Flytte ut av byen eller bli boende? Med barnet

[AnonymBruker]

Vi har ett barn som snart er 9 mnd. Vi bor i en liten 2roms leilighet og må snart ta en avgjørelse på hvor vi skal flytte. Nå bor vi nærme min familie og venner. Flesteparten av mine venner har ikke barn.  Samboeren min sin familie og venner bor 1 time unna i en litt mindre by. Vennene til min samboer har barn. 
 

En del av meg har veldig lyst til og flytte ut av byen (nærmere min samboer sin familie) for og få råd til stort hus med hage. Men den andre delen av meg er livredd for og angre, føle meg ensom, og ikke trives. Men da hr vi bare råd til en ny leilighet med kanskje et ekstra soverom. 
 

er det noen som har stått i samme problemstilling? Hva valgte dere? Angrer dere eller ikke? 

Anonymkode: af516...99d

[Gjest jegerrinne]

Jeg flyttet fra by til bygda da jeg traff mun mann. 4 timers kjøre fra der jeg kom fra.

Jeg er egentlig glad vi bor som vi gjør. Kunne slippe ungene rett ut. Skog og mark rundt oss. Kunne ikke tenkt meg de skulle vokst opp i by

[AnonymBruker]

Jeg og datteren min flyttet ut av byen til en nærliggende liten bygd. Angrer ikke😊 Fikk da råd til å kjøpe større og nyere bopel, med både veranda og hage. I byen fikk jeg knapt nok lån til en liten 3-roms. 
Jeg pendler til jobb, men datteren min måtte bytte skole. Hun savner venninnene i byen, men har fått flere gode venninner her vi bor og så treffer hun de gamle innimellom. 
Kjente ingen i bygda da vi flyttet hit. Bodd her i noen måneder og har blitt kjent med mange allerede 
 

Anonymkode: f34b8...e4d

[mangolassie]

Det er mange fordeler med småbarnstida i mer landlig strøk. Vi hadde barseltida i Oslo sentrum, men flytta ut da barnet var 1 år og 3 mnd. Fra han begynte å gå var der tydelig at vi måtte komme oss ut av bykjernen. Det er utrolig deilig med mer plass, både inne og ute (barn og barneting tar MYE plass!), trygghet til å slippe dem ut, natur, plass til å løpe, sykle, leke, ake. Og venner med barn ble veldig viktig for oss. Vi er byfolk i hjertet og savner det innimellom, men vi savner kun byen på et teoretisk plan - altså livet i byen før vi fikk barn. Livet i byen med barn føles veldig uaktuelt..

[aksase]

Anbefaler å bo landlig når som helst. Frisk luft, god plass, trygge lekeområder og nærhet til natur. En ulempe kan være om det er langt til skole og lekekamerater, men det finnes jo mange landlige eiendommer som ikke ligger ensomt til. Må ikke være et ensomt småbruk, hvis dere finner et hyggelig boligområde.

Viktig å tenke på jobb for dere voksne, også. Lang vei til jobb beslaglegger verdifull tid, koster penger og belaster miljøet, så dere bør ikke bo lenger fra jobb enn 15-20km. Bytt jobb, om dere flytter langt.

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke på at vi flyttet til et ated hvor ungene kunne løpe fritt, men samtidig med så korte avstander at vi slapp å kjøre dem alle veier. 

 

Ditt barn er lite. Om det ikke funker kan dere jo bare flytte tilbake til byen 😊

Anonymkode: 2e6f7...7c7

[AnonymBruker]

Ja om det er masse jevngamle barn i nabolaget, ellers ikke.

Anonymkode: d8ae2...1a0

[AnonymBruker]

Vi flyttet fra by til bygd, min families bygd. Nå har vi gått fra hverandre. Han flyttet tilbake til byen, for hva hadde han egentlig her? Ingen venner, ingen familie foruten ungene. Ville bare hive det ut der, at dersom forholdet tar slutt så kan det bli vanskelig å fortsette å bo i bygda… 

Anonymkode: 1cf56...907

[Gjest Chicchi]

Vi er i samme situasjon. Jeg lener egentlig mest mot å bli i vår noe trange leilighet i byen. Det hadde vært deilig med boltreplass når ungene er små, men så blir de større og da er det ikke hage og skog som frister mest. Da vil de ut og treffe venner. Og jeg lengter til den tiden mannen og jeg kan ta oss en tur på restaurant, teater eller konsert og la ungene være litt alene hjemme på kvelden. Det er mange år til, men har man først flyttet ut på bygda, så blir man jo der. Vanskelig å komme tilbake til byen, tror jeg.

[AnonymBruker]

Uten tvil et sted der dere kan ha det litt mer romslig. Det er utrolig godt å ha en hage ungene kan leke i - park og lekeplass er ikke det samme. Bare kunne åpne døra og sende ut  ungene på opplevelser. Vi hadde aldri valgt å få barn om vi ikke hadde hatt hus med egen hage og mye boltreplass. 

Anonymkode: 699c1...b82

[Tomas77]

Vi har valgt å bli i byen med tre barn. Bor i Oslo 1. Men har da en leilighet med tre soverom. Elsker byen, å kunne gå til sentrum og vi er langt fra alene, det er lekekamerater overalt. Selv vokste jeg opp i Bærum med et evig ønske om at vi skulle flytte inn til sentrum. Husker godt jeg ringet rundt sentrumsleiligheter i aftenposten med klare hint til mine foreldre om vi bare vær så snill kunne komme oss inn til byen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Vi har ett barn som snart er 9 mnd. Vi bor i en liten 2roms leilighet og må snart ta en avgjørelse på hvor vi skal flytte. Nå bor vi nærme min familie og venner. Flesteparten av mine venner har ikke barn.  Samboeren min sin familie og venner bor 1 time unna i en litt mindre by. Vennene til min samboer har barn. 
 

En del av meg har veldig lyst til og flytte ut av byen (nærmere min samboer sin familie) for og få råd til stort hus med hage. Men den andre delen av meg er livredd for og angre, føle meg ensom, og ikke trives. Men da hr vi bare råd til en ny leilighet med kanskje et ekstra soverom. 
 

er det noen som har stått i samme problemstilling? Hva valgte dere? Angrer dere eller ikke? 

Anonymkode: af516...99d

Vi valgte byen, da vi trives best med tilbudene den gir, samt menneskene der. Jeg er fra bygda og kunne aldri bodd der som voksen. Opplever miljøet der som veldig snevert, og kulturtilbudet er også meget begrenset. Har heller ikke venner som bor der, og synes det er lettere å bli kjent med folk i byen. Men vi er heldige og har hatt mulighet til å kjøpe hus med hage i en sentrumsnær bydel, så vi har god plass og bor i et rolig strøk, men med alle fordelene byen gir. Nå virker det som om dere ikke må velge mellom byen og landet, men stor eller liten by. Hva er viktig for deg? Kulturtilbud? Nærhet til familie? Stort hus? Venner? Har dere venner i hans hjemby? Kan du dyrke dine interesser der? Trives du på mindre stedet eller liker du storby? Tenk på hva som er viktig for deg og hvor du kan få dette.

Anonymkode: 0aca9...1de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2023 den 20.56):

Vi valgte byen, da vi trives best med tilbudene den gir, samt menneskene der. Jeg er fra bygda og kunne aldri bodd der som voksen. Opplever miljøet der som veldig snevert, og kulturtilbudet er også meget begrenset. Har heller ikke venner som bor der, og synes det er lettere å bli kjent med folk i byen. Men vi er heldige og har hatt mulighet til å kjøpe hus med hage i en sentrumsnær bydel, så vi har god plass og bor i et rolig strøk, men med alle fordelene byen gir. Nå virker det som om dere ikke må velge mellom byen og landet, men stor eller liten by. Hva er viktig for deg? Kulturtilbud? Nærhet til familie? Stort hus? Venner? Har dere venner i hans hjemby? Kan du dyrke dine interesser der? Trives du på mindre stedet eller liker du storby? Tenk på hva som er viktig for deg og hvor du kan få dette.

Anonymkode: 0aca9...1de

Ja, det stemmer. Vi må velge mellom en storby og en litt mindre by (som har alt - kino, kjøpesenter osv). Jeg kjenner jo at større plass  hadde vært VELDIG deilig. Det ligger ca 1 time unna der vi bor nå. Jeg har ingen venner eller familie der, men samboeren min har mange venner og familie der ☺️ 

Tror det jeg er mest redd for er og føle meg ensom, og «avhengig» av samboeren min sitt nettverk. Men samtidig så bor jo ikke min familie og venner så langt unna

Anonymkode: af516...99d

[fru Alving]

Tenke deg i hvert fall godt om før du flytter til samboers hjemplass. Hva om det blir slutt mellom dere, er du klar for å bo der i 18 år fremover? Tror du at du vil trives der? Hvordan har du opplevd å være der over tid, regner med dere er der i ferier noen ganger?

Jeg tror at barn kan ha det helt fint i leilighet og i en storby. Men selvsagt kan det være deilig å ikke ha fullt så store forhold rundt seg og mer penger til hus, den ser jeg. Men husprisene i Oslo vil nok fortsette å øke, så flytter dere ut nå er det ikke så lett å skulle komme seg tilbake. Jeg ville tenkt godt og grundig på om du vil trives i denne mindre byen og hvilke muligheter som er der for jobb, utdanning osv

Du sier at vennene til samboeren din har barn, det kan være gull verdt med andre som er i samme situasjon som dere. Om du tror at du vil trives med disse vennene og at de og kan være ditt nettverk så er det noe som taler for å flytte. Men det kan jo og tenkes at dine venner har formert seg i løpet av noen år, kanskje samtidig med at dere får nestemann..