Historiefaget i 23/5 regelen (generell studiekompentanse)

[AnonymBruker]

Jeg er i starten av 30årene og uføretrygdet. Ble syk som ungdom, og har takket være nye medisiner blitt ganske god de siste to årene. Nå vil jeg studere!

Har gått første året på vgs 2 ganger (media og stud.spes). Mangler dermed kun historie for å kunne få generell studiekompentanse via 23/5-regelen.

Jeg lærer lett/raskt og har gode karakterer (5-6 i de aller fleste fag). Tenker at det ikke er vits i å bruke tid/penger på skole, når jeg lærer like lett av å lese skolebøker.

Men jeg lurer på om noen har erfaring med å gå opp til privatisteksamen i historie ved å kun lese de to skolebøkene «historie vg2 og historie vg3». Får man det man trenger av informasjon? Eller vil man mangle kunnskap når man ikke har jobbet med temaene (og brukt flere kilder)?

Anonymkode: 8da83...6cf

[AnonymBruker]

Bør gå greit. Klarer det nok uten bøkene også om du har litt normal kunnskap.

Anonymkode: 98951...e4b

[AnonymBruker]

Da jeg tok historie for noen år tilbake, så tok jeg det som privatist. Man skal kunne om alle revolusjonene og krigene. Kontinentene osv. hva som førte til det ene og det andre. Det er ganske mye. Men man kan finne mye info om dette på studweb. Er vel verdt ett forsøk:-) 

Anonymkode: 05e1a...727

[AnonymBruker]

Tok historie som privatist for et par år siden. Det var et tildels krevende fag med mye lesing. Man har en fordel om man har interesse eller utvikler interesse for faget underveis. Ser at noen over her har skrevet at man klarer det uten bøkene og om man har litt "normal kunnskap" (vet ikke helt hva dette vil si), men det er jeg uenig i. 

Jeg leste minimalt av pensum selv, men det var fordi jeg hadde noen som var veldig historieinteressert som kunne jobbe gjennom kompetansemålene sammen med meg. Skal i teorien holde å lese pensum, men noen sensorer setter ekstra pris på om man viser interesse for faget ved å ta i bruk andre kilder i tillegg. Jeg hørte mye podkast blant annet. "Historier som endret verden" og "Historier som endret Norge" er utrolig spennende og mange episoder er høyst relevant. Sett deg godt inn i læreplanmålene, begynn å lese så tidlig som mulig, og bruk mennesker rundt deg som er historieinteressert til å diskutere faget. 

Du må ha masse lykke til 

Anonymkode: b3fcc...d8f

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Tok historie som privatist for et par år siden. Det var et tildels krevende fag med mye lesing. Man har en fordel om man har interesse eller utvikler interesse for faget underveis. Ser at noen over her har skrevet at man klarer det uten bøkene og om man har litt "normal kunnskap" (vet ikke helt hva dette vil si), men det er jeg uenig i. 

Jeg leste minimalt av pensum selv, men det var fordi jeg hadde noen som var veldig historieinteressert som kunne jobbe gjennom kompetansemålene sammen med meg. Skal i teorien holde å lese pensum, men noen sensorer setter ekstra pris på om man viser interesse for faget ved å ta i bruk andre kilder i tillegg. Jeg hørte mye podkast blant annet. "Historier som endret verden" og "Historier som endret Norge" er utrolig spennende og mange episoder er høyst relevant. Sett deg godt inn i læreplanmålene, begynn å lese så tidlig som mulig, og bruk mennesker rundt deg som er historieinteressert til å diskutere faget. 

Du må ha masse lykke til 

Anonymkode: b3fcc...d8f

 

Takk takk!

Jeg er gift med en mann som er veldig interesert i historie, så jeg har lært mer av å omgås han i 13år enn jeg noen gang lærte på skole. Personlig synes jeg historie i seg selv er greit nok. Interesant med hvordan folk levde før, hvordan ulike samfunn var m.m. Men finner det lite interesant med årstall, navn og den type detaljer. Fortell meg gjerne om hvordan dem levde i ulike land i vikingtiden, men så snart det begynner å handle om spesielle folk og hendeler på konkrete steder og datoer faller jeg av lasset. Men kanskje jeg rett og slett bare må bruke gubben for det han er verdt… Diskutere hvert tema/kapittel med ham, så klarer kanskje han å holde fokuset mitt på plass likevel. 

Ble litt nedfor når jeg fant ut at det er historie jeg mangler. Definitivt det tyngste faget som kunne gjenstått for min del.

På spørsmålsrunden under eksamen, opplevde du at det ble mye spurt om datoer o.l? Eller er det nok å huske «litt om alt» uten å huske årstall og navn?

 

Ts

Anonymkode: 8da83...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

 

Takk takk!

Jeg er gift med en mann som er veldig interesert i historie, så jeg har lært mer av å omgås han i 13år enn jeg noen gang lærte på skole. Personlig synes jeg historie i seg selv er greit nok. Interesant med hvordan folk levde før, hvordan ulike samfunn var m.m. Men finner det lite interesant med årstall, navn og den type detaljer. Fortell meg gjerne om hvordan dem levde i ulike land i vikingtiden, men så snart det begynner å handle om spesielle folk og hendeler på konkrete steder og datoer faller jeg av lasset. Men kanskje jeg rett og slett bare må bruke gubben for det han er verdt… Diskutere hvert tema/kapittel med ham, så klarer kanskje han å holde fokuset mitt på plass likevel. 

Ble litt nedfor når jeg fant ut at det er historie jeg mangler. Definitivt det tyngste faget som kunne gjenstått for min del.

På spørsmålsrunden under eksamen, opplevde du at det ble mye spurt om datoer o.l? Eller er det nok å huske «litt om alt» uten å huske årstall og navn?

 

Ts

Anonymkode: 8da83...6cf

Lenge siden jeg hadde historieeksamen nå, men det var lite fokus på årstall (men noen sentrale må man selvsagt kunne), men på årsak-virkning og de store linjene/sammenhengene. Fikk 6.

Anonymkode: b5c51...40d

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Lenge siden jeg hadde historieeksamen nå, men det var lite fokus på årstall (men noen sentrale må man selvsagt kunne), men på årsak-virkning og de store linjene/sammenhengene. Fikk 6.

Anonymkode: b5c51...40d

Det høres lovende ut! 

Ts

Anonymkode: 8da83...6cf

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg hadde eksamen i historie påbygg i høst (på en nå utgått fagkode, men det går vel i det samme). Det vil si all historie fra jordbruksrevolusjonen fram til ca nåtid. Jeg fikk 5er, men jeg klarte å sette meg selv litt ut på den uforberedte delen, og ble litt "stotrete" i svaret mitt. 6eren hadde vært min hvis det ikke skjedde, fordi jeg visste jo egentlig svarene. Uansett, jeg var redd for å få 4er pga det, men fikk 5er fordi jeg så sammenhenger/kunne trekke linjer. 

Jeg tok faget på egenhånd, altså ingen undervisning. Jeg fokuserte på å kunne svare på kompetansemålene, se årsaker og kunne trekke linjer mellom ulike hendelser i historien, brukte profnick sine youtube-videoer om historie for å få en oversikt og leste i historiebøker (jeg brukte to, en ny og en gammel jeg hadde fra vgs, sikkert litt overkill haha). Hadde jeg gitt meg selv bedre tid, ville jeg ha øvd meg på å snakke om alt mer enn jeg gjorde. Bøkene var Alle tiders historie påbygg (ny) og Historie vg3 (fra 2009). I tillegg kjøpte jeg bøkene Å lykkes med eldre historie og Å lykkes med nyere historie. De gir en grei oversikt over hva som er viktig. 

Ikke sikkert du trenger alt det der. Jeg var litt ustrukturert til å begynne med, og visste ikke helt hva som var viktig eller ei. Høres uansett som det blir greit for deg, siden du sier du lærer raskt Jeg syns det var et gøy fag å lese til da, veldig interessant. Så mye dokumentarer og hørte podcaster om temaer ved siden av lesingen. 

Anonymkode: 90353...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

På spørsmålsrunden under eksamen, opplevde du at det ble mye spurt om datoer o.l? Eller er det nok å huske «litt om alt» uten å huske årstall og navn?

Anonymkode: 8da83...6cf

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Lenge siden jeg hadde historieeksamen nå, men det var lite fokus på årstall (men noen sentrale må man selvsagt kunne), men på årsak-virkning og de store linjene/sammenhengene. Fikk 6.

Anonymkode: b5c51...40d

Opplevde ingen spesiell pirk på årstall eller datoer, men som ab sier her; årsak-virkning og de store linjene er viktig. I tillegg kan det være man blir spurt om situasjoner som pågår i verden nå, og om man kan se disse i sammenheng med historiske hendelser, eller eksempler på hvordan historien ser ut til å gjenta seg selv. 

Anonymkode: b3fcc...d8f

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

 

 

På spørsmålsrunden under eksamen, opplevde du at det ble mye spurt om datoer o.l? Eller er det nok å huske «litt om alt» uten å huske årstall og navn?

 

Ts

Anonymkode: 8da83...6cf

Det var ikke noe spesielt fokus på årstall og datoer. Det viktigste er at du klarer å se sammenhenger, årsaker, konsekvenser, osv. Hva var for eksempel årsakene til første verdenskrig, og hva ble konsekvensene? Hva skjedde i mellomkrigstiden? Hvorfor var det god grobunn for fascisme og nazisme? Hva skjedde i første verdenskrig som gjorde det vanskelig for tyskerne i mellomkrigstiden? 

Dette er bare noen eksempler. Du bør se hovedlinjene, årsaker og konsekvenser for viktige hendelser. Og det gjelder jo alt fra eldre- og nyere historie. Så ja, det er mye. Men som jeg skrev over - det var også ganske gøy å lese til. 

Anonymkode: 90353...506

[AnonymBruker]

Jeg tok historie som privatist for over ti år siden. For meg var det veldig lett da jeg  var/er relativt historieinteressert. Det eneste faget som var lettere var Samfunnslære. Jeg leste bare verdenshistorien og brukte ikke særlig mye tid på å lese eller jobbe med faget. Det jeg har hatt minst interesse for i historien er andre verdenskrig, merkelig nok. Jeg synes krigshistorie er det kjedeligste med historiefaget, men jeg forstår selvfølgelig at deg er relevant. Eksamensoppgaven jeg trakk var: "Fortell om aprildagene i Norge 1940". Det gikk greit selv uten lesing. 

Anonymkode: 373fa...18e

[AnonymBruker]

Tok historie som privatist ifjor. Sensor legger ikke vekt på årstall og navn, men de legger mer fokus på at du ser sammenhengen i mellom tidsperiodene, og utvikling osv.

Feks, hvis du få en oppgave fra læringsplanmålet som sier at du skal redegjøre for revolusjonen i Frankrike, så er det viktig at du redegjøre oppgaven, samtidig som du trekker sammenligninger med den amerikanske revolusjonen og hvordan den inspirerte den franske revolusjonen.

Samtidig kan du si noe om hvordan den franske revolusjonen dannet veien for demokrati osv. Dette er bare eksempler. Du trenger ikke pugget når Napoleon ble født, eller dato revolusjonen brøt ut, men at du skjønner at den var etter den amerikanske og inspirert av den. 

 

Måten jeg fikk 5er på var å redegjøre oppgaven jeg fikk, samtidig som jeg knyttet samfunnsfag elementer i den gitt perioden. 

 

Anbefaler deg å gjøre det samme hvis du skal ta samfunnsfag også, at du knytter historiske elementer inn i samfunnsfag oppgaven du skal redegjøre for. 

Anonymkode: f26df...a7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tok historie som privatist ifjor. Sensor legger ikke vekt på årstall og navn, men de legger mer fokus på at du ser sammenhengen i mellom tidsperiodene, og utvikling osv.

Feks, hvis du få en oppgave fra læringsplanmålet som sier at du skal redegjøre for revolusjonen i Frankrike, så er det viktig at du redegjøre oppgaven, samtidig som du trekker sammenligninger med den amerikanske revolusjonen og hvordan den inspirerte den franske revolusjonen.

Samtidig kan du si noe om hvordan den franske revolusjonen dannet veien for demokrati osv. Dette er bare eksempler. Du trenger ikke pugget når Napoleon ble født, eller dato revolusjonen brøt ut, men at du skjønner at den var etter den amerikanske og inspirert av den. 

 

Måten jeg fikk 5er på var å redegjøre oppgaven jeg fikk, samtidig som jeg knyttet samfunnsfag elementer i den gitt perioden. 

 

Anbefaler deg å gjøre det samme hvis du skal ta samfunnsfag også, at du knytter historiske elementer inn i samfunnsfag oppgaven du skal redegjøre for. 

Anonymkode: f26df...a7f

Du trenger ikke pugget når kong Louis ble født*

Anonymkode: f26df...a7f

[AnonymBruker]

*Men jeg lurer på om noen har erfaring med å gå opp til privatisteksamen i historie ved å kun lese de to skolebøkene «historie vg2 og historie vg3». Får man det man trenger av informasjon? Eller vil man mangle kunnskap når man ikke har jobbet med temaene (og brukt flere kilder)?*

 

Svaret på dette er ja, du trenger ikke mer kilder enn de skolebøkene som dekker læringsplanmålet. 

Anonymkode: f26df...a7f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Tok historie som privatist ifjor. Sensor legger ikke vekt på årstall og navn, men de legger mer fokus på at du ser sammenhengen i mellom tidsperiodene, og utvikling osv.

Feks, hvis du få en oppgave fra læringsplanmålet som sier at du skal redegjøre for revolusjonen i Frankrike, så er det viktig at du redegjøre oppgaven, samtidig som du trekker sammenligninger med den amerikanske revolusjonen og hvordan den inspirerte den franske revolusjonen.

Samtidig kan du si noe om hvordan den franske revolusjonen dannet veien for demokrati osv. Dette er bare eksempler. Du trenger ikke pugget når Napoleon ble født, eller dato revolusjonen brøt ut, men at du skjønner at den var etter den amerikanske og inspirert av den. 

 

Måten jeg fikk 5er på var å redegjøre oppgaven jeg fikk, samtidig som jeg knyttet samfunnsfag elementer i den gitt perioden. 

 

Anbefaler deg å gjøre det samme hvis du skal ta samfunnsfag også, at du knytter historiske elementer inn i samfunnsfag oppgaven du skal redegjøre for. 

Anonymkode: f26df...a7f

Takk for gode svar! Høres ut som dette skal gå greit.

Samfunnsfag har jeg heldigvis!

 

Ts

Anonymkode: 8da83...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det høres lovende ut! 

Ts

Anonymkode: 8da83...6cf

Det fordrer jo at du faktisk kan se (og vise) de sammenhengene, da… Det kommer ikke av seg selv. Jeg ville aktivt benyttet meg av ressurser på nettet som kan hjelpe deg med pensum, ikke bare lest boka. 

Anonymkode: b5c51...40d

[AnonymBruker]

Tok det som da for meg het «Nyere historie» som privatist. Det var én bok, og jeg leste meg opp på en helg, og var visst nok best av de i fylket som gikk opp som privatist. Jeg var interessert i faget, men hadde også god studieteknikk. Leste mest på sammendrag og trakk linjene. 
Blitt nærmere 20 år siden, men husker det som veldig lett fag, noe det jo fort kan være når en interesserer seg. 

Anonymkode: 9a140...a62

[AnonymBruker]

On 12/28/2023 at 10:49 PM, AnonymBruker said:

Jeg er i starten av 30årene og uføretrygdet. Ble syk som ungdom, og har takket være nye medisiner blitt ganske god de siste to årene. Nå vil jeg studere!

Har gått første året på vgs 2 ganger (media og stud.spes). Mangler dermed kun historie for å kunne få generell studiekompentanse via 23/5-regelen.

Jeg lærer lett/raskt og har gode karakterer (5-6 i de aller fleste fag). Tenker at det ikke er vits i å bruke tid/penger på skole, når jeg lærer like lett av å lese skolebøker.

Men jeg lurer på om noen har erfaring med å gå opp til privatisteksamen i historie ved å kun lese de to skolebøkene «historie vg2 og historie vg3». Får man det man trenger av informasjon? Eller vil man mangle kunnskap når man ikke har jobbet med temaene (og brukt flere kilder)?

Anonymkode: 8da83...6cf

Jeg fikk en enkel sekser i historie da jeg var rundt 30 (23/5 her og). Jeg er mulig over snittet interessert i historie, men jeg tror de fleste som har levd noen år enkelt får god karakter i faget - selv uten pensum. Når du i tillegg har pensumbøkene, så går det nok veldig fint!

Anonymkode: 4e5c4...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2023 den 23.50):

Da jeg tok historie for noen år tilbake, så tok jeg det som privatist. Man skal kunne om alle revolusjonene og krigene. Kontinentene osv. hva som førte til det ene og det andre. Det er ganske mye. Men man kan finne mye info om dette på studweb. Er vel verdt ett forsøk:-) 

Anonymkode: 05e1a...727

Det har skjedd ganske store endringer i historie-faget etter fagfornyelsen (2020), den nye læreplanen ble innført i 2021. Så erfaringer eldre enn det er helt verdiløse. Læreplanen er blitt veldig åpen, og det er ikke nok å pugge faktakunnskap. Det er enda mer vekt på evne til drøfting og diskusjon enn det var i tidligere læreplaner. Du kan se et eksempel på vurderingskriterier her.

Det er også litt meningsløst å snakke om "de to bøkene", det finnes flere læreverk laget for historie VG2/VG3, og du kan fint bruke en av de som dekker alt i én bok, men det finnes også flere læreverk med to bøker. Jeg (som lektor) synes Rett på historie er best, men jeg pleier å supplere med andre ressurser. Alle tiders historie er også fin. Du trenger for øvrig ikke kjøpe bok i det hele tatt, du kan jobbe deg gjennom ressursene til NDLA. 

Studieweb og lignende sider bør du holde deg veldig langt unna. Det er ikke kvalitetssikret på noen som helst måte. 

Anonymkode: 9312b...c8a