Barn med ADHD - hvor mye godtar dere?

[AnonymBruker]

Vårt barn på snart 12 år har etter utredning fått diagnosen ADHD og dette medfører endel problemer i hverdagen, selv om han får god hjelp fra psykolog PG lege.

Vi foreldre har litt ulikt syn på hvordan vi best håndterer utfordringene som følger med. En problemstilling vi ofte diskuterer er dette med skjermtid. Jeg vil helst begrense skjermtiden, da den ofte blir på mer enn 5 timer hver dag etter skolen. Men det ender ofte med at gutten blir rasende og kan gå fysisk til angrep eller ødelegge/knuse ting rundt seg. Jeg mener dette er helt uakseptabelt, mens den andre forelderen mener det er noe vi bare må leve med, og som følger med diagnosen.

Fra andre adhd-foreldre har jeg hørt at ting som barnea ødelegger ikke blir erstattet. Hos oss blir derimot alltid sykler, mobiltelefoner og andre (kostbare) ting som blir ødelagt/knust i raserianfall kjøpt nytt av den andre forelderen. Hvordan praktiserer dere andre dette?

Tidligere hadde vi også en kamp med å få gutten til å dusje og pusse tenner. Vi innså at vi ikke fysisk kan tvinge ham. Det endte derfor med at han fikk lov å droppe det, og den andre forelderen mente det bare var noe tannlegen fikk ordne opp i senere. Så fikk gutten bare se selv hvor «moro» det blir hos tannlegen når man ikke gidder å pusse tennene på flere måneder. 

Han har også fått en vane med å hakke små hull i spisebordet vårt under middagen med en liten kniv. Dette mener den andre forelderen er noe vi bør tillate fordi det hjelper gutten å slappe av. Det Samne gjelder å sitte med iPad eller mobil ved middagsbordet. 

Det jeg lurer på er egentlig om det faktisk er jeg eller den andre forelderen som håndterer dette feil? Hvor mye skal man godta, selv om det foreligger en diagnose som dette ?Hva gjør dere andre som er i samme situasjon?

Anonymkode: a720d...6b8

[AnonymBruker]

Selv om man har barn med adhd må man sette grenser. Om de skal få lov til alt mulig og bare skylde på diagnosen ender man opp med et barn som ikke kan oppføre seg, noe som vil ha negative konsekvenser for voksenlivet. Grensesetting er veldig viktig, kanskje spesielt viktig også med en slik diagnose. Mennesker med den diagnosen er også lettere utsatt for å bli avhengig av ting, feks skjerm. 

 

Jeg har selv et barn med adhd. Han hsr klare regler på hva som er lov og ikke lov. Han har begrensning på skjerm da han ikke klarer å regulere det selv, kam sitte hele dagen omså. Om han ødelegger noe så får det konsekvenser og han må bistå for å erstatte det. Nå har ikke vi den problematikken hjemme hos oss da. Han vil heller ikke dusje eller pusse tenner, men han må. Må innimellom også hjelpe med tannpuss til tross for at han er på alder med din. Spm foreldre må vi bistå med grensesetting og lære de hva som er akseptabel oppførsel. Hvordan ellers skal de klare seg som voksen. 

Anonymkode: 368d8...74b

[lillevill]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vårt barn på snart 12 år har etter utredning fått diagnosen ADHD og dette medfører endel problemer i hverdagen, selv om han får god hjelp fra psykolog PG lege.

Vi foreldre har litt ulikt syn på hvordan vi best håndterer utfordringene som følger med. En problemstilling vi ofte diskuterer er dette med skjermtid. Jeg vil helst begrense skjermtiden, da den ofte blir på mer enn 5 timer hver dag etter skolen. Men det ender ofte med at gutten blir rasende og kan gå fysisk til angrep eller ødelegge/knuse ting rundt seg. Jeg mener dette er helt uakseptabelt, mens den andre forelderen mener det er noe vi bare må leve med, og som følger med diagnosen.

Fra andre adhd-foreldre har jeg hørt at ting som barnea ødelegger ikke blir erstattet. Hos oss blir derimot alltid sykler, mobiltelefoner og andre (kostbare) ting som blir ødelagt/knust i raserianfall kjøpt nytt av den andre forelderen. Hvordan praktiserer dere andre dette?

Tidligere hadde vi også en kamp med å få gutten til å dusje og pusse tenner. Vi innså at vi ikke fysisk kan tvinge ham. Det endte derfor med at han fikk lov å droppe det, og den andre forelderen mente det bare var noe tannlegen fikk ordne opp i senere. Så fikk gutten bare se selv hvor «moro» det blir hos tannlegen når man ikke gidder å pusse tennene på flere måneder. 

Han har også fått en vane med å hakke små hull i spisebordet vårt under middagen med en liten kniv. Dette mener den andre forelderen er noe vi bør tillate fordi det hjelper gutten å slappe av. Det Samne gjelder å sitte med iPad eller mobil ved middagsbordet. 

Det jeg lurer på er egentlig om det faktisk er jeg eller den andre forelderen som håndterer dette feil? Hvor mye skal man godta, selv om det foreligger en diagnose som dette ?Hva gjør dere andre som er i samme situasjon?

Anonymkode: a720d...6b8

Jeg har barn med adhd og jeg må dra ut med han en gang hver dag og finne på noe. Aking, feks. Eller vi jogger. Vet ikke om dere er gode på å være aktive sammen men vi med adhd har veldig godt av det. Antageligvis har en av dere voksne også adhd så 😅 det med skjer tid kan dere finne en enighet på dere voksne. Men om dere bruker opp tiden på gøye uteting på kvelden, så er det mindre tid på skjerm. 

[AnonymBruker]

Kan uttale meg som en som har ADHD selv, og som jobber med dette daglig. Grenser er viktig! Forutsigbarheten er helt essensiell for at barnet skal vite hva det skal forholde seg til, og man hindrer ofte en total meltdown. Istedenfor mye skjerm (noe er helt innafor - bare for å roe ned), så finn "noe" som kan dra barnet inn i en form for "ro" eller hyperfokus. For mange fungerer bla lego godt til dette. Så er det greit å ha et lite utvalg av "fidget toys" tilgjengelig, da stimming er veldig vanlig hos de med ADHD. Holder man på med noe i hendene, så roer hjernen seg også, slik at man får konsentrert seg om andre ting. 

 

Blir ting ødelagt, så må det få konsekvenser, like viktig som rammer ellers. Noe kan man ikke noe for, så ikke kjeft heller, men forklar på en rolig, og god måte når barnet er innenfor referanseområdet. Det kommer ikke noe godt ut av å prøve seg på konsekvenssamtale om barnet ikke følger med. 

Anonymkode: 34ec1...5df

[AnonymBruker]

Den andre forelderen bedriver omsorgssvikt når vedkommende mener manglende tannpuss er noe tannlegen får ordne opp i senere. 

Anonymkode: 53205...719

[AnonymBruker]

Vår snart 11 år gamle gutt har også ADHD, men han har uoppmerksom type (tidligere kalt ADD). For ham er det svært viktig med tydelighet, trygghet og rutiner. Han har falt ut av alt som har med idrett å gjøre pga nedsatt motorikk, men vi har søkt om støttekontakt og fått tilbud om en fin Juniorgruppe i kommunen hvor han skal gå en kveld i uken. Jeg tenker det er veldig viktig at dere får gutten ut av huset, prøv å skape en arena utenfor skole/hjem hvor han kan føle seg hjemme.

Det å ha skjerm ved middagsbordet hadde vært fullstendig uaktuelt, og han hadde overhodet ikke fått lov til å sitte med kniv og ødelegge møbler! 😳😳

Her er jo problemet at du har en partner som gir fullstendig f. Dere må få en time sammen med guttens terapeut på BUP asap for å bli enige om hvordna hutten skal oppdras. Han kommer til å fortsette med å være særdeles uspiselig om dere fortsetter slik. Hvis han har ADHD, altså inkludert hyperaktivitet, så er det kjempeviktig at han får rast fra seg fysisk. Er det ingen av dere som liker å stå på ski/slalåm?

Anonymkode: 435a4...8d3

[lillevill]

Dere voksne må jo møte hverandre på midten. Feks du mener en grense er bra. Han mener ingen grenser. Da må dere i det minste ha en mellomting. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg vil helst begrense skjermtiden, da den ofte blir på mer enn 5 timer hver dag etter skole

Det er MYE. All forskning viser at barn og ungdom med adhd blir mer stresset og distrahert av skjermbruk. Vanlig ungdom også. Har forøvrig venner som jobber både i skole og barnehage som ser stor forskjell etter mobil kon inn i skolen. 

Her er vi strenge med skjermbruk, skrekkeksempelet er nabogutten som sitter inne og gamer i alle helger, aldri ute. Dessverre ser vi at ressurssterke foreldre er mye flinkere til å begrense skjermbruk og å i det hele tatt overvåke ungenes nettaktivitet. 

Anonymkode: 4e67e...f7a

[AnonymBruker]

Jeg er ingen ekspert og mitt barn er mye mindre enn ditt, men jeg tror dette blir helt feil. Min kaster også gjerne utover alle lekene sine når han blir sint/ikke får viljen sin. Da må han selv rydde opp, og blir noe ødelagt snakker vi om at den ble ødelagt fordi du kastet den og da er vi fri for den leken, som sagt mye mindre barn. Men syns dette har fungert da barnet ikke gjør dette like ofte, så konsekvensen av å kaste alt utover fordi man blir sint blir kjipe og da får man mindre lyst å gjøre det. Jeg tenker at om barnet ødelegger ting må han bli fri for tingen hvertfall en god stund, nå er nok tankegangen at «jeg kan ødelegge fordi jeg får en ny uansett». Helt nødvendige ting som telefon ville jeg bare ordnet en gammel en sånn at jeg fikk tak i barnet. Kanskje dere har en eldre telefon liggende? 
  Skjermtid er bestandig vanskelig men min erfaring både med egne og andre barn i familien er at mye skjermtid skaper mer uro. Men snakk med barnet når det ikke er midt i situasjonen om at nå blir det så og så mye skjermtid, kanskje dere kan prøve å bli enige med barnet? Minn så barnet på avtalen når det begynner å nærme seg tid for å avslutte spillet.

alle barn trenger klare og tydelige grenser, kanskje spesielt de som har adhd eller annen atferds problematikk. Dere må veilede barnet i hva som er greit og ikke, det er ikke greit å kaste ting og bruke vold. Med personlig hygiene er det litt vanskelig hvordan man burde gjøre, man har jo ett ansvar for barna sine men det er vanskelig å tvinge de. Men negative reaksjoner fra andre vil jo kanskje påvirke det. Ville uansett bare tatt barnet til tannlegen med en gang, kanskje barnet har hull og det skapet ubehag nok til at han ikke vil gjøre det igjen. 

Anonymkode: 11802...66f

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring med ADHD selv, men jeg har en venninne som har barn med ADHD.

Disse barna har også en streng og en "snill" (les: utslitt) forelder. Da foreldrene ble skilt, ble barna boende hos den "strenge" forelderen, da de har godt av grenser. De har selvsagt kontakt med den snille fortsatt, men de mener selv at de har det best hos den strenge. Disse barna er snart voksne nå. 

I dette tilfellet så var den "strenge" forelderen alltid veldig tydelig i starten av en aktivitet, type "dere får ikke lov til xyx, da vil aktiviteten avsluttes og vi drar hjem". Dette ga også en trygghet til oss andre som var sammen med barna, om at de ikke kunne utagere, dermed ble vi andre trygge og rolige også. Det ga altså en trygghet og bidro til en bedre stemning der barna var, noe jeg tror de også hadde veldig godt av.

Barna måtte imidlertid ha tilbud om en masse fysiske aktiviteter, feks. motorsport, kjøre snøscooter osv., noe som ga fart og spenning for at de kunne bruke seg fysisk. 

Anonymkode: c4b21...428

[AnonymBruker]

Jeg satte helt samme grenser for barnet med adhd som de to andre, måtte bare bruke mer tid på det.

Jeg har selv adhd, så vet at man kan oppføre seg selv om man har adhd, men passet også på å ta hensyn til adhd når jeg for eksempel skulle få barnet til å avslutte noe. Aldri "Nå! Du skal slutte med å spille NÅ!", men tok hensyn til at vi med adhd har litt utfordringer med å omstille oss fort. Derfor alltid "Du må slutte med å spille om en halvtime." eller "Det er middag om 20 minutter. " eller "Du må være klar til å gå om 20 minutter. " og så videre. 

Barnet fikk ikke lov til å ødelegge noe, og fikk ikke ha telefonen og lignende ved spisebordet. Derimot overså jeg plukking på ting, og han hadde gjerne noe å fikle med vedbordet. Kunne være småting. Nå har han en ring han snurrer på. Det er litt toleranse for at stearinlys på bordet må plukkes på og lignende, men ikke utover å være et svært forstyrrende element for andre, eller å godta ødeleggelse. 

Barnet fikk utløp for energien ved fysisk aktivitet mye. Deltok i jobbing på huset, sto på ski, gikk på fjellet, fikk snekre sine egne ting, og spilte også en del ja. 

Jeg var klar og tydelig, og brukte god tid på å trøste når barnet ble fortvilet og å prate det ned med trøst og kos, og snakk om hvordan man må oppføre seg, men på måter som ikke var ovenfra og ned. Jeg var barnets allierte. Hjalp meg sikkert å ha adhd selv, så jeg forsto godt, men mye godt lesestoff på dette også. Jeg gikk også på cos- kurs for å lære meg å håndtere bedre, og det anbefales. 

Anonymkode: 2b56d...9a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

 

Det å ha skjerm ved middagsbordet hadde vært fullstendig uaktuelt, og han hadde overhodet ikke fått lov til å sitte med kniv og ødelegge møbler! 😳😳

Her er jo problemet at du har en partner som gir fullstendig f. Dere må få en time sammen med guttens terapeut på BUP asap for å bli enige om hvordna hutten skal oppdras. Han kommer til å fortsette med å være særdeles uspiselig om dere fortsetter slik. 

Anonymkode: 435a4...8d3

Dette.

Anonymkode: 4e67e...f7a

[AnonymBruker]

Appen Family Link anbefales. Da kan du selv styre skjermtid, og barnet får melding på skjermen kort tid før skjermtiden avsluttes for dagen. Man kan velge å blokkere enkelte apper, og gjøre andre apper tilgjengelige hele dagen uavhengig av skjermtid.

Anonymkode: 53205...719

[AnonymBruker]

Når man tar valg i oppdragelse så synes jeg det er nyttig å spørre seg hvorfor, både når det gjelder ting barna får lov til, og ting de ikke får lov til. 

For eksempel så får mitt midterste barn ikke gå ut og leke før han har tisset på do. Normal "regel". Jeg har spurt meg selv hvorfor, og jo, det er jo fordi han ofte glemmer at han må tisse og får uhell, eller at han alltid må på do etter masse påkledning. 

Minste barnet mitt derimot, da jeg spør meg selv hvorfor til han, så er svaret "fordi storebror har regelen". Dvs det er ingen grunn til at mitt minste barn skal ha den regelen, fordi han har full kontroll på blære, tisser tre ganger i døgnet og det er det 😛 

Angående skjermtid også. Hvorfor synes du fem timer er mye? Hvorfor vil du begrense skjermtiden? Er det fordi det er anbefalt? (Det trenger jo ikke gjelde ditt barn, så generelle anbefalinger blir jo litt merkelig grunn) 

Eller er det fordi du ser at ditt barn har det bedre med mindre skjermtid? Tenk over sånne ting. Har man gode grunner til en regel, så tar man den. 

Det med kniven på bordet. Hvorfor begrense det? Jo, fordi bordet ødelegges. Men kan man løse det uten at bordet ødelegges? Ja, skaff en skjærefjøl i treverk som barnet kan ha ved siden av seg under måltider. 

 

Angående ting som blir ødelagt. Hvorfor vil du la være å kjøpe inn igjen? Fordi du ønsker barnet skal lære seg verdien av ting? Fordi du vil straffe barnet? Fordi du vil at barnet skal kunne kontrollere seg bedre? Jeg gjetter det siste. Og da blir neste spørsmål: Vil dette virke etter formålet? Vil det å ikke kjøpe igjen ting medføre at barnet får mer selvkontroll, eller vil det kanskje medføre at barnet får mer negativt selvbilde, fordi det ikke har forutsetningene til å få mer selvkontroll uavhengig om ting blir kjøpt på nytt eller ikke?

Tenk litt utenfor boksen  

Anonymkode: 6ef97...b39

[AnonymBruker]

Forresten: Det ene barnet mitt får lov til å ha en boks lego ved matbordet. Fordi han klarer ikke å la være å fikle og være urolig. Så dette gir han ro til å spise (og slappe av i hodet og hender), og det gir oss andre ro uten at noe blir ødelagt. 

At han får ha lego ved bordet er en løsning som fungerer godt for de fleste parter her, selv om det virker litt merkelig for andre. 

Anonymkode: 6ef97...b39

[AnonymBruker]

Selv om man har ADHD, så må det settes grenser og barnet skal oppdrag. Enkelte ting er udiskutabelt mener jeg - man SKAL dusje og pusse tenner! Det er ikke noe barnet kan bestemme selv og det er foreldrenes oppgave å lære barna viktigheten med dette. 
 

Når det gjelder skjermtid er jeg mer fleksibel.. jeg har to gutter med ADHD. Jeg er enig i at skjermtid må reguleres, men du må finne ut hvilken tilnærming som er best til dette. Hvordan kan dere tilrettelegge og tilpasse ut fra hans behov? 
 

Men det største problemet her er jo samarbeidet mellom deg og far. Dere må kommunisere sammen om hvordan dere best kan løse dette for barnets beste. 

Anonymkode: 9b137...a5c