Hva feiler det meg egentlig? Er irritabel, blir lett stresset og psyket ut av små ting.

[AnonymBruker]

Man skal vel kanskje ikke spekulere i diagnoser her, men noe er ikke helt normalt. Jeg blir ekstremt fort stresset i topplokket, og vet ikke om det har med angst å gjøre. Sosial angst har jeg til en viss grad. Men møter utfordringer på andre ting enn bare det sosiale også.

F.eks sosialt når vi har jobbmøter, så låser det seg helt i topplokket mitt når vi diskuterer saker. Det er som om jeg nesten forsvinner litt mentalt og tenker på andre ting. Hvis noe uforutsett skjer på møtet som f.eks at vi skal diskutere noe sammen to og to, så blir jeg ekstremt nervøs. Jeg kommer aldri på noe vettugt å si. Jeg måtte ha tenkt i lang tid for så å skrive dette ned. Det virker som om ting går veldig treigt i hjernen min. Er jeg dum?

Når ting ikke skjer på måten jeg var mentalt forberedt på og jeg må omstille meg, blir jeg irritabel og ekstremt stresset. Jeg blir det også ved praktiske gjøremål, spesielt når ting butter i mot (f.eks jeg får ikke skrudd inn en skrue, eller annet som ikke går). Jeg banner for meg selv og kan kaste ting.

Jeg blir også veldig lett påvirket av andres liv. Blir fort misunnelig på andre.

Kan noen kjenne seg igjen i dette?

Anonymkode: 3435f...cad

[AnonymBruker]

Er du under mye stress for tiden? Noen av symptomene minner om hvordan man har det før man blir utbrent. Dvs at man pga altfor mye å gjøre eller å forholde seg til (jobb eller hjemme) gjør at man går med konstant forhøyet stress og dermed ikke har "mye å gå på". 

Anonymkode: 5ab46...d34

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å diagnostisere dette bare ved å lese, men er du mentalt veldig sliten for tiden? Er du f.eks. bevisst på hvordan du lader batteriene dine? Jeg blir fort sliten av å være sosial og reagerer litt som deg; blir veldig irritert på folk (og frekk!), har gjentagende tankemønster omkring det eller den personen som irriterer meg, orker ikke være rundt folk og er ukonsentrert på jobb. For meg er det også knyttet til det sosiale på jobb da jeg rett og slett ikke takler så godt å være tett på mange kolleger i et åpent kontorlandskap. Det som har hjulpet meg er å være bevisst på hva som "trigger" denne reaksjonen. 

Det hjelper å si nei og være klar og tydelig på grenser ovenfor arbeidsgiver og kolleger. Visse ting på jobb må man jo tåle, men slett ikke alt. 

Det hjelper for meg å tilbringe tid ute i naturen. Trening og aktivitet hjelper også

Meditasjon og yoga er veldig hjelpsomt. Om du ikke har råd til å gå på kurs, gjør det hjemme alene. Det fungerer like bra. 

Det viktigste er å si nei og være tydelig på grenser. For meg høres det ut som du er sosialt eller mentalt utslitt. 

Anonymkode: a5018...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Er du under mye stress for tiden? Noen av symptomene minner om hvordan man har det før man blir utbrent. Dvs at man pga altfor mye å gjøre eller å forholde seg til (jobb eller hjemme) gjør at man går med konstant forhøyet stress og dermed ikke har "mye å gå på". 

Anonymkode: 5ab46...d34

 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er vanskelig å diagnostisere dette bare ved å lese, men er du mentalt veldig sliten for tiden? Er du f.eks. bevisst på hvordan du lader batteriene dine? Jeg blir fort sliten av å være sosial og reagerer litt som deg; blir veldig irritert på folk (og frekk!), har gjentagende tankemønster omkring det eller den personen som irriterer meg, orker ikke være rundt folk og er ukonsentrert på jobb. For meg er det også knyttet til det sosiale på jobb da jeg rett og slett ikke takler så godt å være tett på mange kolleger i et åpent kontorlandskap. Det som har hjulpet meg er å være bevisst på hva som "trigger" denne reaksjonen. 

Det hjelper å si nei og være klar og tydelig på grenser ovenfor arbeidsgiver og kolleger. Visse ting på jobb må man jo tåle, men slett ikke alt. 

Det hjelper for meg å tilbringe tid ute i naturen. Trening og aktivitet hjelper også

Meditasjon og yoga er veldig hjelpsomt. Om du ikke har råd til å gå på kurs, gjør det hjemme alene. Det fungerer like bra. 

Det viktigste er å si nei og være tydelig på grenser. For meg høres det ut som du er sosialt eller mentalt utslitt. 

Anonymkode: a5018...fae

Jeg er sånn hele tiden, så er ikke bare for tiden. Jeg er stort sett stresset.

Anonymkode: 3435f...cad

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du sier om sosial angst, stress og jobbmøter. Det er ikke lett å beholde fokus under slike forhold. At disse tingene gjør at det låser seg i topplokket gir mye mening, så du kan glemme at du er dum. Eller, det vil si, angst og stress gjør oss midlertidig dumme.

De andre tingene du nevner er vel gjerne ting du har lært hjemme? Hvordan reagerte mamma og pappa når ting ikke gikk som de skulle? Misunnelse og sammenlikne seg med andre er også kultur/verdier, altså noe man lærer.

Hjernen kan heldigvis omprogrammeres, så du er ikke dømt til et liv i misunnelse (eller sosial angst) av den grunn.

Anonymkode: ec812...2c5

[AnonymBruker]

Har du dårlige sosiale relasjoner? Kan det være kosthold? Hvordan er søvnen din? Du bør tilbringe minst en dag ta vare på deg selv. Gjør nor du liker for å roe ned. Det kan omså være yoga eller meditasjon.

Anonymkode: c2bbe...d31

[AnonymBruker]

Utbrent. 

Hilsen snart på AAP fordi jeg lot utbrent gå for langt.

Anonymkode: 97b05...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du dårlige sosiale relasjoner? Kan det være kosthold? Hvordan er søvnen din? Du bør tilbringe minst en dag ta vare på deg selv. Gjør nor du liker for å roe ned. Det kan omså være yoga eller meditasjon.

Anonymkode: c2bbe...d31

Ja, veldig dårlig med sosiale relasjoner. Usunt kosthold, men trener en del så er slank. Hvordan jeg sover varierer. Mye bedre i helgene enn i ukedagene.

Anonymkode: 3435f...cad

[Ytdhd]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Mistenker at du kanskje har det de kaller binyretretthet. Endring i kosthold, kutte ut kaffe, bedre søvn og mindre stress generelt i livet er nøkler her 

[AnonymBruker]

Det er som å lese om meg selv. Alltid stresset og nervøs, klarer liksom ikke å slappe av "innvendig". Sliter med å henge med i samtaler, detter ofte inn i egne tanker i stedet for. Har aldri noe smart eller morsomt å si og føler jeg må forberede meg på å prate meg folk. Til og med med familie og venner blir det vanskeligere og jeg blir sliten av alt. Merker også at jeg blir lettere sint og irritert, det skal så lite til for at det rakner for meg. Blir i det store og hele lett overveldet og det er en følelse jeg takler svært dårlig. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn og kan dessverre ikke hjelpe deg, men jeg håper du finner ut av det. At det er noe mentalt er i hvert fall helt sikkert. 

Anonymkode: 84a94...0ba

[AnonymBruker]

Jeg har vært sånn i mange år, og det har med angst og fysisk sykdom å gjøre. Men også folks mangel på folkeskikk…selv om jeg jeg er oppe i åra og burde være vant med dette nå🤓🥹

Anonymkode: 5dd07...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er som å lese om meg selv. Alltid stresset og nervøs, klarer liksom ikke å slappe av "innvendig". Sliter med å henge med i samtaler, detter ofte inn i egne tanker i stedet for. Har aldri noe smart eller morsomt å si og føler jeg må forberede meg på å prate meg folk. Til og med med familie og venner blir det vanskeligere og jeg blir sliten av alt. Merker også at jeg blir lettere sint og irritert, det skal så lite til for at det rakner for meg. Blir i det store og hele lett overveldet og det er en følelse jeg takler svært dårlig. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn og kan dessverre ikke hjelpe deg, men jeg håper du finner ut av det. At det er noe mentalt er i hvert fall helt sikkert. 

Anonymkode: 84a94...0ba

Det går an å grave litt i det selv, men det er vanskelig å komme noen vei uten profesjonell veiledning. F.eks. spørre deg selv om hvorfor du føler at du må forberede deg til å prate med folk, hva det er du blir sliten av, kjenne etter hvorfor det er du blir sint, hvilke tanker kommer når dette skjer.. osv.

Anonymkode: ec812...2c5

[AnonymBruker]

Stress, utbrenthet, begynnende overgangsalder, en barndom som ikke var så bra som den skulle vert, vanskelig å svare for jeg vet for lite om deg og livet ditt. Men, for meg forsvant mye når jeg begynte med østrogen. Alt var angst og stress sa de men halvparten av symptomene forsvant etter en tur hos en gynekolog som tok praten og ville vite alt da hun så jeg hadde tørre slimhinner.

Anonymkode: 4485a...711

[AnonymBruker]

Jeg bruker være tålmodigheten selv, men min mors klaging og sutring takler jeg dårlig. Hun kom fra sykehus i dag, og de har erklært hjerte osv. for friskt. Men hun har begynt å glemme, noe hun bare av og til innrømmer. Det første hun startet med da hun kom inn døra for en time siden var å klage. Det er mulig jeg reiser hjem i dag. Legene har sagt at hun må bevege seg, og at hun trenger hjemmesykepleier, men hun glatter over og ser ikke sin egen situasjon. Hun er vanskelig å forholde seg til, maskerer og har nær familie som bor nærmere enn jeg gjør. Det beste er at jeg sier til dem at de må handle mat osv. til henne. Vi spiste speilegg 1. juledag, og blomkålsuppe andre. For hun skulle ordne alt selv. 

Min far er annerledes og lett å forholde seg til. Noen i familien påstår også at jeg er problemet, og jeg kan se den, at når jeg blir irritert er det ikke optimalt. Heller ikke for meg selv. 

De fleste gjør ikke det, men hun som sier det bor langt unna og har svaret på alt. Er jeg egoist hvis jeg drar hjem i dag? Eller er jeg det om jeg blir, i alle fall til i morgen. Problemet er at om jeg ikke drar i dag, må jeg bli til tirsdag, for jeg må også handle inn mat. Eller jeg klarer meg med deg jeg har. 

Anonymkode: c54ce...ca0

[AnonymBruker]

TS her.

En annen ting er at det nesten svartner for meg i situasjoner hvor det er mye folk, trengsel osv. Jeg får nesten lyst til å slå rundt meg og syns folk er irriterende og at de er i veien.

Fatter ikke hvorfor jeg er slik.

Anonymkode: 3435f...cad

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen, nesten som om du ER meg. Jeg har vært til psykolog tidligere og har ingen diagnoser, det er bare min personlighet som er sånn. Jeg er svært sensitiv, og en del nevrotisk. Sosiale settinger med mange inntrykk og mange folk og det å kjenne og forholde seg til alt som skjer med min supersensitive hjerne gjør at hjernen bare kobler ut. Også blir jeg så sliten. Føler jeg egentlig er et oppegående menneske, men fremstår nok som mindre intelligent ganske ofte.

Jeg tror jeg lettere kan bli overstimulert og utbrent enn mange andre. Jeg er ofte en perfeksjonist og et ja-menneske og bryr meg nok i overkant mye om andre. Å ønske å prestere 100% og samtidig være så hypersensitiv har flere ganger gjort meg utbrent. Og da kjenner jeg spesielt mye på det du skriver. Når jeg ikke er er så sliten, så føler jeg meg ganske normal. Men når grensen for hva jeg kan håndtere nærmer seg, ja da blir jeg slik du skriver. Hver minste, ubetydelige ting stresser meg så mye at jeg knapt klarer å gjøre noenting.

Jeg har også et snev av sosial angst, og det kommer nok fra at jeg er så sensitiv til andre folk. 

Jeg håndterer det med å leve et mest mulig balansert, rolig og "kjedelig" liv. Det tok lang tid for meg å akseptere at det er det jeg trenger for å trives og være glad. I disse tider kan det virke som en nedtur og ikke alltid være på farten, jobbe masse, reise, trene, utvikle seg selv - men det er bare ikke noe for meg. Det enkle liv er det som gjør meg lykkelig og som gjør at jeg er på mitt beste.

Har du mye som skjer i livet ditt? Man trenger ikke nødvendigvis bli utbrent av å gjøre mye - tanker og følelser kan gjøre en vel så utslitt.

Eller så kan du ha adhd? Er vanskeligere å diagnostisere adhd på kvinner. 

Anonymkode: 74529...9a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

En annen ting er at det nesten svartner for meg i situasjoner hvor det er mye folk, trengsel osv. Jeg får nesten lyst til å slå rundt meg og syns folk er irriterende og at de er i veien.

Fatter ikke hvorfor jeg er slik.

Anonymkode: 3435f...cad

Det går jo an å finne ut, hvis du tenker at du trenger den informasjonen til noe.

Hvis det er sosial angst det kommer av så er det ikke så vanskelig å fatte hvorfor du har fått det.

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Eller så kan du ha adhd? Er vanskeligere å diagnostisere adhd på kvinner. 

Anonymkode: 74529...9a0

Fikk inntrykk av at TS er mann, mulig jeg tar feil.

Anonymkode: ec812...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

En annen ting er at det nesten svartner for meg i situasjoner hvor det er mye folk, trengsel osv. Jeg får nesten lyst til å slå rundt meg og syns folk er irriterende og at de er i veien.

Fatter ikke hvorfor jeg er slik.

Anonymkode: 3435f...cad

Engstelig unnvikende?

Anonymkode: 4485a...711

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Engstelig unnvikende?

Anonymkode: 4485a...711

Dette er en ganske alvorlig tilstand, er vel ikke så vanlig at man greier å fullføre utdanning og jobbe fulltid da? TS sier at hen har sosial angst til "en viss grad". Synes ikke det passer med EUPF.

Anonymkode: ec812...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

En annen ting er at det nesten svartner for meg i situasjoner hvor det er mye folk, trengsel osv. Jeg får nesten lyst til å slå rundt meg og syns folk er irriterende og at de er i veien.

Fatter ikke hvorfor jeg er slik.

Anonymkode: 3435f...cad

Jeg er på samme måte. Jeg takler ikke for mye sanseinntrykk, blir utmattet av sanseprosessering og føler meg lett innvadert av andre mennesker. 

Har andre utfordringer også, og det ser ut til at jeg har adhd (uoppmerksomtype, altså uten hyperaktivitet)

Anonymkode: 035f3...63d