% av oss. De fleste går på jobb og gjør det vi skal for å forsørge familien og finansiere fritid og pensjonsalder.  Kanskje jager du etter noe som ikke finnes og derved aldri vil bli tilfreds? 

Anonymkode: 3c87c...7f5

[AnonymBruker]

Jeg elsker overhodet ikke jobben min, men man må jo ha en inntekt. Jeg har gjort en analyse av hva som skal til for at jeg kan hilde ut en jobb og kommet til et greit kompromiss. Det som skal til for at jeg klarer å stå i samme jobb over tid, er:

- Hyggelige kollegaer og god stemning på jobb (ikke behov for å kjenne disse på fritiden).

- God lønn. Jeg har hatt en skikkelig dårlig betalt jobb, og jeg slet virkelig med motivasjonen da jeg måtte snu på krona. Heldigvis har jeg en bakgrunn og utdanning som gjør at jeg kan velge jobber godt over snitt (kostet en del innsats i ung alder, men grei investering nå)

- Stor påvirkning på avgjørelser. Jeg orker ikke å sitte i en jobb med en ledelse som overkjører og undervurderer meg, og vanstyrer avdelingen. Jeg må ha en stilling hvor jeg har beslutningsmyndighet og dermed kan påvirke og selv og involvere de andre i avdelingen i avgjørelsene for å få ting til å gli.

Med disse punktene klarer jeg meg helt greit, selv om jeg kjeder meg masse på jobb. Men det er verdt det, for jeg vet innerst inne at jeg ville kjedet meg enda mer hjemme.

Anonymkode: 07a72...4ae

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har forsøkt ulike jobber. Har forskjellige utdannelser og påbegynte utdannelser innen helse og også økonomi. Har ingen særlige interesser eller hobbyer og har aldri funnet ut av hva jeg skal bli. Er nå i tredve årene og det er ikke for sent, men jeg har fortsatt ingen peiling og jeg vil ikke igjen starte med noe jeg ikke vil. Har barn og ansvar så har ikke råd til flere bommer. 

Hvordan holde ut arbeidslivet i ett yrke man ikke egentlig har det så bra i? Det handler om å komme gjennom for å få en lønn for å overleve. 

Her inne virker det som alle har det topp på jobb, nesten som en fest. Men alle dere andre som ikke har funnet drømmejobben. Hva gjør dere? Har dere en plan? Hvordan holde ut år etter år? 

Anonymkode: 67cc3...dab

Tror at mange som fremstiller jobb situasjonen som en drøm er bare for å fremstå suksessrik. Man skal ikke tro på alt som blir skrevet verken her eller på SoMe. De fleste lar vær å si noe negativt om sin egen situasjon for og fremstå som perfekte

Endret 30. desember 2023 av Kanino

[AnonymBruker]

Jobbannonser irriterer meg.  De søker etter folk som BRENNER for det ene og det andre.  Til og med i annonser for jobber uten krav til spesiell utdanning eller annet. 

Hvem BRENNER for arkivering, lagerarbeid, saksbehandling, å stå i kassa... altså. Folk trenger penger og en jobb. Må jeg virkelig BRENNE for hva jeg gjør mellom 8 og 16. 

(Jeg skjønner at engasjement og initiativ er viktig i jobben... Men dere skjønner hva jeg mener)

Anonymkode: 7cbd4...65c

[AnonymBruker]

Følger drømmen og blir selvstendig næringsdrivende

Anonymkode: dd39a...abc

[AnonymBruker]

Jeg finner glede i jobben min, i form at den er givende, til en viss grad. Men jeg skulle jo ikke jobbet om jeg hadde et valg. Da skulle jeg styrt med utleie-enheter og jobbet meg opp en type passiv inntekt.

Så skulle jeg brukt tida mi på ungene mine 🥰

 

Anonymkode: 176f0...5f1

[AnonymBruker]

Sånn er det vel for de fleste. For meg er det viktig å ha en jobb hvor jeg styrer dagen selv og har nest selvstendige oppgaver. Det er også viktig å ha jobb hvor jeg trives med kollegaer. Jeg ha forøvd mye forskjellig, og funnet it at det ikke er arbeidsoppgavene i seg selv som gjør at jeg har lyst å gå på jobb; jeg elsker renhold like mye som arkivering osv. Det som gir meg glede i jobben er som nevnt frihet, hvor jeg kan styre dagen selv, samt morsomme kolleger. Med frihet mener jeg ikke at jeg skal komme å gå som jeg vil, men at jeg legger opp arbeidsoppgavene slik jeg ønsker. F.eks å sitte inen resepsjon eller sitte med telefon, hvor jeg er bundet til å sitte 8-16, er ikke noe for meg! Da trives jeg ikke. Nå har jeg eget kontor og har personaloppgaver og saksbehandling, og bestemmer hvordan og hvilken rekkefølge jeg gjør ting, og da føler jeg meg mer «hjemme» i jobben. Gruer meg aldri til jobb og synes dagene går fort. Har vært hjemme i perioder, og det ender kun med tv-titting og å vaske huset 3 ganger for dagen.

Anonymkode: 35e4f...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jobbannonser irriterer meg.  De søker etter folk som BRENNER for det ene og det andre.  Til og med i annonser for jobber uten krav til spesiell utdanning eller annet. 

Hvem BRENNER for arkivering, lagerarbeid, saksbehandling, å stå i kassa... altså. Folk trenger penger og en jobb. Må jeg virkelig BRENNE for hva jeg gjør mellom 8 og 16. 

(Jeg skjønner at engasjement og initiativ er viktig i jobben... Men dere skjønner hva jeg mener)

Anonymkode: 7cbd4...65c

Hahaha, jobbannonser er underholdende å lese 😂 Det er ikke måte på hvor «fremoverlent» og engasjerte mennesker som søkes, av og til er beskrivelsene av en slik art at jeg får inntrykk av at de søker personer som konstant er i en manisk fase.

Heldigvis slipper jeg å søke på disse jobbene, i min bransje er utlysningene saklige og nøkterne (foreløpig). Jeg ville følt meg som en løgner om jeg påstod jeg var «brennende engasjert» i jobb x og en hypersosial person. 😂

Anonymkode: 04a47...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts 

Noen forslag? 

Anonymkode: 67cc3...dab

En del, men de egner seg ikke på trykk. Det blir alltid noen negative reaksjoner og da er det best å holde dem for seg selv. Det er også greit at ikke for mange får ideer.

Anonymkode: 2430e...853