Normalt, fødselsdepresjon eller angst?

[AnonymBruker]

Jeg fødte på sensommeren, en uplanlagt men likevel ønsket baby. Graviditeten var ganske tung, både mentalt og fysisk, men også parforholdet fikk seg en knekk pga alvorlig tillitsbrudd og jeg begynte å tvile på forholdet og barnefar i seg selv. Nå som han er her - så elsker jeg babyen min og trives i mammarollen, men har siden fødselen slitt med mange mørke og ekle tanker.

Jeg er redd det skal skje noe med baby, spesielt om jeg ikke selv er tilstede. Redd han skal brennes av kaffe, redd det skal oppstå trafikkulykke når jeg ikke er i bilen, redd noen som bærer han skal falle over - og knuse den lille kroppen hans. Vi samsover, og jeg er redd for at jeg selv skal mose han i søvne, eller dytte han ut av senga så han faller ned og blir drept eller i beste fall forslått eller hjerneskadet.

Som ny mor føler jeg meg ofte utilstrekkelig. Begynner jo å få litt dreisen på det, men det er også øyeblikk hvor jeg ikke aner hva babyen vil eller hva jeg skal gjøre. Jeg føler at de rundt meg ser på meg som en dårlig mor, spesielt når de overøser meg med råd jeg aldri har bedt om å få.

Tenker også på døden hver dag. At jeg selv skal dø og at babyen min skal dø. Det er så ekkelt og ingenting funker for å få tanken helt vekk. Det er ikke sjeldent at tankene får meg til å gråte. 

Ville du tenkt at dette er noe jeg burde søke hjelp for, eller har/hadde du en lignende erfaring? 

Anonymkode: da2f7...dee

[AnonymBruker]

Jeg ville søkt hjelp, og fått noen å prate med  

Anonymkode: f463c...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg fødte på sensommeren, en uplanlagt men likevel ønsket baby. Graviditeten var ganske tung, både mentalt og fysisk, men også parforholdet fikk seg en knekk pga alvorlig tillitsbrudd og jeg begynte å tvile på forholdet og barnefar i seg selv. Nå som han er her - så elsker jeg babyen min og trives i mammarollen, men har siden fødselen slitt med mange mørke og ekle tanker.

Jeg er redd det skal skje noe med baby, spesielt om jeg ikke selv er tilstede. Redd han skal brennes av kaffe, redd det skal oppstå trafikkulykke når jeg ikke er i bilen, redd noen som bærer han skal falle over - og knuse den lille kroppen hans. Vi samsover, og jeg er redd for at jeg selv skal mose han i søvne, eller dytte han ut av senga så han faller ned og blir drept eller i beste fall forslått eller hjerneskadet.

Som ny mor føler jeg meg ofte utilstrekkelig. Begynner jo å få litt dreisen på det, men det er også øyeblikk hvor jeg ikke aner hva babyen vil eller hva jeg skal gjøre. Jeg føler at de rundt meg ser på meg som en dårlig mor, spesielt når de overøser meg med råd jeg aldri har bedt om å få.

Tenker også på døden hver dag. At jeg selv skal dø og at babyen min skal dø. Det er så ekkelt og ingenting funker for å få tanken helt vekk. Det er ikke sjeldent at tankene får meg til å gråte. 

Ville du tenkt at dette er noe jeg burde søke hjelp for, eller har/hadde du en lignende erfaring? 

Anonymkode: da2f7...dee

Jeg hadde det sånn og har det fortsatt sånn av og til enda 1 år etter fødsel! Det er tvangstanker. Jeg hadde fødselsdepresjon, og fikk mange stygge og ekle tanker. Jeg hadde faktisk mye av det samme som deg. Søk på «intrusive thoughts postpartum».
 

Jeg søkte hjelp. Det er veldig normalt at vi får sånne tanker, men det er ikke mange som snakker høy om det! Når en tanke kommer så ikke prøv å få den bort.  «Jaja, der kom den tanken igjen, det er kun tvangstanke». Prøv å ikke bry deg. Er kjempe vanskelig. Jeg får fortsatt angst når de tankene kommer, men har det bedre enn for 4 mnd siden!! 
jeg ville søkt hjelp, sånn at du kan få det bedre❤️❤️er forferdelig å gå rundt med sånne tanker! 

Anonymkode: 1c4a0...4bf

[AnonymBruker]

For min del hjalp det å tenke tanken helt ut. Tenk hvis samboer bader babyen i for varmt vann mens jeg ikke er hjemme også ser han på tlf og er uoppmerksom også brenner babyen seg. Når han merker det ringer han 113 også må han kjøre på legevakten. Da ringer han meg sikkert fra bilen. På sykehuset… osv. høres kanskje ikke sånn ut nå, men det kan hjelpe å få tenkt tankene ut av hodet. Litt som at det kan hjelpe å skrive ned en sang man har på hjernen. 
 

utenom det vil jeg bare si at det aldri er feil å oppsøke hjelp! Jeg gjorde også det etter første barnet pga mye angst og vonde tanker. Etter ca ett år kom jeg meg mye ut med barnet og ting løste seg litt mer av seg selv. 

Anonymkode: 7dce9...a7e

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

For min del hjalp det å tenke tanken helt ut. Tenk hvis samboer bader babyen i for varmt vann mens jeg ikke er hjemme også ser han på tlf og er uoppmerksom også brenner babyen seg. Når han merker det ringer han 113 også må han kjøre på legevakten. Da ringer han meg sikkert fra bilen. På sykehuset… osv. høres kanskje ikke sånn ut nå, men det kan hjelpe å få tenkt tankene ut av hodet. Litt som at det kan hjelpe å skrive ned en sang man har på hjernen. 
 

utenom det vil jeg bare si at det aldri er feil å oppsøke hjelp! Jeg gjorde også det etter første barnet pga mye angst og vonde tanker. Etter ca ett år kom jeg meg mye ut med barnet og ting løste seg litt mer av seg selv. 

Anonymkode: 7dce9...a7e

Dette anbefaler de ved mareritt! At man fullfører marerittet i våken tilstand med en annen slutt.  

Anonymkode: f463c...a47