Er det mitt ansvar og minne far på når han skal ha barnet?

[AnonymBruker]

Hver gang han skal ha barnet så pleier jeg sende en melding og høre om han er klar som en påminnelse. I helga så er han på ett arrangement som varer en dag over, han har ikke spurt om vi kan ha hun ekstra. Jeg har litt lyst til og ikke høre for å se om han faktisk kommer selv. Han har hun annenhver helg, som jeg tenker skal mye til for å misse. Og er bare en uke siden vi snakket om at han har hun nyttårshelg, og jeg får hun tilbake før nyttårsmiddag. Arrangementet er i samme by, så kan jo hende han drar hjem en dag tidligere bare.  
 

Men er det i det hele tatt mitt ansvar og minne han på det? 

Anonymkode: a6b6b...7e4

[AnonymBruker]

Hvis han ikke vil ha ungen så hadde jeg ikke minnet ham på samvær i det hele tatt.

Anonymkode: 27c1a...51b

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke ditt ansvar. Men for barnets skyld, hadde jeg allikevel gjort det. 

Anonymkode: 38553...d12

[AnonymBruker]

Ville far ha barnet i utgangspunktet? 

Anonymkode: 27c1a...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ville far ha barnet i utgangspunktet? 

Anonymkode: 27c1a...51b

Kan vell til tider ikke virke sånn.. Men tror han vil samtidig som han ikke orker/ønsker kanskje. 

Anonymkode: a6b6b...7e4

[AnonymBruker]

Hadde ikke minnet han på det. Det får jammen en voksen mann klare å ta ansvar for selv. 

Anonymkode: 56130...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, det er ikke ditt ansvar. Men for barnets skyld, hadde jeg allikevel gjort det. 

Anonymkode: 38553...d12

Om far egentlig ikke ønsker å ha barnet i utgangspunktet, er nok ikke samværene så hyggelige. Hadde selv en sånn far, der jeg konstant higet etter oppmerksomhet fra han som jeg omtrent aldri fikk. Heldigvis var vi omtrent alltid sammen med noen andre (besteforeldre) da jeg var på samvær hos han, om ikke hadde det blitt veldig triste samvær. Jeg tenkte ikke særlig over dette da jeg var liten, bortsett fra at jeg så sterkt ønsket noe oppmerksomhet fra han. Utviklet derimot ganske heftige «daddy-issuses» som preget meg sterkt i ungdomsårene og tidlig voksenliv. Men har etterhvert fått satt ting i sammenheng, og forstått hvorfor jeg ble som jeg ble. Hadde også litt helsehjelp en periode. Så jeg er ikke preget av det på samme måte nå, men har i dag ingen kontakt med faren min.

Anonymkode: 5d479...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Om far egentlig ikke ønsker å ha barnet i utgangspunktet, er nok ikke samværene så hyggelige. Hadde selv en sånn far, der jeg konstant higet etter oppmerksomhet fra han som jeg omtrent aldri fikk. Heldigvis var vi omtrent alltid sammen med noen andre (besteforeldre) da jeg var på samvær hos han, om ikke hadde det blitt veldig triste samvær. Jeg tenkte ikke særlig over dette da jeg var liten, bortsett fra at jeg så sterkt ønsket noe oppmerksomhet fra han. Utviklet derimot ganske heftige «daddy-issuses» som preget meg sterkt i ungdomsårene og tidlig voksenliv. Men har etterhvert fått satt ting i sammenheng, og forstått hvorfor jeg ble som jeg ble. Hadde også litt helsehjelp en periode. Så jeg er ikke preget av det på samme måte nå, men har i dag ingen kontakt med faren min.

Anonymkode: 5d479...348

Men så lenge hun vil til han, og han sier han ønsker samværene er ikke det noe jeg kan sette en stopper for. 

Anonymkode: a6b6b...7e4

[AnonymBruker]

Selvsagt er det ikke ditt ansvar å påse at far husker når han skal ha samvær.

Anonymkode: 98336...543