Sjalu samboer

[AnonymBruker]

Samboeren min er utseendemessig litt «tøff/badass», han er høy, utadvendt, spøker mye og er ofte en som mange ler av i sosiale sammenkomster. 

Men, han har dårlig selvbilde, er fryktelig sjalu, har behov for å snakke ned andre til meg for å heve seg selv, og ønsker at jeg bare lytter selv om jeg ikke er enig i det han sier. 
Dette synes jeg er fryktelig irriterende og barnslig, og jeg gidder ikke høre på dritt som ikke stemmer for at han skal heve seg selv. Dette har jeg sagt til han, og at han må lære andre måter å heve seg på (eller la være å heve seg i det hele tatt, for han trenger ikke heve seg over andre for meg, han er øverst for meg som han er). 
jeg skryter ofte av han for utseende, og takker han for små ting han gjør i hverdagen osv for å prøve å bygge han opp og vise han at jeg setter pris på han for det han er og gjør.

Pga usikkerheten hans og sjalusi er det selvfølgelig hele regla med spm om historikk på menn vi møter på eks fest, hvem som sender mld, «hvorfor fortalte du ikke det til meg» (om banale ting som går i glemmeboka i en hektisk hverdag), hvorfor tok det så lang tid, hvem pratet du med ++++++ altså 1000 ting.

Alt dette er jo selvfølgelig ikke greit, og når jeg sier det høyt eller skriver det her er det jo riv ruskende galt og ikke noe jeg egentlig aksepterer. Men så blir det bare slik da, over tid. Litt og litt, mer og mer til det plutselig er hele hverdagen. Et annet problem er at jeg kjenner jeg blir slik tilbake til han siden han er slik til meg. Og det gidder jeg heller ikke, men nå har det blitt slik at jeg ikke klarer dy meg å spørre eller om jeg lar være å spørre men da blir sittende å lure på hvem han fikk mld av.

Han er ikke utro, han er livredd jeg skal finne noe bedre enn han, eller at jeg skal bli lei av han og gå.
Jeg er ikke ute etter svar som å gå fra han, for det skal jeg ikke.

Jeg lurer på om noen har tips om psykolog eller liknende som er spesialist på sjalusi, traumer, sinnemestring, rasjonell tenking som faktisk fungerer. Finnes det noe behandlingsprogram som går over tid for slike tilfeller? 

Anonymkode: 519ee...a0e

[AnonymBruker]

Jeg sier bare lykke til!

Anonymkode: a6dcf...743

[AnonymBruker]

Høres ut som han er veldig usikker på egen verdi og generelt på seg selv. Han Mener du er utro fordi..? Fordi han tenker alle er det? Er han utro selv? Flørter han med andre?

Når han snakker ned til andre så er det for å føle seg bedre enn dem..utrolig trist. Tenk å måtte bryte ned folk for å kjenne seg bra selv. Tenker du har en mann med narsisisstiske trekk jeg. 

Anonymkode: 8aeed...4ea

[AnonymBruker]

Hvordan er relasjonene hans med andre mennesker egentlig? Personlighetstrekkene du beskriver er jo problematiske, og han kan ha utbytte av behandling hos psykolog. Han kan be om en henvisning for utredning. Er han i jobb? Jeg tenker nesten personlighetsforstyrrelse.. Det kan behandles for å dempe symptomtrykket

Anonymkode: 02868...006

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som han er veldig usikker på egen verdi og generelt på seg selv. Han Mener du er utro fordi..? Fordi han tenker alle er det? Er han utro selv? Flørter han med andre?

Når han snakker ned til andre så er det for å føle seg bedre enn dem..utrolig trist. Tenk å måtte bryte ned folk for å kjenne seg bra selv. Tenker du har en mann med narsisisstiske trekk jeg. 

Anonymkode: 8aeed...4ea

Nei, han sier jo selv at det er bare dumt, men tankene flyr av gårde og han greier ikke stoppe det. 
Ja, og det har han nok. Har lest mye om dette og noe passer, noe ikke. 
Uansett ønsker jeg at han skal prøve noe behandling om det finnes noe, og dette er han åpen for selv også da det hjelper å få letta trykket litt noen ganger, og kanskje mer til noen andre enn meg, for jeg tror han skammer seg litt når han forteller meg hva som foregår i hodet hans.

Anonymkode: 519ee...a0e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan er relasjonene hans med andre mennesker egentlig? Personlighetstrekkene du beskriver er jo problematiske, og han kan ha utbytte av behandling hos psykolog. Han kan be om en henvisning for utredning. Er han i jobb? Jeg tenker nesten personlighetsforstyrrelse.. Det kan behandles for å dempe symptomtrykket

Anonymkode: 02868...006

Han har veldig mange bekjentskaper, men kanskje 2-3 veldig gode nære venner. 
Han er en veldig god samtalepartner, og er flink til å lytte og komme med gode råd, både til meg og kompisene sine om det skulle være noe. Ellers tror jeg de som ikke kjenner han kan få litt mixed feelings om hvordan han er. Tror flere gjennomskuer han på de morsomme og tøffe kommentarene og væremåten som «skjuler» det som ligger bak med usikkerhet.

Han er i 100% jobb. 

Anonymkode: 519ee...a0e

[Gramma]

Du tenker jo veldig godt og rasjonelt rundt dette, og det tenker jeg gir grobunn for å kunne jobbe seg ut av dette - fra din side. Men jeg synes det er helt på sin plass at han også viser deg at han er villig til å gjøre en innsats for at dere skal få det bedre. Du sier du vet at sjalusien hans er over grensa for hva som er greit og normalt, da tenker jeg du kan stille ham et ultimatum: Han må jobbe med seg selv hos en psykolog hvis forholdet skal ha en sjanse.

Så er det én ting jeg leser ut av innlegget ditt som er veldig viktig: Du ser at sjalusien ødelegger mer enn det som er normalt i et forhold. Hold på det, husk å stole på deg selv. Det du beskriver som at det bare "blir en del av hverdagen", kalles en normaliseringsprosess. Det er klassisk i voldelige forhold (jeg sier ikke at du er i et, men det er naturlig å sammenlikne når han så tydelig tråkker over grensene dine). Så husk at du har rett i at dette ikke er normalt, og ikke la det bli normalt!

[AnonymBruker]

2 hours ago, Gramma said:

Du tenker jo veldig godt og rasjonelt rundt dette, og det tenker jeg gir grobunn for å kunne jobbe seg ut av dette - fra din side. Men jeg synes det er helt på sin plass at han også viser deg at han er villig til å gjøre en innsats for at dere skal få det bedre. Du sier du vet at sjalusien hans er over grensa for hva som er greit og normalt, da tenker jeg du kan stille ham et ultimatum: Han må jobbe med seg selv hos en psykolog hvis forholdet skal ha en sjanse.

Så er det én ting jeg leser ut av innlegget ditt som er veldig viktig: Du ser at sjalusien ødelegger mer enn det som er normalt i et forhold. Hold på det, husk å stole på deg selv. Det du beskriver som at det bare "blir en del av hverdagen", kalles en normaliseringsprosess. Det er klassisk i voldelige forhold (jeg sier ikke at du er i et, men det er naturlig å sammenlikne når han så tydelig tråkker over grensene dine). Så husk at du har rett i at dette ikke er normalt, og ikke la det bli normalt!

Takk! Og ja, det er også det jeg håper selv. Siden han selv også ønsker hjelp håper jeg han er mer mottakelig for hjelpemidler til å bedre dette igjennom oppfølging av eks psykolog.

Anonymkode: 519ee...a0e

[AnonymBruker]

Narsissistiske trekk kan aldri endres. Sjalusien hans er over i psykisk vold, også narsissitisk trekk. Kom deg ut før du blir utslettet og utbrent 

Anonymkode: 5f264...d71

[AnonymBruker]

Beklager for å si dette ts, men han er tilbøyelig til å være utro mot deg. Klassisk for menn som er som din kjæreste er at de også er utro mot sin kjæreste. Han vet han er i stand til det, derfor tror han du kommer til å være det. Han er redd for å ikke være bra nok osv, så bekreftelser fra andre er noe han suger til seg.. 

Desverre tror jeg ikke dette kommer til å bli bedre, heller verre. Du vil aldri kunne trygge han på den måten han tror han trenger, jo mer du trygger han jo verre blir han. Dersom du failer på en måte mot han, så vil han ha dette i bakhodet og det vil bli bensin på bålet. 

Han trenger profesjonell hjelp, og han trener å slutte å mate det dyret i seg. De tankene han har om at du ikke er trofast, eller kommer til å være det, er veldig respektløst ovenfor deg. Husk det, han ser på deg som en person man ikke kan være trygg på. (Det vil han gjøre med alle damer som kommer hans vei, det har ikke noe med deg å gjøre). 

Han må ha hjelp til å snu tankegangen sin, alt sitter i hodet hans. Han kan ikke fortsette å legge denne mistilliten på deg! Hans jobb er å komme seg ut av dette, du kan trygge han så klart, men ikke i den grad han forventer! Sett grenser for deg selv, ta vare på seg selv. En sjalu og kontrollerende mann vil i 9 av 10 tilfeller bli farlig.. 

Anonymkode: 16748...35c

[AnonymBruker]

Sånn var min kjæreste også det første året vi var sammen. Jeg satte ham på plass og sluttet å gi ham svar som bare ga mer tankespinn. Jeg sa at greit, vi kan godt levere detaljerte rapporter om alt fra hverdagen, du begynner. 

Anonymkode: f4da6...a1b

[AnonymBruker]

Hvis han er villig til å få hjelp, og viser det med handling. Dvs bestiller time hos lege NÅ! Ikke sier at han skal gjøre det senere.

Siden dere er enige i at han har problemet, så må du nå i "fredstid" fortelle han at du IKKE kommer til å gjøre som han vil når han kommer med sjalusiutbruddene sine. Og at du ikke kommer til å gjøre unormale ting for ikke å trigge sjalusien hans. Og du kommer ikke til å gi han unormalt mye komplimenter og støtt og stadig fortelle han at han er den beste du har hatt sex med, og den peneste i verden, en 10er.

Anonymkode: 9a32b...6eb

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Sånn var min kjæreste også det første året vi var sammen. Jeg satte ham på plass og sluttet å gi ham svar som bare ga mer tankespinn. Jeg sa at greit, vi kan godt levere detaljerte rapporter om alt fra hverdagen, du begynner. 

Anonymkode: f4da6...a1b

Men hvordan er det nå da? Og fikk han noe hjelp eller «skjerpa» han seg bare?

Anonymkode: 519ee...a0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2023 den 12.58):

Samboeren min er utseendemessig litt «tøff/badass», han er høy, utadvendt, spøker mye og er ofte en som mange ler av i sosiale sammenkomster. 

Men, han har dårlig selvbilde, er fryktelig sjalu, har behov for å snakke ned andre til meg for å heve seg selv, og ønsker at jeg bare lytter selv om jeg ikke er enig i det han sier. 
Dette synes jeg er fryktelig irriterende og barnslig, og jeg gidder ikke høre på dritt som ikke stemmer for at han skal heve seg selv. Dette har jeg sagt til han, og at han må lære andre måter å heve seg på (eller la være å heve seg i det hele tatt, for han trenger ikke heve seg over andre for meg, han er øverst for meg som han er). 
jeg skryter ofte av han for utseende, og takker han for små ting han gjør i hverdagen osv for å prøve å bygge han opp og vise han at jeg setter pris på han for det han er og gjør.

Pga usikkerheten hans og sjalusi er det selvfølgelig hele regla med spm om historikk på menn vi møter på eks fest, hvem som sender mld, «hvorfor fortalte du ikke det til meg» (om banale ting som går i glemmeboka i en hektisk hverdag), hvorfor tok det så lang tid, hvem pratet du med ++++++ altså 1000 ting.

Alt dette er jo selvfølgelig ikke greit, og når jeg sier det høyt eller skriver det her er det jo riv ruskende galt og ikke noe jeg egentlig aksepterer. Men så blir det bare slik da, over tid. Litt og litt, mer og mer til det plutselig er hele hverdagen. Et annet problem er at jeg kjenner jeg blir slik tilbake til han siden han er slik til meg. Og det gidder jeg heller ikke, men nå har det blitt slik at jeg ikke klarer dy meg å spørre eller om jeg lar være å spørre men da blir sittende å lure på hvem han fikk mld av.

Han er ikke utro, han er livredd jeg skal finne noe bedre enn han, eller at jeg skal bli lei av han og gå.
Jeg er ikke ute etter svar som å gå fra han, for det skal jeg ikke.

Jeg lurer på om noen har tips om psykolog eller liknende som er spesialist på sjalusi, traumer, sinnemestring, rasjonell tenking som faktisk fungerer. Finnes det noe behandlingsprogram som går over tid for slike tilfeller? 

Anonymkode: 519ee...a0e

De menneskene som ofte er sykelig sjalu er ofte de utro selv...

Men orker du et liv med en slik mann? Det er røde flagg. Hadde løpt....

Anonymkode: f4dff...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2023 den 12.58):

Samboeren min er utseendemessig litt «tøff/badass», han er høy, utadvendt, spøker mye og er ofte en som mange ler av i sosiale sammenkomster. 

Men, han har dårlig selvbilde, er fryktelig sjalu, har behov for å snakke ned andre til meg for å heve seg selv, og ønsker at jeg bare lytter selv om jeg ikke er enig i det han sier. 
Dette synes jeg er fryktelig irriterende og barnslig, og jeg gidder ikke høre på dritt som ikke stemmer for at han skal heve seg selv. Dette har jeg sagt til han, og at han må lære andre måter å heve seg på (eller la være å heve seg i det hele tatt, for han trenger ikke heve seg over andre for meg, han er øverst for meg som han er). 
jeg skryter ofte av han for utseende, og takker han for små ting han gjør i hverdagen osv for å prøve å bygge han opp og vise han at jeg setter pris på han for det han er og gjør.

Pga usikkerheten hans og sjalusi er det selvfølgelig hele regla med spm om historikk på menn vi møter på eks fest, hvem som sender mld, «hvorfor fortalte du ikke det til meg» (om banale ting som går i glemmeboka i en hektisk hverdag), hvorfor tok det så lang tid, hvem pratet du med ++++++ altså 1000 ting.

Alt dette er jo selvfølgelig ikke greit, og når jeg sier det høyt eller skriver det her er det jo riv ruskende galt og ikke noe jeg egentlig aksepterer. Men så blir det bare slik da, over tid. Litt og litt, mer og mer til det plutselig er hele hverdagen. Et annet problem er at jeg kjenner jeg blir slik tilbake til han siden han er slik til meg. Og det gidder jeg heller ikke, men nå har det blitt slik at jeg ikke klarer dy meg å spørre eller om jeg lar være å spørre men da blir sittende å lure på hvem han fikk mld av.

Han er ikke utro, han er livredd jeg skal finne noe bedre enn han, eller at jeg skal bli lei av han og gå.
Jeg er ikke ute etter svar som å gå fra han, for det skal jeg ikke.

Jeg lurer på om noen har tips om psykolog eller liknende som er spesialist på sjalusi, traumer, sinnemestring, rasjonell tenking som faktisk fungerer. Finnes det noe behandlingsprogram som går over tid for slike tilfeller? 

Anonymkode: 519ee...a0e

Hva om du går inn med en litt annen vinkel. Altså ikke han som problemet, og eneste problem. 

Men, gå inn litt sånn her: 

"Jeg har så lyst å ha et forhold som er sunt og godt for oss begge, og jeg vil lykkes sammen med deg. Skal vi gå inn for å lære oss, hvordan sunne forhold faktisk foregår og fungerer? Lære oss sammen hvordan vi kan bli bedre sammen?"

Jeg bruker YT til alt, og føler man kan finne hva som helst der! hehe. Men, dere kan jo finne ut sammen hvordan dere vil gå fram. For man må ikke nødvendigvis ha psykolog. Det man har behov for er kunnskap, og vilje til å bedres. 

Anonymkode: c5fd8...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men hvordan er det nå da? Og fikk han noe hjelp eller «skjerpa» han seg bare?

Anonymkode: 519ee...a0e

Nå er det bare en brøkdel av det det var i starten. Han har lært seg å vise mer sårbarhet, og jeg har lært meg å roe ham ned bedre. Jeg sa at vi måtte jobbe som et team for å skaper nok trygghet. 

Nei, han har ikke fått terapi. Men han er opptatt av selvutvikling.

Anonymkode: f4da6...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva om du går inn med en litt annen vinkel. Altså ikke han som problemet, og eneste problem. 

Men, gå inn litt sånn her: 

"Jeg har så lyst å ha et forhold som er sunt og godt for oss begge, og jeg vil lykkes sammen med deg. Skal vi gå inn for å lære oss, hvordan sunne forhold faktisk foregår og fungerer? Lære oss sammen hvordan vi kan bli bedre sammen?"

Jeg bruker YT til alt, og føler man kan finne hva som helst der! hehe. Men, dere kan jo finne ut sammen hvordan dere vil gå fram. For man må ikke nødvendigvis ha psykolog. Det man har behov for er kunnskap, og vilje til å bedres. 

Anonymkode: c5fd8...dbd

YT? 

Anonymkode: ab30f...2c7

[AnonymBruker]

Du kan fortelle han hvordan det påvirker deg og forholdet. Så må han ville endre seg selv. Ellers går det ikke. Anbefale terapi? Det kommer an på hvor han bor. han kan søke her: https://finnenpsykolog.no/

Anonymkode: a209f...bfc

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Nå er det bare en brøkdel av det det var i starten. Han har lært seg å vise mer sårbarhet, og jeg har lært meg å roe ham ned bedre. Jeg sa at vi måtte jobbe som et team for å skaper nok trygghet. 

Nei, han har ikke fått terapi. Men han er opptatt av selvutvikling.

Anonymkode: f4da6...a1b

Så bra! Og så fint at dere fikk til dette sammen uten ekstra hjelp.

Anonymkode: 519ee...a0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2023 den 12.58):

Samboeren min er utseendemessig litt «tøff/badass», han er høy, utadvendt, spøker mye og er ofte en som mange ler av i sosiale sammenkomster. 

Men, han har dårlig selvbilde, er fryktelig sjalu, har behov for å snakke ned andre til meg for å heve seg selv, og ønsker at jeg bare lytter selv om jeg ikke er enig i det han sier. 
Dette synes jeg er fryktelig irriterende og barnslig, og jeg gidder ikke høre på dritt som ikke stemmer for at han skal heve seg selv. Dette har jeg sagt til han, og at han må lære andre måter å heve seg på (eller la være å heve seg i det hele tatt, for han trenger ikke heve seg over andre for meg, han er øverst for meg som han er). 
jeg skryter ofte av han for utseende, og takker han for små ting han gjør i hverdagen osv for å prøve å bygge han opp og vise han at jeg setter pris på han for det han er og gjør.

Pga usikkerheten hans og sjalusi er det selvfølgelig hele regla med spm om historikk på menn vi møter på eks fest, hvem som sender mld, «hvorfor fortalte du ikke det til meg» (om banale ting som går i glemmeboka i en hektisk hverdag), hvorfor tok det så lang tid, hvem pratet du med ++++++ altså 1000 ting.

Alt dette er jo selvfølgelig ikke greit, og når jeg sier det høyt eller skriver det her er det jo riv ruskende galt og ikke noe jeg egentlig aksepterer. Men så blir det bare slik da, over tid. Litt og litt, mer og mer til det plutselig er hele hverdagen. Et annet problem er at jeg kjenner jeg blir slik tilbake til han siden han er slik til meg. Og det gidder jeg heller ikke, men nå har det blitt slik at jeg ikke klarer dy meg å spørre eller om jeg lar være å spørre men da blir sittende å lure på hvem han fikk mld av.

Han er ikke utro, han er livredd jeg skal finne noe bedre enn han, eller at jeg skal bli lei av han og gå.
Jeg er ikke ute etter svar som å gå fra han, for det skal jeg ikke.

Jeg lurer på om noen har tips om psykolog eller liknende som er spesialist på sjalusi, traumer, sinnemestring, rasjonell tenking som faktisk fungerer. Finnes det noe behandlingsprogram som går over tid for slike tilfeller? 

Anonymkode: 519ee...a0e

Høres ut som  du har overtatt xmannen  min 😅 Han har prøvd både sinnemestring og flere runder på fvk, som tydeligvis ikke hjalp. 

Nytter ikke med behandlingsopplegg hvis han selv ikke ser at han må gjøre endringer. Hvis han selv ser det, kan det være håp, men hvor mye hjelp man kan få offentlig er vel en annen sak.

Anonymkode: e6e23...8b5