Skrive følelsene mine, å «la» dattera mi sniklese? For å få ut hva jeg føler

[AnonymBruker]

Hei

Mye har skjedd i livet vårt og jeg sliter med å få ut følelsene mine ang. familiesituasjonen. Jeg har en datter på 15 som nekter å høre min side av saken, og har tatt fullstendig parti med farens familie. Kan ikke gå inn på hva som ligger bak annet enn at jeg har slitt ekstremt mye etter at jeg kom ut av et psykisk voldelig forhold og faren er i fengsel pga pengesvindel mot meg. Siden farsfamilien er ekstremt sinte på meg og nekter å tro min sak, har datter tatt dems parti og bor stort sett hos farmoren. 
Jeg orker ikke prøve å prate mer med henne om det, jeg gjør det koselig når hun er innom av og til , men hun er ikke mottakelig for min side av saken og jeg blir den store stygge ulven. Jeg har lyst å få ut det jeg føler på, jeg bærer ikke nag til datter - for farsfamilien er veldig overbevisende og jeg kan ikke klandre henne for å tro på de. Men jeg tenkte å skrive ned min historie å la henne få lese den, legge den en plass hun kan se også håpe at hun leser og får innblikk i min historie. Men er dette også manipulerende? Eller må jeg bare vente til hun blir eldre og kanskje da åpner seg for å høre mitt…

K35

Anonymkode: e0c89...6a8

[AnonymBruker]

Det synes jeg du skal gjøre, du må nesten bare kjempe på videre for datteren din, tenker jeg. En veldig trist historie, jeg håper du har god støtte i folk rundt deg! Du er ikke manipulerende når du formidler historien ærlig, fra din side. 

Anonymkode: e193d...296

[AnonymBruker]

Ja, det er jævlig manipulerende og dårlig gjort! 

Anonymkode: 32ab4...59c

[AnonymBruker]

Vi mødre har dessverre en tendens til å bli den store stygge ulven, mest sannsynlig fordi fedre ofte er konfliktskye og vi må ta de vanskelige kampene..

Anonymkode: 46a53...b67

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei

Mye har skjedd i livet vårt og jeg sliter med å få ut følelsene mine ang. familiesituasjonen. Jeg har en datter på 15 som nekter å høre min side av saken, og har tatt fullstendig parti med farens familie. Kan ikke gå inn på hva som ligger bak annet enn at jeg har slitt ekstremt mye etter at jeg kom ut av et psykisk voldelig forhold og faren er i fengsel pga pengesvindel mot meg. Siden farsfamilien er ekstremt sinte på meg og nekter å tro min sak, har datter tatt dems parti og bor stort sett hos farmoren. 
Jeg orker ikke prøve å prate mer med henne om det, jeg gjør det koselig når hun er innom av og til , men hun er ikke mottakelig for min side av saken og jeg blir den store stygge ulven. Jeg har lyst å få ut det jeg føler på, jeg bærer ikke nag til datter - for farsfamilien er veldig overbevisende og jeg kan ikke klandre henne for å tro på de. Men jeg tenkte å skrive ned min historie å la henne få lese den, legge den en plass hun kan se også håpe at hun leser og får innblikk i min historie. Men er dette også manipulerende? Eller må jeg bare vente til hun blir eldre og kanskje da åpner seg for å høre mitt…

K35

Anonymkode: e0c89...6a8

Best å rådeføre deg med familievernkontoret eller barnevernet ang dette tenker jeg. 

Tenker også at dine følelser ikke hører hjemme ang situasjoner der ditt barn har blitt påvirket av dette. Kun hva dine handlinger og valg har noe å si ang din relasjon med barnet. Hvordan du skal få reparert deres relasjon tenker jeg er vanskelig å få gjort uten kyndig hjelp. Er lov å spørre om hjelp 💓

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hei

Mye har skjedd i livet vårt og jeg sliter med å få ut følelsene mine ang. familiesituasjonen. Jeg har en datter på 15 som nekter å høre min side av saken, og har tatt fullstendig parti med farens familie. Kan ikke gå inn på hva som ligger bak annet enn at jeg har slitt ekstremt mye etter at jeg kom ut av et psykisk voldelig forhold og faren er i fengsel pga pengesvindel mot meg. Siden farsfamilien er ekstremt sinte på meg og nekter å tro min sak, har datter tatt dems parti og bor stort sett hos farmoren. 
Jeg orker ikke prøve å prate mer med henne om det, jeg gjør det koselig når hun er innom av og til , men hun er ikke mottakelig for min side av saken og jeg blir den store stygge ulven. Jeg har lyst å få ut det jeg føler på, jeg bærer ikke nag til datter - for farsfamilien er veldig overbevisende og jeg kan ikke klandre henne for å tro på de. Men jeg tenkte å skrive ned min historie å la henne få lese den, legge den en plass hun kan se også håpe at hun leser og får innblikk i min historie. Men er dette også manipulerende? Eller må jeg bare vente til hun blir eldre og kanskje da åpner seg for å høre mitt…

K35

Anonymkode: e0c89...6a8

Jo mer du presser på jo mer skyver du hun bort fra deg. Å legge en lapp for at hun skal «snik lese» blir fort gjennomskuet.

Er en quote som går slik: Det er bedre å la folk tror du er en idiot, enn og åpne munnen og bevise det.

Det og skal gi råd eller tips uten å kjenne hele saken og alle sider er umulig, men på et generelt grunnlag ville jeg rådet deg til å la det ligge

Endret 28. desember 2023 av Kanino

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (1 minutt siden):

Best å rådeføre deg med familievernkontoret eller barnevernet ang dette tenker jeg. 

Tenker også at dine følelser ikke hører hjemme ang situasjoner der ditt barn har blitt påvirket av dette. Kun hva dine handlinger og valg har noe å si ang din relasjon med barnet. Hvordan du skal få reparert deres relasjon tenker jeg er vanskelig å få gjort uten kyndig hjelp. Er lov å spørre om hjelp 💓

Enig i dette! ❤️

Hvis du skriver det ned og lar det ligge tilgjengelig så risikerer du at så manipulerende personer som din eks og hans familie åpenbart er kan greie å vri det til noe helt annet enn hva du faktisk skriver, og det kan bli brukt mot deg, eller for at din datter ikke bør ha kontakt med deg. Så ikke gjør noe slikt uten at du først har rådført deg hos fagfolk, ts.

Anonymkode: 30776...a09

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Vi mødre har dessverre en tendens til å bli den store stygge ulven, mest sannsynlig fordi fedre ofte er konfliktskye og vi må ta de vanskelige kampene..

Anonymkode: 46a53...b67

For noe forbanna tull. Det er fedrene som stort sett blir den store stygge ulven uten rettigheter

Endret 28. desember 2023 av Kanino

[Kaisada]

For all del, N E I ! Ikke skriv noe som hun «tilfeldigvis» hviler øynene på. Hun blir ikke mer åpen for din versjon ene og alene pga skriftlig format. 
vent til hun blir eldre. Men støtt henne i det helvete hun befinner seg i, ved å være mellommann og bufferen i familien.

sannheten kommer frem til slutt. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg har latt henne velge helt selv og «støttet» henne i det. Har ikke vært sint eller skuffet på henne - egentlig fordi jeg ikke har hatt energi til det. Men sagt at hun alltid er velkommen hit noe hun benytter seg av innimellom. Er kanskje mest for min egen del jeg ønsket dette, men med nærmere ettertanke er vel det egentlig egoistisk. Hun blir jo mer dratt mellom to gårder da og kanskje er det mer ødeleggene. Jeg har sagt jeg elsker henne, og hun er en flott jente som står for sine egne meninger. Tiden er kanskje ikke inne for dette nå. Er veldig spent på hvordan det blir når faren slipper ut - men hun får velge da også. Og jeg har sagt at hun selvfølgelig får ha kontakt med han og være hos han - for jeg vet at han aldri vil gjøre noe annet med henne enn å prøve å manipulere henne mer. Men det får jeg ikke gjort noe med. 

Anonymkode: e0c89...6a8

[AnonymBruker]

Skriv heller et brev. Jeg synes det er manipulerende å legge fram noe hun skal dniklese. Er hun veloppdragen rører hun uansett ikke andres papirer.

Anonymkode: 0289d...335

[AnonymBruker]

Å være mor er også å legge vekk egne følelser og se situasjonen fra et annet perspektiv. Hva vil brever medføre? Mer fortvilelse, smerte og forvirring for et barn som allerede er i en vanskelig situasjon. Hun har mistet sin trygghet i denne situasjonen; hun føler nok hun har mistet både far og mor. Ta et steg tilbake, vær der når hun ønsker, ikke snakk negativt om noen i familien og fokuser på forholdet deres. 

Anonymkode: 7be3d...835

[AnonymBruker]

Her må du snakke med familievernkontoret. Du har omsorgen for jenta, og du bestemmer hvor hun skal bo. 
Det er ikke greit at noen av dere forer jenta med dritt den andre har gjort. 
hun står mellom barken og veden

Anonymkode: 097d0...ffa

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Her må du snakke med familievernkontoret. Du har omsorgen for jenta, og du bestemmer hvor hun skal bo. 
Det er ikke greit at noen av dere forer jenta med dritt den andre har gjort. 
hun står mellom barken og veden

Anonymkode: 097d0...ffa

Hvor står det at TS har omsorg for jenta ? Og etter 13 år(?) skal barnet bli hørt. Så om ho ikke vil bo med mor så skal det tas hensyn til

Endret 28. desember 2023 av Kanino

[AnonymBruker]

Kanino skrev (2 minutter siden):

Hvor står det at TS har omsorg for jenta ? Og etter 13 år(?) skal barnet bli hørt. Så om hu ikke vil bo med mor så skal det tas hensyn til

Naturlig antagelse at mor har omsorg siden far er i fengsel. Barn over 13 skal bli hørt når det gjelder hvilken forelder hun ønsker å bo hos, men det betyr ikke at 15 åringer står fritt til å flytte til besteforeldre. Mine hadde ikke fått lov 

Anonymkode: 0289d...335

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Naturlig antagelse at mor har omsorg siden far er i fengsel. Barn over 13 skal bli hørt når det gjelder hvilken forelder hun ønsker å bo hos, men det betyr ikke at 15 åringer står fritt til å flytte til besteforeldre. Mine hadde ikke fått lov 

Anonymkode: 0289d...335

Og det kan fult mulig vær at barnet bor hos besteforeldrene. 
 

Hva du måtte mene om dette var i en rettssak tror jeg er revnende likegyldig for en dommer. Er barnets stemme som skal bli vektlagt enten mor vil eller ei ☺️

[AnonymBruker]

Kanino skrev (2 timer siden):

Og det kan fult mulig vær at barnet bor hos besteforeldrene. 
 

Hva du måtte mene om dette var i en rettssak tror jeg er revnende likegyldig for en dommer. Er barnets stemme som skal bli vektlagt enten mor vil eller ei ☺️

Det er ikke slik at alle barn kan be om en rettsak for å slippe å bo hos foreldrene sine. At barns stemme skal bli vektlagt betyr heller ikke at de får sine ønsker oppfylt. Så jo, våre barn hadde ikke fått flytte.

Uansett, tråden handler ikke om våre barn. Min kommentar var at det er naturlig at mor har omsorg for barnet, alene eller sammen med far. Hvis hun hadde frasagt seg omsorgen eller mistet den hadde hun sikkert skrevet det i hi. Hvor barnet har bosted er noe annet enn hvem som har omsorgen. 

Anonymkode: 0289d...335

[AnonymBruker]

Du skaper bare mer uro med noe sånt. En tenåring er uansett programmert til at "Mamma er dust og skjønner ingenting", så hun er neppe veldig mottakelig for din side enda. Overøs henne med kjærlighet, og ta tiden til hjelp. Jeg antar da at hun har det greit hos besteforeldrene?

Anonymkode: afbd1...2e1

[AnonymBruker]

For en bedriten situasjon. Jeg skjønner hvorfor du har lyst. Dette er vanskelig, men jeg hadde prøvd å slutte å snakke om alt som har skjedd. Det virker jo som om det bare skaper avstand. Din datter vil kanskje ikke tro på deg helt først, hun kommer nok til å vente på at du skal snakke om det. Det jeg ville gjort nå var å bare være tilgjengelig for datteren din, ikke noe mas, men være lyttende. Vise datteren din med handlinger at du er glad i henne og er der for henne. Ikke stille spørsmål om far, situasjonen der og familien, det vil hun ta som graving. Invitere henne med på shopping, café, kino, hjem for å se film og spise pizza, fikse negler. Og bare spørre hvordan dagen har vært, hvordan det går på skolen (uten å snakke om deg, far eller fars familie). 

Er ikke sikkert din datter er fornøyd med situasjonen heller, men at hun føler det som vanskelig at du hele tiden skal fortelle din side av saken. 

Jeg vet at dette er vanskelig, men jeg tror det er lurt. 

Jeg har en mor som alltid skal forklare og bortforklare. Jeg er utrolig glad i min mor, men jeg orker faktisk ikke alt det, så da tar jeg heller avstand. Det har tatt litt tid for henne å forstå at jeg faktisk ikke ønsker alle mulige forklaringer og slikt om min far. Jeg bryr meg ikke om min far, er mer glad i mamma, sånn egentlig. Men likevel vil jeg ikke være i midten av det der, det er deres greie. 

Anonymkode: 4eb0b...812

[Kattugla]

Jeg ville ikke gjort det. Det høres ut som din datter har nok å hanskes med ift sine egne følelser om hun ikke forventes å “ta ansvar” for dine følelser også. Jeg skjønner at det ikke er ment slik fra din side, men hun kommer sannsynligvis til med å oppleve det slik. Det er bedre å gi henne den tiden hun trenger til å modnes og da vil hun forhåpentligvis også bli bedre rustet til å forstå at det er ikke din skyld at pappa havnet i fengsel og at de som skriker høyest (pappa og hans familie) er ikke alltid de som har rett. Og hun vil verdsette at du ikke stilte henne i ytterligere lojalitetskonflikt.