hvordan forholde seg til dame som har relativt små barn?

[AnonymBruker]

hei, hadde egentlig lovt meg selv at jeg ikke skulle date eller blir sammen med en dame igjen som har små barn, men her er jo nå igjen. Syntes små barn gjør ting komplisert og med hun jeg er med nå, så føler jeg det går bare på "hennes" prinsipper når vi møtes, da faren til barna har de veldig uregelmessig pgr av mye forskjellig skiftarbeid. Men totalt sett så har de 50/50 ordning, men blir veldig delt opp. Blir derfor lenge mellom hver helg vi har for oss selv og føler meg mer som en kar som er god å ha når hun er barnefri enn en kjæreste. Men jeg liker henne og er villig til å gi dette en sjanse! 

Så hvordan skal jeg prøve å tenke positivt og godta slik situasjonen her nå? Er ikke snakk om veldig må barn, men han yngste er 5 år og krever jo sitt. Naturlig nok, så vill jo alltid barna være første prioritering! 

Kan forstå meget godt at menn vier seg for å date eller bli sammen med kvinner med relativt små barn, men i min alder så viker som alle kvinner har barn og jeg prøver jo å fokusere på dama jeg er sammen med, uavhengig om hun har barn eller ikke!

Håper noen har noe positive innsyn i forhold til dette!?

 

Anonymkode: edbb2...846

[AnonymBruker]

...og beklager skrivefeilene, gikk litt fort her!

TS

Anonymkode: edbb2...846

[AnonymBruker]

Kanskje fortelle henne om hvordan du føler det? At du er en som er god å ha når hun er barnefri. Er det en bra dame blir hun ikke defensiv, og er heller betryggende ovenfor deg. Som med alle andre relasjoner er kommunikasjon nøkkelen. Ta også en prat om hva dere begge forventer av involvering i barnas liv. Personlig er jeg redd barna mine blir en byrde for ny partner, så trenger masse betryggelse at han ønsker å være i alle våre sine liv.

Anonymkode: 5f9ab...eaa

[AnonymBruker]

For det første så høres det veldig travelt ut når det ikke er noe stabilt samvær inni bildet, det hadde ikke jeg taklet! 
 

har selv barn 50/50, og yngste er snart 4 år.  Hadde lovd meg selv å finne en uten barn, evt store barn (50/50) men så møtte jeg nåværende samboer for snart 2 år siden. Han har barnet sitt som er tenåring 100%. 
han sa det funket med meg fordi jeg har barna 50% og samarbeider godt med barnefar. 
 

Jeg prioriterte han når jeg hadde barnefri, og vi introduserte barna tidlig siden han hadde barnet sitt 100% og vi var sikre på hverandre:)  vi pratet MYE om forventninger til hverandre og hva vi ønsket for fremtiden. Det er jo viktig når det er barn involvert. 

Jeg forventer ikke at han skal stå opp med yngste i helgene eller bidra på lik linje med meg. Men etter vi flyttet sammen er det en selvfølge for oss begge at han bidrar med kjøring til venner/trening, er hjemme med minste om jeg skal på foreldremøte og er 100% bonuspappa de ukene de er hos oss🥰 på lik linje at jeg er bonusmamma 100% av tiden
 

Anonymkode: f1159...ef5

[Andro]

Blir man sammen med noen som har barn så er man all in eller lar det være.
Jeg skjønner og støtter at man møtes bare uten barn til man blir kjent og vet hva man vil med forholdet, men deretter må man ta hele pakka, og leve livet som familie. Enten er du innstilt på å være stefar, eller så sier du takk for deg.

[AnonymBruker]

Problemet for meg er ofte at barnevakt er rådyrt. Tilby deg å spleise?  125 kr per time (billig, voksen barnevakt) X 24 timer = 3000 kroner. Pluss kjøring til deg, spleising på hotell og middag, hår og utstyr for å imponere deg osv. Kommer fort opp i 6000 for et døgns date på min side (hotell 1000 + kosemat til barna og barnevakta 500 + bensin 500 +nytt antrekk og frisør 1000).

Problem nr. 2 er at jeg er utslitt. Om jeg skal ha barnevakt hjemme må huset graves fram slik at det a) kan vises fram for en fremmed og b) er mulig å navigere intuitivt i for en barnevakt. Det er det ikke til vanlig fordi jeg må rekke en karriere pluss ville unger og da er min kapasitet brukt opp. Så om du kan avlaste henne med middagsesker, å planlegge og booke hele daten, varte henne opp i helga så hun slipper å slite osv. har du henne på gli.

 

Husk at hun gjør 200 % av det du gjør hver eneste uke, hun har dobbel jobb. Og du er sikkert ikke noe storfunn du heller, så tenk at du også har svakheter. Det enkleste er egentlig å flytte inn, da slipper dere masse utgifter og får mye tid sammen. 

 

 

Anonymkode: 0e7d6...b53

[AnonymBruker]

Andro skrev (3 minutter siden):

Blir man sammen med noen som har barn så er man all in eller lar det være.
Jeg skjønner og støtter at man møtes bare uten barn til man blir kjent og vet hva man vil med forholdet, men deretter må man ta hele pakka, og leve livet som familie. Enten er du innstilt på å være stefar, eller så sier du takk for deg.

Signerer denne. Hun er en del av en stor og krevende pakke med flere barn, og du må også kunne gå helhjertet inn som kjærlig stefar når dere har fått et fast og stabilt forhold, eller så trekker du deg helt ut. Ungene hennes blir jo helt ødelagt psykisk dersom du ikke gidder å vise ekte omsorg og genuin interesse for dem i et eventuelt fremtidig samboerskap.

Om jeg var deg hadde jeg heller gått for en litt mindre deilig dame som ikke hadde barn.

Anonymkode: 5f7cf...037

[AnonymBruker]

Andro skrev (6 minutter siden):

Blir man sammen med noen som har barn så er man all in eller lar det være.
Jeg skjønner og støtter at man møtes bare uten barn til man blir kjent og vet hva man vil med forholdet, men deretter må man ta hele pakka, og leve livet som familie. Enten er du innstilt på å være stefar, eller så sier du takk for deg.

Stefar? Vi er enig om at barna ikke trenger noe ekstra far, de har en god far! Så vi har god dialog der. Hun har de 50 prosent som sagt!

problemet er at det blir veldig delt opp når vi møtes og når jeg er på besøk mens hun har barna, så kan vi jo akkurat være like fysiske som ellers. Forstår at man må ta ting veldig rolig når det er barn involvert. Men hun er kanskje litt vel overbeskyttende ovenfor barna på dette området. Det gjør meg litt usikker, men forstår det også.

Hovedproblemet er vel at vi ikke alltid kan møtes når jeg ønsker det, pgr av barna og ting går som sagt etter hennes plan. Barn gjør ting mer komplisert og vanskelig, dessverre.

TS

Anonymkode: edbb2...846

[Engel]

Er det sånn at du ikke har barn selv, TS? For du virker litt lite forståelsefull i forhold til om du har store barn selv?

Barn vil alltid komme først, og det må du bare tåle om du skal være sammen med noen som har barn. Når det er sagt så skjønner jeg godt frustrasjonen over uregelmessig samvær. Jeg har selv droppet en mann som hadde et barn som var 2 dager i strekk hos hver forelder. Altså byttet hjem annenhver dag... Jeg ble sliten bare av å høre om det. men det var barnet som ønsket det sånn, og jeg berømmer foreldrene for å hensynta det. Men det gjør jo dating så godt som umulig. Selv har jeg barn annenhver uke, og med litt avstand mellom oss i tillegg så ville vi kanskje fått til å møtes 2 dager i mnd.... Det vil jo aldri fungere. Det er faktisk helt greit å si at du ikke vil date noen med små barn, fordi det er ikke et sånt liv du ønsker deg. Men da må du også klare å holde deg unna disse damene da... Jeg unngår så godt jeg kan menn med små barn fodi jeg har store barn selv, og det er alltid enklest å date noen som er på samme sted i livet som deg selv. Jeg unngår også menn som ikke har barn, av samme grunn. Har prøvd å date barnløse, men det er håpløst når man har så ulike liv. Endte opp med å føle at de var fra en annen planet, fordi skjønte virkelig ingenting av det jeg snakket om, av det som opptar mitt liv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Signerer denne. Hun er en del av en stor og krevende pakke med flere barn, og du må også kunne gå helhjertet inn som kjærlig stefar når dere har fått et fast og stabilt forhold, eller så trekker du deg helt ut. Ungene hennes blir jo helt ødelagt psykisk dersom du ikke gidder å vise ekte omsorg og genuin interesse for dem i et eventuelt fremtidig samboerskap.

Om jeg var deg hadde jeg heller gått for en litt mindre deilig dame som ikke hadde barn.

Anonymkode: 5f7cf...037

Som sagt, enig om at barna ikke trenger noe stefar og jeg har hele tiden vært åpen om at jeg heller ikke ønsker å være noe "ekstra pappa". Og hun er absolutt enig i dette selv. Barna har en god far som de er hos 50%.

TS

Anonymkode: edbb2...846

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Stefar? Vi er enig om at barna ikke trenger noe ekstra far, de har en god far! Så vi har god dialog der. Hun har de 50 prosent som sagt!

problemet er at det blir veldig delt opp når vi møtes og når jeg er på besøk mens hun har barna, så kan vi jo akkurat være like fysiske som ellers. Forstår at man må ta ting veldig rolig når det er barn involvert. Men hun er kanskje litt vel overbeskyttende ovenfor barna på dette området. Det gjør meg litt usikker, men forstår det også.

Hovedproblemet er vel at vi ikke alltid kan møtes når jeg ønsker det, pgr av barna og ting går som sagt etter hennes plan. Barn gjør ting mer komplisert og vanskelig, dessverre.

TS

Anonymkode: edbb2...846

Helt åpenbart at du ser på barn som en tung byrde. Jeg syns virkelig at du bør gjøre det slutt. Hun er en idiot dersom hun fortsetter å date en fyr som har null interesse av barna hennes og som ser på dem som tidstyver og irritasjonsmomenter. 

Anonymkode: 5f7cf...037

[Andro]

Uansett hva man kaller en ny voksenperson i barns liv så er de en som må ta ansvar for dagliglivet til familien, ta sin del av fellesoppgavene sammen med mor, og være en berikelse i livet deres. Barna trenger ikke en ny far, men den som er sammen med mor blir uansett en stefar, som skal være en del av livet deres. Er du ikke moden for dette så er du ikke skikket til å gå inn i et forhold til en voksen med barn. Du må like akedager og bretting av klesvask, og ikke se på kjøring til fotball som noe som tar tid fra mor, men som en naturlig del av det dere gjør sammen.

Endret 28. desember 2023 av Andro

[AnonymBruker]

Samme følte jeg og når datet en alenemor

Jeg var vel mer en puledokke når hun hadde fri

Anonymkode: 355cd...b09

[AnonymBruker]

Synes du høres ganske egoistisk ut/sær.. Tror, du burde holde deg unna damer med barn. Jeg er enig med deg. Du, er ikke rustet for en slik oppgave. 

Barna har såklart en far, men du forstår ikke dynamikken du vil bli nødt til å komme i, om du skal ha et seriøst forhold til en dame med barn. 

Hører jo overher, at du allerede har en dømmende måte over hvordan hun håndterer barna, ala "hun er overbeskyttende". Det, er nettopp der du ikke skal blande deg overhodet! Det, du derimot blir nødt til å være er en støttende voksen for både henne og barna. At barna kan knytte seg til deg, leke med deg å bli tatt vare på når de er sammen med deg/dere. Det, hun ønsker er at du forstår dette, og at du naturligvis forstår at barna kommer før deg. 

Ala en kul onkel, når dere møtes. Ikke bland deg inni om hun er "overbeskyttende" eller tenker at barna blir oppdratt på en måte, du kanskje ikke er enig i. 

Anonymkode: 7aa9a...763

[Fjellmannover190]

Er sammen med ei flott dame med et ganske lite barn, og det skulle jeg aldri gjøre, også har hun også mest ansvar for det, som også ikke var aktuelt for meg. 

Nå ser jeg meg ikke tilbake, fordi hun er flott på alle måter, og gleder meg til å bli introdusert for barnet om ikke så lenge! Tenker at vi kan ha strenge regler, men for meg har de ikke tilbakevirkende kraft. Det var mitt valg å starte dette, og då trekker jeg meg ikke på grunn av en regel jeg ikke selv holdt.

[AnonymBruker]

hadde ikke jeg giddi, on to the next!

Anonymkode: 2058b...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

hadde ikke jeg giddi, on to the next!

Anonymkode: 2058b...d84

Nå er det ikke kvalitetsdamer nok til alle der ute. Så menn som innbiller seg at det alltid kommer noe bedre ender ofte opp med noe ræl etter noen år. Good on paper - i virkeligheten not so much

Anonymkode: 0e7d6...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Helt åpenbart at du ser på barn som en tung byrde. Jeg syns virkelig at du bør gjøre det slutt. Hun er en idiot dersom hun fortsetter å date en fyr som har null interesse av barna hennes og som ser på dem som tidstyver og irritasjonsmomenter. 

Anonymkode: 5f7cf...037

Du er tydeligvis utrolig flink til å lese mellom linjene, for jeg viser interesse i hennes barn når jeg er der. Men virker derimot som hun er redd for å være fysisk eller tør så vidt å gi meg en klem når jeg er der mens hun har barna. Da forstår du vel at jeg kanskje er litt usikker og skeptisk? Det jeg mente med overbeskyttende, blant annet. Hun er vel usikker på meg og hva hun egentlig vill da blir jeg også usikker. Derfor jeg føler at jeg bare en som er god å ha når hun har barnefri. Er vel mulig å klare å se ting fra mitt perspektiv også, selv om du er ett hunnkjønn med egne barn også kanskje!?

Har ingen interesse av å legge meg oppi hennes oppdragelse av barna og heller ikke være noe "stefar", men det er vi begge enig om. 

TS

Anonymkode: edbb2...846

[KallePils]

Recreational use only.

[AnonymBruker]

Også er det skummelt å dedikere seg 100% prosent til barn som ikke er sine egne og tror mange karer har brent seg på det, å blitt emosjonelt tilknyttet til barn som ikke er deres. For sannheten er, er at man ikke kommer til å ha noe kontakt med de hvis det blir slutt. Er vel også derfor hun er litt "overbeskyttende".

Så ja, beste hadde vært å finne en dame med mer voksne barn eller uten barn, men er ikke så lett i min alder som sagt!

TS

Anonymkode: edbb2...846