Når har man mistet kontroll over angsten?

[AnonymBruker]

Hva er tegnene på at det har gått for langt og ser man det selv? 

Anonymkode: e795c...439

[AnonymBruker]

Man må tørre å "miste kontroll" for at det skal bli bedre. Anerkjenn at "nå har jeg angst, ok, så har jeg det, det er ikke farlig, ingenting annet å gjøre enn å vente til det går over". 

Andre vil sikkert si terapi, medisiner, avspenningsteknikker...whatever, men hos så var rett og slett en kroppslig aksept for angsten det som gjorde at det omsider brant ut hos meg. 

Nå vil sikkert folk si at "du hadde ikke ekte angst". Men det var helt grusomt i 2 år. Helt invalidiserende. Hjalp ikke å prate det bort. Men det hjalp å akseptere det. 

Anonymkode: 61600...646

[AnonymBruker]

Når jeg mister kontroll over angsten gråter jeg nesten hele døgnet, er kvalm, greier ikke spise, sliter med å sove. Veldig lett å kjenne igjen.

Anonymkode: 43684...27d

[Pringle]

Parafraserer innlegg nr 2 - man "mister kontroll over angsten" i det øyeblikket man prøver å kontrollere den.

[Stoltskeiv]

Pringle skrev (9 timer siden):

Parafraserer innlegg nr 2 - man "mister kontroll over angsten" i det øyeblikket man prøver å kontrollere den.

Dette! 

Jeg trodde selv angsten forsvant. Helt til jeg ble konfrontert med hvorfor jeg følte jeg fikk det bedre. Det er fordi jeg prøver å kontrollere angsten ved ritualer jeg lager meg. Jeg har i tillegg OCD. Så vasker jeg henda en gang til, så vil ting ordne seg og jeg "nøytraliserer" tankene mine. Da vil ikke noe fært skje. Jeg kontrollerer det med blant annet mat. Unngår mat jeg ser på som usunt/trussel fordi det fører til kreft. Jeg visste ikke selv før nylig at dette handler om angsten min. Det har blitt så diffust, og det ligger liksom i ryggmargen min. 

Jeg sa til en samtalepartner før jul at jeg føler jeg får det bedre. Men da jeg nevnte mine ritualer og OCD, så forklarte hun hvorfor jeg føler meg bedre. Jeg klarte ikke helt se det selv, og vet egentlig ikke om jeg gjør det fortsatt for å være ærlig. For det viktigste for meg er at jeg føler jeg har det bedre. Men jeg har nok mistet kontrollen, og dette har blitt så iboende i meg. Men om jeg ikke gjør disse tinga, så er det ubehag. Men dette er visst nok et tegn på at jeg enten har mistet kontroll eller er i ferd med å miste den. 
Og jeg vet egentlig ikke om jeg merker det selv, eller om jeg bare vet det fordi noen har fortalt meg. Jeg klarer ikke helt vite forskjellen her. 

[AnonymBruker]

Ser at jeg tolket innlegget litt annerledes enn andre. Tenkte at TS mente å miste kontroll som i å komme utenfor toleransevinduet. Jeg tenker fremdeles at denne tolkningen gir mest mening i og med at hun spør om tegn (symptomer?) på at man har mistet kontrollen.

Anonymkode: 43684...27d

[AnonymBruker]

Når angsten tar over livet. Jeg merker at jeg er lite tilstede med barna. Vil helst være i fred med mine tanker. Blir fort irritert. Kroppen i høyspenn. 

Jeg må distrahere meg med tv og mobil. Stillhet er drepen da går tankene amok. 

Men aller verst er ikke-tilstedeværelse...

Anonymkode: 8eb61...8ea