AnonymBruker Skrevet 28. desember 2023 #1 Skrevet 28. desember 2023 Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til min far. Faren min har alltid slitt psykisk med aggresjon, som har gått utover meg. Selv om det startet i tidlig barndom eskalerte det helt i ungdomstida, da jeg også ble en rappkjeftet ungdom som turte å si imot han. Selv om han har slått meg, har den psykiske volden alltid vært verst, alle de stygge tingene han har kalt meg og truslene om å banke livskiten ut av meg og at han skulle ønske jeg ikke hadde blitt født osv. Og etter en slik konfrontasjon kunne han ignorere meg i ukesvis, selv da jeg fortsatt bodde hjemme. Min mor er helt fantastisk og har alltid gjort alt for meg, bortsett fra å gjøre noe med disse angrepene. Det har som regel blitt bagatellisert og ofte har jeg fått beskjed om at jeg ikke burde ha motsvart han, som om det hele var min feil. På tross av dette har jeg klart å få et godt forhold til de, og når ting er bra så har vi det veldig gøy sammen. Og jeg opplevde han i flere år som roligere. Helt frem til de siste årene. Denne jula eskalerte det igjen, for tredje gang foran min to år gamle sønn. Vi havnet i en diskusjon som plutselig endte opp med at han helt i harnisk stod over meg og kjeftet og skreik de styggeste ting til meg og ropte "skal jeg slå deg eller?!" flere ganger. Samboeren min var også der og opplevde dette for første gang og var helt paralysert. Og nok en gang gjorde moren min ingenting. Det hele endte med at vi rasket sammen alle tingene våre og dro derifra uten et ord. Hele livet har dette vært en hemmelighet jeg har båret på, kun samboeren min har fått høre (og nå) oppleve det og det føles på en måte deilig. Og med et barn på to år som snart kommer til å forstå alle disse ordene og handlingene så føles det godt å kunne stå opp for han, ved å fjerne meg fra min far. Men jeg har det så tungt nå, har ikke hørt noe fra noen av de siden vi dro for noen dager siden. Jeg føler jeg må bryte helt med han, men synes det er tungt å stå i. Anonymkode: 8362b...38f 1
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2023 #2 Skrevet 28. desember 2023 Min far er ikke halvparten så ille som din, likevel har jeg brutt med ham. Hver kontakt med ham gjorde meg nervøs og engstelig, og jeg er for gammel (40'ish) til å holde på folk i livet som ikke gir meg noe positivt. Hvor lenge skal man la seg behandle dårlig? Anonymkode: dcab2...7d7
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2023 #3 Skrevet 28. desember 2023 Du trenger ikke demonstrere og kutte kontakten. Men hold avstand fra han, og ha kontakt når det passer deg. Ha mindre kontakt, og beskytt deg selv. Veldig bra samboeren din såg dette, da kan de ikke bare si at du er vanskelig, misforstår eller overdriver. Helt forferdelig at foreldre kan behandle sine voksne døtre på den måten. Hvordan er han mot din mor? Anonymkode: c8579...9ad
visp Skrevet 28. desember 2023 #4 Skrevet 28. desember 2023 Ja, dette var en grusom opplevelse. Jeg syns du skal gi deg tid til å tenke gjennom, men ville ikke utsette toåringen min for dette lengre, så uansett hva du finner ut av, så bør dere unngå slike ting som jul, ferie etc. Fikk veldig vondt av deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå