Min tenåringsdatter (17 år) hater meg

[AnonymBruker]

Jeg har alltid gjort alt for henne, satt mitt eget liv til side i 17 år for alltid å kunne være der for henne, det som er sårt og vondt nå er at det virker som hun hater meg, bare skuler på meg og snakker bare til meg når hun må, slik har det vært en stund. Noe som kan trøste meg med at dette er vanlig og vil gå over? 

Anonymkode: cb693...f33

[MarianneE]

Det er ganske vanlig. 

[AnonymBruker]

Ja det går over. Men Tror ikke det hjelper relasjonen om du reklamerer at du "har tross alt ofret deg for at hun skal få det bra" du valgte å få henne. Hun er barnet ditt og selv om jeg ofrer fritid og fest og morro for mitt barn, så er det verdt det. Han får det jeg har, og er min største utgift, men jeg er hans mor. Jeg valgte å få han. Vi kan sså klart ikke kreve at barn skal skylde oss evig takknemlighet for at vi velger å få dem og må innta en foreldrerolle. 😄 

Anonymkode: e0345...04a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det går over. Men Tror ikke det hjelper relasjonen om du reklamerer at du "har tross alt ofret deg for at hun skal få det bra" du valgte å få henne. Hun er barnet ditt og selv om jeg ofrer fritid og fest og morro for mitt barn, så er det verdt det. Han får det jeg har, og er min største utgift, men jeg er hans mor. Jeg valgte å få han. Vi kan sså klart ikke kreve at barn skal skylde oss evig takknemlighet for at vi velger å få dem og må innta en foreldrerolle. 😄 

Anonymkode: e0345...04a

Det var på ingen måte slik ment, skulle bare ha frem at jeg ikke har vært en fraværende mor som ikke har vært tilstede for henne. Ts

Anonymkode: cb693...f33

[LilleMy]

Hadde det slik med en av mine også. Forferdelig å stå i, men hold ut, det går over…. En dag…. And pick your fights!

Endret 28. desember 2023 av LilleMy

[AnonymBruker]

LilleMy skrev (Akkurat nå):

Hadde det slik med en av mine også. Forferdelig å stå i, men hold ut, det går over…. En dag…. And pick your fights!

❤️

Anonymkode: cb693...f33

[ennivk]

Det et vanlig, men ikke sikkert det går over. Selv om du føler at du har satt ditt eget liv til side i 17 år, så er det ikke sikkert hun har fått det hun har hatt behov for som datter. Det er ikke sikkert hun føler seg sett, forstått og akseptert. Kan du snakke med henne? 

 

[AnonymBruker]

Fyfaen, å ha barn er virkeliv verdens mest utaknemmelige drittoppgave!

Anonymkode: c71ff...725

[AnonymBruker]

ennivk skrev (9 minutter siden):

Det et vanlig, men ikke sikkert det går over. Selv om du føler at du har satt ditt eget liv til side i 17 år, så er det ikke sikkert hun har fått det hun har hatt behov for som datter. Det er ikke sikkert hun føler seg sett, forstått og akseptert. Kan du snakke med henne? 

 

Det er ikke sikkert hun føler seg forstått, for hun er virkelig ikke lett å forstå, men jeg forsøker. Å snakke med henne er ingen enkel oppgave, hun er veldig lukket. Ts

Anonymkode: cb693...f33

[ennivk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke sikkert hun føler seg forstått, for hun er virkelig ikke lett å forstå, men jeg forsøker. Å snakke med henne er ingen enkel oppgave, hun er veldig lukket. Ts

Anonymkode: cb693...f33

Det er ikke alltid så enkelt å forstå andre. Kan anbefale terapi for å bli kjent med egne følelser og mekanismer. Da blir det også enklere å forstå andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har alltid gjort alt for henne, satt mitt eget liv til side i 17 år for alltid å kunne være der for henne, det som er sårt og vondt nå er at det virker som hun hater meg, bare skuler på meg og snakker bare til meg når hun må, slik har det vært en stund. Noe som kan trøste meg med at dette er vanlig og vil gå over? 

Anonymkode: cb693...f33

Hva legger du i dette? Er det slik at du selv er ulykkelig fordi du har gjort 'alt' for henne?

Anonymkode: 8aee4...80c

[AnonymBruker]

Men du beskriver jo selv problemet. Barn trenger å bli stilt krav til og ha voksne som forbilder.

IKKE ha selvutslettende tjenere.

Anonymkode: a9241...499

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva legger du i dette? Er det slik at du selv er ulykkelig fordi du har gjort 'alt' for henne?

Anonymkode: 8aee4...80c

Ja det kan jo virke som at siden mor har gjort alt for datteren og ikke hatt et liv, gjort så godt hun kunne og så nå er ikke datteren takknemlig for dette, men er sint rett og slett. 

Jeg husker ts fra før tror jeg, husker en tråd om en mor som er syk og har en datter som er mye sint, og som har en far som har fjernet seg helt fra bildet, og datter strever men mor ønsker bare at hun skal "ta seg sammen" og bli voksen og moden helst i går slik at hun får det lettere som tross alt har gjort alt for henne. 

Hadde jeg vært 17 så hadde jeg også vært sint på livet om jeg bodde hos en mor som var mye syk og har en far som driter i dem. Ofte når tenåringer lager drama så er det et utrykk for at de vil ut av situasjonen. De vil bli sett og har det ikke bra. Datteren trenger nok å føle at fremtiden er lys, men det er nok ikke så lett med en syk mor. 

Anonymkode: e0345...04a

[Lofilteret]

Om du som mor alltid har vært der for henne og ofret hele ditt liv for henne tror jeg sjansen for at hun ikke respekterer deg er stor. Om hun alltid har vært den "viktigste" og den som har blitt tatt hensyn til, så er sjansen for å bli en egoist ganske så stor.

[AnonymBruker]

Vær der for henne og vær stabil i kjærligheten du viser tross avvisning. Ikke vær for påtrengende og ikke krev kjærlighet, men ta den imot når den kommer. Min mor klarte ikke dette og hennes håndtering gjorde vondt verre. Vi har ingen kontakt i dag, 15 år etter min "fase" (som hun kalte det) begynte. 

Anonymkode: aa683...8f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja det kan jo virke som at siden mor har gjort alt for datteren og ikke hatt et liv, gjort så godt hun kunne og så nå er ikke datteren takknemlig for dette, men er sint rett og slett. 

Jeg husker ts fra før tror jeg, husker en tråd om en mor som er syk og har en datter som er mye sint, og som har en far som har fjernet seg helt fra bildet, og datter strever men mor ønsker bare at hun skal "ta seg sammen" og bli voksen og moden helst i går slik at hun får det lettere som tross alt har gjort alt for henne. 

Hadde jeg vært 17 så hadde jeg også vært sint på livet om jeg bodde hos en mor som var mye syk og har en far som driter i dem. Ofte når tenåringer lager drama så er det et utrykk for at de vil ut av situasjonen. De vil bli sett og har det ikke bra. Datteren trenger nok å føle at fremtiden er lys, men det er nok ikke så lett med en syk mor. 

Anonymkode: e0345...04a

Ehhh, nå tror jeg du blander, jeg er ikke syk og hun har absolutt en far som stiller opp..ts

Anonymkode: cb693...f33

[AnonymBruker]

Lofilteret skrev (1 time siden):

Om du som mor alltid har vært der for henne og ofret hele ditt liv for henne tror jeg sjansen for at hun ikke respekterer deg er stor. Om hun alltid har vært den "viktigste" og den som har blitt tatt hensyn til, så er sjansen for å bli en egoist ganske så stor.

Stemmer ikke for mine jenter. Det tok en stund mellom  17- 21 år ca hvor de var mer eller mindre fraværende. Men så var de tilbake ❤️

- litt småskuffet over at mor på den tiden skaffet seg eget liv og ikke alltid like tilgjengelig som tidligere, men det har gått seg til heldigvis .

Anonymkode: 5f415...27a

[AnonymBruker]

Det ene barnet mitt har vært sånn siden 9-10 års alderen. Hun spør om ikke den andre forelderen kan flytte fra meg, kommenterer at jeg er stygg og lukter vondt. Nå har hun kommet inn i puberteten for fullt og får hormoner og løsrivelse på toppen av at hun har «meldt meg ut» i mange år.

Anonymkode: 45316...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det ene barnet mitt har vært sånn siden 9-10 års alderen. Hun spør om ikke den andre forelderen kan flytte fra meg, kommenterer at jeg er stygg og lukter vondt. Nå har hun kommet inn i puberteten for fullt og får hormoner og løsrivelse på toppen av at hun har «meldt meg ut» i mange år.

Anonymkode: 45316...ee4

Huff, så leit, vi får prøve å stå i det og håpe at det forandrer seg med årene 💕

Anonymkode: cb693...f33

[AnonymBruker]

Det er normalt, det vil gå seg til. Sjekk innom henne av og til. Bare vær tilstede når hun trenger deg. Lytt når hun snakker og bekreft henne, ikke kom med så mange råd (med mindre hun ber om råd). Bare fortsett å være glad i henne som hun er. Det ordner seg! 

Anonymkode: db7f2...58c