Selvopptatt ex nedprioriterer sønnen

[AnonymBruker]

Jeg og pappa til sønnen min skilte lag for et år siden. Vi har samarbeidet fint og ikke hatt konflikter, men nå ser jeg et skifte i livet hans som går ut over sønnen, og det sliter på meg. Exen er i et nytt forhold med ei som sønnen vår (han er 15) overhodet ikke går sammen med, og i tillegg har pappaen begynt å reise bort til henne og lar sønnen være hjemme alene selv om han ikke liker å være alene, og nærmest har startet et nytt liv som ikke inkluderer sønnen vår.

Vi har 50/50 deling, men nå har jeg begynt å droppe egne planer for at sønnen skal komme hit når han er alene, eller fordi han trenger å prate og er lei seg eller frustrert. Jeg vet ikke hva eller om jeg skal gjøre noe. Exen er ikke lett prate med, han har ingen evne til å lytte til andre eller selvinnsikt. 

Hvor er det naturlig å ta opp dette, hvis jeg lander på det? Familievernkontoret?

Anonymkode: 687f6...1b8

[AnonymBruker]

Gutten må lære seg å begynne klare seg uten foreldre litt og litt. Mødre tenker jo litt annerledes så kanskje exen tenker gutten er stor nå og ikke trenger å mye oppfølging lengre ?

Anonymkode: 219da...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mødre tenker jo litt annerledes

Det er nettopp det.  Dere har en tendens til å være "hønemor" litt for lenge.  Godt ment,men gjør ofte barna en bjørnetjeneste.

Anonymkode: 54982...a85

[AnonymBruker]

En 15-åring har bare godt av å være alene. De fleste 15-åringer kan fint være alene natten over. 

Dette er en ikke-sak. La far være far og slutt å sy puter under armene på sønnen din som om få år mest sannsynlig skal flytte for seg selv.

Anonymkode: 32a27...253

[AnonymBruker]

Det kommer silkert til å øke med alenetid når han blir eldre så jeg syns du skal følge magefølelsen din så ikke du angrer senere.

Anonymkode: 07f9f...4e1

[ennivk]

Det er helst sikkert vondt for din sønn å oppleve at faren velger ham bort til fordel for en ny dame. Særlig hvis faren ikke er god på å kommunisere og trygge din sønn på at han er en prioritet i farens liv. Sønnen din er gammel nok til å bestemme hvor han vil bo. Hvis han stadig er hos deg i far sine uker, er det kanskje et ønske for din sønn å bo mer hos deg? Snakk med din sønn om hva han vil.  

[AnonymBruker]

Å bli valgt bort er ikke det samme som å øve med tenåringen å bli mer selvstendig, være alene hjemme osv. Å øve er ofte forbundet med mestring. Å bli valgt bort av far og/eller mor er sårt og leit. Og det gjør verken selvstendig, gir glede eller mestring. 
Far gjør ikke dette fordi gutten trenger øvelse. Far setter sine behov først og det er såklart sårt, selv om gutten er 15 år 

Anonymkode: 0d0ff...5fc