Ensomhet rundt jul og andre helligdager....

[AnonymBruker]

JEg er heldig at jeg har en fin familie, datter og mann, men alikevel føler jeg meg utrolig ensom i disse dagene.
 

Det er hovedsakelig kun oss tre sammen nesten hele tida. Jeg har kun "kjennskaper" ingen "venner", sliter med sosial angst mens mannen er usosial og trives best i egen selskap. Dattera har sine venner og er nå i en alder av å være på rommet sitt. 

 

Føler hver jævla ferie at vi har ingen rundt oss. Vi går ikke på hytta, ikke ha store venne julemiddag med 20stk, ingen besøk, osv. Kun hjemme og "kos".

 

Vi har jo familien hans (familien min bor utenlands) og har god kontakt med hans bror og min svigermor. Mannen min er ikke så tilknyttet store bror og store bror har det fult med famile/venner/barn/hytta/jobb, de har planer flere måneders i forveien. Svigermor er nå i sine gode dager og orker svært lite og er likt sønnen, trives i eget selskap.

Selv om jeg har den svigerfamilien og mitt eget så føler jeg meg ofte som de folk snakker om på tv, de som ikke har noen i det hele tatt. Jeg synes at jeg passer best på de julemiddager som er tilberedt for de som ikke har annet sted å gå til, de som er ensomme, uten noen netverk selv om jeg vet jeg er ikke i den rekka.

 

Føler meg mellom to stoler. På en side så har jeg "alt" (hus/jobb/familie/barn) mens på den andre jeg føler jeg har ingen og ingenting. JEg har ingen venner, ingen steder å gå, ingen som trenger meg utenom familie. Vennemiddag? Vet ikke hva det er. Utflukt med flere stykker? Nada. 

 

Mens jeg prøver å finne ulike tiltak for å komme i kontakt med folk er jeg, noen ganger, så desperat at jeg vurderer å begynne å gå på kirke. Ikke fordi jeg er religiøs (det har jeg aldri vært) men fordi jeg tenker at "de skal være åpne for alle" og da kan de ikke ekskludere meg/oss. Noen ganger tenker at jeg burde oppsøke steder for vanskeligstilte fordi jeg føler at jeg har "ingenting" selv om realiteten er helt annet. 

 Føler også at jeg er utakknemlig for det jeg har men uff, det er så jævla komplisert! 
Dagens utblåsning.  

 

Anonymkode: b8cb7...6a5

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har det ganske likt som deg. Har noen venner, men ingen som prioriterer meg i ferier, bursdag og slik. Og det som gjør det ekstra sårt, er at når man først er sammen med noen, så sitter de og ramser opp alt de har gjort med sine folk. Da føler man seg ekstra mislykket. Har forsøkt sånne ting som det foreslås her inne. Invitere naboen på kaffe f.eks. Bli med i en fritidsaktivitet. Men det hjelper jo ikke det heller. Folk har visst nok med sine gamle venner🙄

Har ingen gode råd, men vit at du ikke er alene om å ha det sånn.

Sender deg en god klem

Anonymkode: 049ea...9a1