Blander ikke steforeldre seg inn i oppdragelsen?

[AnonymBruker]

Det er noen ganger stemødre her inne på KG som reagerer på at bonusbarna deres ikke får riktig oppfølging og veiledning fra foreldrene. 

Blander dere dere ikke inn? 

Jeg ville ha syntes det var veldig unaturlig å ikke være med på å oppdra barn i eget hus. Bare sitte på gjerdet og se på? 

Med steforeldre utvides familien og jeg tenker at alle har et felles ansvar for barna. 

Men noen velger å sitte på gjerdet og se på? Hva er grunnen til det? 

Anonymkode: ae6c0...e10

[svartkatt]

Tror nok jeg skulle hatt litt å si om jeg ble sammen med en far, eller ble samboer/gift hvertfall. Det kommer jo selvsagt an på hvordan han oppdrar ungene.. men kanskje jeg ikke orker en mann som ikke oppdrar på en måte jeg ville gjort det.. 🤔

[AnonymBruker]

For min del har jeg nok med å oppdra egne barn. Mannen har ett barn (nesten voksen) å ta seg av, så han får fikse det selv. Ikke at han gjør det.. 

Ofte tar jeg opp ting med mannen som han får ta opp med sønnen sin (som at han må vaske hendene etter å ha vært på do, o.l.)

Men det fungerer ikke, siden mannen ikke tar ting videre. 

Så skjønner jo selv at jeg må bidra mer direkte om noe skal skje.. 

Anonymkode: e34da...f1b

[AnonymBruker]

Føler mange ganger at om bonus foreldre blander seg, så blir de totalt sablet ned av mor til barna. 
Ser ofte også at det er mor som styrer ballet og far er passiv for å please barne moren. 
Da blir det vanskelig for bonus foreldren å blande seg inn.

Anonymkode: c4daf...e29

[AnonymBruker]

Ofte er det jo fordi en av foreldrene lager helvete og skal bruke dette for å pisse på terrotoriet sitt. Har du skikkelig flaks plukker barna det opp også. "Du er ikke moren min!!!" 

Anonymkode: e6dfd...fa3

[AnonymBruker]

Vårt hus, våre regler, uansett om barna er mine, dine, våre, naboens eller slektas. Klart alle voksne må være med å bestemme i en familie, biologi eller ei.

Anonymkode: eb838...446

[Brunello]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Føler mange ganger at om bonus foreldre blander seg, så blir de totalt sablet ned av mor til barna. 
Ser ofte også at det er mor som styrer ballet og far er passiv for å please barne moren. 
Da blir det vanskelig for bonus foreldren å blande seg inn.

Anonymkode: c4daf...e29

Dersom man ikke involverer seg, vil jeg ikke si man kan ta betegnelsen bonus-forelder. Da er man partneren til forelderen.

 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vårt hus, våre regler, uansett om barna er mine, dine, våre, naboens eller slektas. Klart alle voksne må være med å bestemme i en familie, biologi eller ei.

Anonymkode: eb838...446

Helt enig. Det hadde vært helt uaktuelt med noe annet. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke alltid enig med kjæresten min, jeg mener feks at det ene barnet hans er isolert og trenger oppmuntring til sosial omgang med andre barn (og antagelig har trengt det i flere år), virker som han syns det er deilig når det er rolig i huset og det "bare er sånn". Kjenner også at jeg må sette grenser for meg selv og ikke kan fikse alt. Jeg ordnet en sosial kveld der barnet inviterte noen venner på pizza og film som gikk bra, men det ble med den ene kvelden. Barnet har også en mor, så jeg har landet på at de må ordne opp selv. 

Anonymkode: 4eb0d...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ofte er det jo fordi en av foreldrene lager helvete og skal bruke dette for å pisse på terrotoriet sitt. Har du skikkelig flaks plukker barna det opp også. "Du er ikke moren min!!!" 

Anonymkode: e6dfd...fa3

Enig. Tror ikke folk som ikke har vært steforeldre, skjønner hvor krevende det å være steforeldre kan være. Det er rett og slett ikke alle foreldre som evner å sette barnas beste foran egen sårede følelser ifm samlivsbrudd og den holdningen kan fort smitte over på barna som er selvfølgelig svært lojale og tar side med mor/far mot «inntrengeren»… Det var som å gå på eggeskall hele jævla tiden hvor alt du sier og gjør, kan og vil bli brukt i mot deg, så da er det liksom lurt å velge sine kamper. Det er utrolig slitsomt for de voksne, men de som blir mest skadelidende er jo barna som ikke har de nødvendige mentale verktøyene for å håndtere denne ensidige konflikten. 

Anonymkode: 08b71...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig. Tror ikke folk som ikke har vært steforeldre, skjønner hvor krevende det å være steforeldre kan være. Det er rett og slett ikke alle foreldre som evner å sette barnas beste foran egen sårede følelser ifm samlivsbrudd og den holdningen kan fort smitte over på barna som er selvfølgelig svært lojale og tar side med mor/far mot «inntrengeren»… Det var som å gå på eggeskall hele jævla tiden hvor alt du sier og gjør, kan og vil bli brukt i mot deg, så da er det liksom lurt å velge sine kamper. Det er utrolig slitsomt for de voksne, men de som blir mest skadelidende er jo barna som ikke har de nødvendige mentale verktøyene for å håndtere denne ensidige konflikten. 

Anonymkode: 08b71...22f

For å forebygge misforståelse, jeg har aldri vært «den andre kvinnen»! 

Anonymkode: 08b71...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Vårt hus, våre regler, uansett om barna er mine, dine, våre, naboens eller slektas. Klart alle voksne må være med å bestemme i en familie, biologi eller ei.

Anonymkode: eb838...446

Nettopp. Jeg hadde ikke giddet å innlede et forhold til en mann med barn fra før av, som ikke hadde likt syn som meg der.

Anonymkode: ac14b...e90

[AnonymBruker]

Jeg fikk en stefar inn i huset da jeg var 15 år. Han hadde ingenting han skulle sagt. Men vanlige ting som kan du sette i oppvaksmaskina, henge opp klær osv. var helt greit, men ikke bestemme over meg nei. 
 

Anonymkode: 34dfa...737

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Føler mange ganger at om bonus foreldre blander seg, så blir de totalt sablet ned av mor til barna. 
Ser ofte også at det er mor som styrer ballet og far er passiv for å please barne moren. 
Da blir det vanskelig for bonus foreldren å blande seg inn.

Anonymkode: c4daf...e29

Nå må dere virkelig slutte å skylde på moren for alt mulig. Men det er vel sånn stemødre må fortelle seg for å orke å være  sammen med en taper som ikke gidder å oppdra egne barn.

 

Anonymkode: 367ea...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg fikk en stefar inn i huset da jeg var 15 år. Han hadde ingenting han skulle sagt. Men vanlige ting som kan du sette i oppvaksmaskina, henge opp klær osv. var helt greit, men ikke bestemme over meg nei. 
 

Anonymkode: 34dfa...737

Samme her. Jeg fikk en «stemor» i en alder av 17 år. Vanlige ting som daglige, huslige ting var selvfølgelig helt greit. Jeg var jo ikke et lite barn.

Problemene kom da hun begynte å blande seg inn i ting som var mer omfattende, og som hun ikke hadde noen forutsetning til å mene noe om.

Det førte til at jeg flyttet, og ikke mye senere gikk ekteskapet deres ad dundas.

 

En ting er sikkert. Skulle forholdet til meg og min kone en dag ryke, så skal det ekstremt mye til før jeg går inn i et nytt forhold. Og da kun når barna er unge voksne.

Anonymkode: a07b9...77e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er noen ganger stemødre her inne på KG som reagerer på at bonusbarna deres ikke får riktig oppfølging og veiledning fra foreldrene. 

Blander dere dere ikke inn? 

Jeg ville ha syntes det var veldig unaturlig å ikke være med på å oppdra barn i eget hus. Bare sitte på gjerdet og se på? 

Med steforeldre utvides familien og jeg tenker at alle har et felles ansvar for barna. 

Men noen velger å sitte på gjerdet og se på? Hva er grunnen til det? 

Anonymkode: ae6c0...e10

Stemor til mitt barn har fått skikkelig orden på ting. Jeg sleit hele veien med å få far til å ha noe form for regler og rutiner. 

Så kommer stemor inn i bildet og apt jeg noen gang har ønsket, kommer på plass. Jeg er henne evig takknemlig. 

Jeg forventer at min samboer skal kunne sette grenser akkurat som jeg gjør. Det er vårt hjem, så grenser, regler og rutiner skal vi være enige om. 

Anonymkode: b1116...f80

[AnonymBruker]

Jeg flyttet sammen med en mann som hadde barn på 5 og 7 år. De bodde hos oss annen hver uke. Det skulle bare mangle om ikke jeg fikk sette grenser for dem. Mine barn som da var 10 og 11 måtte også forholde seg til at han sette grenser. Jeg og han hadde samkjørte regler og den dagen yngste jenta hans sa til meg at jeg ikke var hennes mor, fikk hun beskjed om at i vårt hus var det våre regler. Vi ga alle barna kjærlighet og grenser. Etter 7 år ble det slutt mellom oss voksne, men hans barn har fortsatt stor plass i hjertet mitt og er velkomne hit når de ønsker. Og det er faktisk ganske ofte.

Anonymkode: 4e96c...73e