Ikke fordommer mot fedre som trener mye(10-15 timer i uka)?

[AnonymBruker]

Så artikkel i Aftenposten om mødre som trener mye(10-15 timer i uka). De blir blant annet møtt med fordommer om de investerer nok tid i rollen som mor og kjæreste.  Det står også at fedre ikke får slike spørsmål. 

https://www.aftenposten.no/sprek/i/kEnvVa/ny-studie-om-moedre-som-trener-ett-funn-bekymrer

Det fikk meg til å lure på om fordommer mot slike fedre er så sjeldent som artikkelen hevder Jeg er nemlig en av de som har fordommer mot fedre som trener mye, gjerne kombinert med å jobbe mye også. Nå konfronterer jeg aldri fedrene, på samme måte som jeg ikke konfronterer mødrene med hva jeg tenker om å trene 15 timer i uka samtidig som man har småbarn. Synes det er frekt å ta å ta opp andres foreldrerolle. Men jeg tenker mitt. Og spesielt siden mange av de jeg kjenner som trener mye også jobber mye. Det virker nesten som de vil gjøre alt annet enn å tilbringe tid med familien sin. 

Selv har jeg en  småbarnsfar på jobben som prioriterer å komme seg på golfbanen før jobb fremfor å spise frokost med ungene sine og levere dem i barnehagen.  Han hevder at golfspillingen gjør han til en bedre far, men jeg tenker mitt. 

Anonymkode: baa87...0f7

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så artikkel i Aftenposten om mødre som trener mye(10-15 timer i uka). De blir blant annet møtt med fordommer om de investerer nok tid i rollen som mor og kjæreste.  Det står også at fedre ikke får slike spørsmål. 

https://www.aftenposten.no/sprek/i/kEnvVa/ny-studie-om-moedre-som-trener-ett-funn-bekymrer

Det fikk meg til å lure på om fordommer mot slike fedre er så sjeldent som artikkelen hevder Jeg er nemlig en av de som har fordommer mot fedre som trener mye, gjerne kombinert med å jobbe mye også. Nå konfronterer jeg aldri fedrene, på samme måte som jeg ikke konfronterer mødrene med hva jeg tenker om å trene 15 timer i uka samtidig som man har småbarn. Synes det er frekt å ta å ta opp andres foreldrerolle. Men jeg tenker mitt. Og spesielt siden mange av de jeg kjenner som trener mye også jobber mye. Det virker nesten som de vil gjøre alt annet enn å tilbringe tid med familien sin. 

Selv har jeg en  småbarnsfar på jobben som prioriterer å komme seg på golfbanen før jobb fremfor å spise frokost med ungene sine og levere dem i barnehagen.  Han hevder at golfspillingen gjør han til en bedre far, men jeg tenker mitt. 

Anonymkode: baa87...0f7

Det er nok mye egoisme som ligger bak de som er enere både i yrkeslivet og i idretten. Samme med kunst og andre frie yrker. For å bli god i noe så må du sette til side andre ting og prioritere deg selv.

Jeg skjønner at det å trene mye ikke er ensbetydende med å være "god" i det du gjør, men det er nok litt samme greia. Du blir rett og slett litt hekta.

[umAxa]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Så artikkel i Aftenposten om mødre som trener mye(10-15 timer i uka). De blir blant annet møtt med fordommer om de investerer nok tid i rollen som mor og kjæreste.  Det står også at fedre ikke får slike spørsmål. 

https://www.aftenposten.no/sprek/i/kEnvVa/ny-studie-om-moedre-som-trener-ett-funn-bekymrer

Det fikk meg til å lure på om fordommer mot slike fedre er så sjeldent som artikkelen hevder Jeg er nemlig en av de som har fordommer mot fedre som trener mye, gjerne kombinert med å jobbe mye også. Nå konfronterer jeg aldri fedrene, på samme måte som jeg ikke konfronterer mødrene med hva jeg tenker om å trene 15 timer i uka samtidig som man har småbarn. Synes det er frekt å ta å ta opp andres foreldrerolle. Men jeg tenker mitt. Og spesielt siden mange av de jeg kjenner som trener mye også jobber mye. Det virker nesten som de vil gjøre alt annet enn å tilbringe tid med familien sin. 

Selv har jeg en  småbarnsfar på jobben som prioriterer å komme seg på golfbanen før jobb fremfor å spise frokost med ungene sine og levere dem i barnehagen.  Han hevder at golfspillingen gjør han til en bedre far, men jeg tenker mitt. 

Anonymkode: baa87...0f7

Tenker man litt på det så er det enormt mye disiplin, organisering og prioritering av rutiner som må ligge bak å ha fornuftig tid til familieliv og personlig trening. Barn er mottakelig for familiens kultur og lærer i samme slengen hvor mye man kan oppnå om man bare planlegger og følger opp.

Mistenker at de som kaster disse fordommene rundt gjør det fordi de møter seg selv i speilet og ikke liker det de ser, og videre føler seg underlegne fordi de er i samme familie situasjon som dem, med unntak av at de makter ikke å trene. For å gi seg selv noen feel-good-poeng er det lettere å bruke moral som et våpen med såkalte bekymringsmeldinger:  "tenk på barna som må leve med foreldre som er borte hele tiden!! Se på meg som alltid er med barna!"

Endret 29. desember 2023 av umAxa

[AnonymBruker]

Jeg har fire vennepar hvor begge to nok bruker den tiden på trening hver uke. Alle tre parene har alle 2-3 barn hver.

Felles er at trening og fysisk aktivitet er en livsstil for dem. Felles er også at alle har høy utdanning.

Alle er i fulle jobber. 

Felles for dem alle er også at foreldrenes trening ikke skal gå utover tiden med barna. Felles er at alle disse parene er veldig opptatt av å følge opp barna og ha tid til barna, ikke bare følge til/fra aktiviteter barna har, men også mer uformell omgang i hverdagen.

Felles er at de har valgt å være veldig nøye på prioriteringene sine. Da barna var helt små vekslet foreldrene på å trene før barna stod opp, annen hver dag i ukedagene, ev. på helg om de da ikke hadde andre planer. Den som ikke trente på morgen trente da gjerne før henting av barn, eller etter leggetid. De har alltid prioritert å spise ordentlige måltider sammen.

Jeg har av og til lurt på om disse parene har noen ekstra timer i døgnet sammenlignet med resten av oss Men de er bare veldig flinke til å prioritere det de mener er viktig i livet, ungene er harmoniske og glade og sunne barn som har lært å like fysisk aktivitet like mye som foreldrene, barna gjør det bra på skolen, har gode venner.

Alle parene har hatt sine utfordringer, som alle har, men aldri noe veldig alvorlig, når de har hatt det har de vært gode til å snakke sammen om det og tilpasse seg. Det at de har hatt så bevisste forhold til at begge vil prioritere barna, forholdet og familien og fysisk aktivitet, så har de alltid greid å finne løsninger som har fungert.

Av alle par jeg kjenner tror jeg disse fire - som er de som er aller mest aktive - er de som er/har vært mest tilstedeværende for sine barn i barnas liv. De er så tilstede i øyeblikket, de takler mer fordi de er fysisk sterke, de kan bli slitne og ha dårlige perioder innimellom, men da justerer de slik at de henter seg inn igjen, både fysisk og mentalt. Felles for parene er også at de alle er oppriktig veldig lykkelige sammen og har vært det i mange år.

Alt det sagt, så har jeg inntrykk av at disse parene ikke er helt normalen Jeg vet også om par hvor en av partene tydelig har en egotripp med all egenprioritering og egentrening (eller hobbyer, eller for mye jobbing). I de tilfellene tenker jeg "fordommene" man kan ha egentlig er uttrykk for legitim kritikk av foreldre som prioriterer seg selv foran både egne barn, forhold og familie.

Men, ulike par kan ha løsninger for sitt samliv og familie som fungerer bra for dem, men som ville vært utenkelig eller dysfunksjonelt for andre. Jeg tror f.eks. ikke alle kan ha et slikt treningsopplegg som de fire venneparene mine har.

Anonymkode: f6dbb...9ae

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at mannen min og jeg får mye rare spørsmål fordi vi har gjort mye annerledes enn «normen». Vi delte permisjonen 50/50 fra barnet var 4 mnd. Du aner ikke hvor mange spørsmål jeg fikk «Hvor er barnet når du er på jobb? 🤯». Men så spurte mange mannen min «Hvordan er du med babyen? Far kan jo ikke gjøre noe for barnet før det er minst et halvt år til ett år» fordi han valgte ha lang permisjon. Når det kommer til egentid, som trening, så opplever jeg mer fordommer enn han, men, jeg føler at mange kvinner snakker ned mannen min fordi de har partnere de ikke er fornøyd med også. «Ja, selvfølgelig er han ute på trening igjen… typisk. Sånn var min også.» Forskjellen er at egentid i deres forhold er forbeholdt mannen. Uansett, jeg syns folk er der for og dømme andre uansett hva de velger, med mindre det er akkurat slik de så for seg og valgte for sin familie. Og jeg har bare lært at kvinner er kvinner verst i disse tilfellene. 

Anonymkode: a19b5...77a

[punkyB]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

 

Av alle par jeg kjenner tror jeg disse fire - som er de som er aller mest aktive - er de som er/har vært mest tilstedeværende for sine barn i barnas liv. De er så tilstede i øyeblikket, de takler mer fordi de er fysisk sterke, de kan bli slitne og ha dårlige perioder innimellom, men da justerer de slik at de henter seg inn igjen, både fysisk og mentalt. Felles for parene er også at de alle er oppriktig veldig lykkelige sammen og har vært det i mange år.

 

Anonymkode: f6dbb...9ae

Dette er veldig viktig tror jeg - de som er fysisk sterke blir også mentalt sterkere - OG er istand til å takle livet bedre. Er man i form orker man jo mer . De som bruker mye tid på trening prioriterer kanskje bort litt dill-dall som andre driver med. 

 

Tror jo at mange er skeptiske til kvinner som trener mye mens når menn gjør det så er det mye mer akseptert. Skal det fungere at begge trener er man jo avhengig av at begge to stiller opp ellers i familielivet med barn,husarbeid++ 

[Kattugla]

fru Alving skrev (1 time siden):

Det er nok mye egoisme som ligger bak de som er enere både i yrkeslivet og i idretten. Samme med kunst og andre frie yrker. For å bli god i noe så må du sette til side andre ting og prioritere deg selv.

Jeg skjønner at det å trene mye ikke er ensbetydende med å være "god" i det du gjør, men det er nok litt samme greia. Du blir rett og slett litt hekta.

Enig, familieliv er nok ikke «drømmelivet» for alle. Jeg leste en bok om Håkon Bleken og det ble fremstilt som at han hadde ofret så mye for kunsten; famile, barn etc.. Jeg tenkte bare herregud, tror ikke det handler så mye om at han har ofret noe, men at han har valgt å leve akkurat det livet han ønsket seg! 

[fru Alving]

Kattugla skrev (1 minutt siden):

Enig, familieliv er nok ikke «drømmelivet» for alle. Jeg leste en bok om Håkon Bleken og det ble fremstilt som at han hadde ofret så mye for kunsten; famile, barn etc.. Jeg tenkte bare herregud, tror ikke det handler så mye om at han har ofret noe, men at han har valgt å leve akkurat det livet han ønsket seg! 

Det er mange kunstnere som er svært egoistiske, det ligger litt i sakens natur at du må isolere deg, prioritere deg selv og egne prosjekter og vende deg litt innover. En stor kunstner trenger noen rundt som kan beundre og støtte vedkommende. Ofte blir folk som er enere på sitt felt tiltrukket av andre som og er det, men slike forhold har ikke det beste utgangspunktet.

[AnonymBruker]

Opplever at menn blir mindre dømt for det ja. 

Anonymkode: b6652...9ec

[AnonymBruker]

Jøss. Dette er en ny verden for min del.

Både jeg og mine kone trener mye. Kan aldri huske å ha fått noen kommentarer om det, bort sett i fra positive av typen «så flinke dere er til å få til det dere ønsker» etc.

Jeg trener fast på kveld, etter at unga er i seng. Kan ikke se hvordan det går utover mine barn. Utover det, så trener jeg noen ganger på formiddagen før jeg jobber sene skift. Noen ganger etter de sene skiftene.

Kona mi har en del treningstid i arbeidstiden sin, eller trener på vei hjem fra jobb. Jeg lager da middag når jeg kommer hjem, så spiser vi samlet som familie når hun kommer fra jobb/trening. 
 

Jeg har vanskelig å se hvordan dette har en negativ innvirkning på livet vårt.

Anonymkode: f4558...4eb

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jøss. Dette er en ny verden for min del.

Både jeg og mine kone trener mye. Kan aldri huske å ha fått noen kommentarer om det, bort sett i fra positive av typen «så flinke dere er til å få til det dere ønsker» etc.

Jeg trener fast på kveld, etter at unga er i seng. Kan ikke se hvordan det går utover mine barn. Utover det, så trener jeg noen ganger på formiddagen før jeg jobber sene skift. Noen ganger etter de sene skiftene.

Kona mi har en del treningstid i arbeidstiden sin, eller trener på vei hjem fra jobb. Jeg lager da middag når jeg kommer hjem, så spiser vi samlet som familie når hun kommer fra jobb/trening. 
 

Jeg har vanskelig å se hvordan dette har en negativ innvirkning på livet vårt.

Anonymkode: f4558...4eb

Å ha egentid som foreldre er stort fy-fy i dagens samfunn har jeg skjønt! Man skal tilbringe hvert våkne øyeblikk i huset med barna, selv om de sover  

Anonymkode: a19b5...77a

[AnonymBruker]

For noen småbarnsfedre er faktisk idretten jobben deres. Men en veldig god norsk skiskytter droppet flere stevner og høydetrening nettopp for å være hjemme med kone og dere nyfødte barn nr 2.

Anonymkode: 5474e...8e1

[velociraptor]

Jeg ser ikke problemet. 14 timer trening i uka er bare to timer per dag, som lett kan gjøres mens små barn sover. Mange par jeg kjenner trener annenhver kveld mens den andre legger barn, og i helgene er det jo lett å få trent noen timer hver mens man fortsatt har de fleste våkne timene sammen med barna.

Man kan også trene annenhver morgen før barna står opp, evt en tar frokost og leverer mens den andre trener.

De fleste som kritiserer de som trener ser på TV et par timer  hver dag….