Vil ut av læreryrket

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønsket skolene hadde tatt vare på nyansatte bedre. Ikke satt de som kontaktlærer, og hvert fall ikke i problemklasser. Der har blitt bedre, men jeg tror mange får sjokk ute i arbeid. Er ufattelig mye man ikke lærer om under utdanning. Hvordan skrive en god pedagogisk rapport, et godt samarbeid med foresatte osv. Jeg har jobbet i mange år og kunne aldri tenkt meg og gjort noe annet. Erfaring gjør jobben enklere, og man vet også det går helt fint om alt ikke alltid er tipp topp for man kjenner fagene så godt til slutt. Man får ikke all undervisning spennende og man har ikke alltid overskuddet til å være ekstra kreativ. Ingen forventer det heller, og det går helt fint med en "kjedelig" time. Ofte liker elevene det også godt, for de timene er mer forutsigbare. Jeg legger f.eks ikke store prosjekter eller ting jeg vet jeg må sette meg godt inn i de ukene det er samtaler. Jeg håper mange nye gir yrket en sjanse og man må gi det noen år. Man blir aldri utlært i yrket og det er stadig nye utfordringer, men senker skuldrene og ikke still krav til deg selv som er håpløst å nå. 

Anonymkode: 57255...27f

[AnonymBruker]

Hvis man skal snakke om hvem som har det tøffest, så er det vanskelig å slå mangelen på fag folk innen helse. Der er det virkelig tenners gnissel for at folk skal holde ut. Selvsagt er det forskjell fra sted til sted, men bemanningen er tynnslitt flere steder, og mye sykemeldinger uten at man henter inne ringevikarer eller lignende. Som fagperson skal man vaske rumpe, lage mat, dele ut medisiner, rapportere muntlig og skriftlig, dokumentere ernæring, hud, bevegelighet, fysikk, psyke, dette uten å få tid til å sette seg ned for å ta mat pause. Man får ofte heller ikke tid til å snakke med beboerne. Man jobber ofte med ufaglærte og vikarer som knapt kan snakke norsk. Man skal gi opplæring uten å ha tid til å gi opplæring. Skal ta telefoner med pårørende, møter med pårørende osv osv osv..

Det er gøyt så lenge man kan gjøre et faglig arbeid, men når man ikke lenger har tid til det, så mister man gnisten. Og vet om flere som har funnet seg annet å gjøre pga dette. Trist som det er.

Anonymkode: dd798...30d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2023 den 20.56):

I tillegg er det økende grad av oppdragelse på universitet og høgskole, til tross for at studentene har valgt det selv. Høyere krav til tettere oppfølging av studentene ser det og ut til at kommer fremover. Volden har og inntatt universitetene i utlandet, og vi har hatt en alvorlig episode i år her hjemme. Så ikke sikkert 3-4 år med PhD er så lønnsomt.

Anonymkode: 4d33b...8a5

Absolutt. Pluss at jobbene i akademia er få i forhold til antallet som tar PhD hvert år.  De fleste som tar PhD får jobber utenfor akademia. 

Anonymkode: 4a35e...c9a

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

 

Det er lave krav for å komme inn på lærerstudiene og utdannelsen er ikke spesielt lang

Anonymkode: 92fcf...ec9

???

Anonymkode: 230cb...86a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvis man skal snakke om hvem som har det tøffest, så er det vanskelig å slå mangelen på fag folk innen helse. Der er det virkelig tenners gnissel for at folk skal holde ut. Selvsagt er det forskjell fra sted til sted, men bemanningen er tynnslitt flere steder, og mye sykemeldinger uten at man henter inne ringevikarer eller lignende. Som fagperson skal man vaske rumpe, lage mat, dele ut medisiner, rapportere muntlig og skriftlig, dokumentere ernæring, hud, bevegelighet, fysikk, psyke, dette uten å få tid til å sette seg ned for å ta mat pause. Man får ofte heller ikke tid til å snakke med beboerne. Man jobber ofte med ufaglærte og vikarer som knapt kan snakke norsk. Man skal gi opplæring uten å ha tid til å gi opplæring. Skal ta telefoner med pårørende, møter med pårørende osv osv osv..

Det er gøyt så lenge man kan gjøre et faglig arbeid, men når man ikke lenger har tid til det, så mister man gnisten. Og vet om flere som har funnet seg annet å gjøre pga dette. Trist som det er.

Anonymkode: dd798...30d

Lag en egen tråd om det. Ikke relevant for denne.

Anonymkode: daecf...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg skulle ønsket skolene hadde tatt vare på nyansatte bedre. Ikke satt de som kontaktlærer, og hvert fall ikke i problemklasser. Der har blitt bedre, men jeg tror mange får sjokk ute i arbeid. Er ufattelig mye man ikke lærer om under utdanning. Hvordan skrive en god pedagogisk rapport, et godt samarbeid med foresatte osv. Jeg har jobbet i mange år og kunne aldri tenkt meg og gjort noe annet. Erfaring gjør jobben enklere, og man vet også det går helt fint om alt ikke alltid er tipp topp for man kjenner fagene så godt til slutt. Man får ikke all undervisning spennende og man har ikke alltid overskuddet til å være ekstra kreativ. Ingen forventer det heller, og det går helt fint med en "kjedelig" time. Ofte liker elevene det også godt, for de timene er mer forutsigbare. Jeg legger f.eks ikke store prosjekter eller ting jeg vet jeg må sette meg godt inn i de ukene det er samtaler. Jeg håper mange nye gir yrket en sjanse og man må gi det noen år. Man blir aldri utlært i yrket og det er stadig nye utfordringer, men senker skuldrene og ikke still krav til deg selv som er håpløst å nå. 

Anonymkode: 57255...27f

Har nylig tatt en ppu utdannelse og det eneste vi lærte om var å gjøre undervisningen spennende og variert for elevene, og hvor sinnsykt langt man skal strekke seg for elevene, og hvis en elev sliter så er det din feil som lærer, og alt ansvaret faller på læreren. «Ja sånn er det blitt» sa lærerne på høyskolen, «dere må faktisk være skuespillere og underholdere». 
Ikke et ord om å ta vare på seg selv som lærer, eller at ikke alt må være perfekt - jo ALT skulle være perfekt og lærerne må bare bli bedre og bedre og bedre!

Det er helt sinnsykt! Jeg bare tenkte at fy f****  så urealistisk og uintelligent! Men det er dette de underviser nye lærerstudenter, så ikke rart ting går rett vest.

Anonymkode: b824f...6a4

[_popcorn_]

Ryddet for brukerdebatt og brukerangrep, og svar til det.

 _popcorn_, adm