Kjæreste ønsker ikke denne graviditeten, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er i en veldig fortvilet situasjon!

Jeg har 100% omsorg for barnet mitt på 4 år, men har vært med kjæresten min lenge. Han behandler barnet mitt som sitt eget og barnet elsker han! Så vi er som en familie. Problemet er at vi driver å ser etter noe vi kan kjøpe sammen nær barnehagen barnet mitt går i, og det tar jo litt tid med salg/kjøp osv. Så pr nå overnatter vi bare. Han har ingen barn fra før.
 

Det som har skjedd er at jeg har blitt uplanlagt gravid. (Han vet jeg ikke går på prevensjon av gode grunner, men brukt kondom og han har hoppet av i svingen noen få ganger selvom jeg har sagt klart ifra at det ikke er helt trygt) Han har også sagt vi skal ha barn sammen når vi flytter sammen uansett, og sagt det ikke er heelt krise sånn egentlig selvom det ikke passer seg helt enda. Vi er 31 år forresten. 
Men nå merker jeg på hele han at han mener det er altfor tidlig, føler han bare vil jeg skal ta abort selvom han sier med en motvillig stemme at han støtter meg uansett. Han kommer med argumenter FOR abort. Nå føler jeg meg bare tvunget til abort, jeg gidder ikke å få et barn med en mann som har sååå panikk og ikke vil dette nå. Er bare så sinnsykt lei meg, han vet jo godt at sex kan resultere i graviditet. Men siden jeg bare har en eggleder og ikke så lett for det har han trodd det skulle ta lenger tid.. 

Føler meg helt rådvill. Her sitter jeg og gråter, sitter langt inne å skulle ta en abort. For, hva da? Vi finner noe innen et halvt år og da kan vi plutselig prøve? Så skal jeg ta abort nå? Er jeg helt fjern som syns det blir for dumt? Nei, alt er ikke på stell.. men vi hadde jo klart oss og hadde funnet noe før barnet kom.
Jeg ønsket ikke dette jeg heller, men jeg er jo voksen og forstår sånt kan skje.. og nå står jeg i denne situasjonen da. Vet ikke hva jeg vil få ut av det her, må bare lufte litt anonymt. Jeg er kun rundt 4 uker på vei og vi fant ut av dette for 2 dager siden.. 

Anonymkode: 17ebf...77e

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke helt fjern. Han derimot er en drittsekk som bør ta seg kraftig sammen..

Anonymkode: 4c27f...869

[AnonymBruker]

Dere må snakke ordentlig om det. Det kan godt hende at argumentene hans for abort er verdt å lytte til, men han må også lytte til hva det er du egentlig vil og dere må snakke om alder og biologisk klokke. Jo eldre du er når du blir gravid jo større er risikoen for komplikasjoner. 35-39 år er siste mulighet. 31 er en fin alder. Man er ikke så altfor gammel i kroppen i kroppen enda når barnet er ti så man fortsatt kan leke, løfte og dra akebrett. Men om man venter til man er nærmere 40 med å få barn vil man ha for vondt i ryggen osv til å løfte ungen sin når den er 5 og 10 

Anonymkode: b6792...eb5

[AnonymBruker]

Mannenin fikk sjokk da jeg fortalte at jeg var gravid. Guttene våre var 7 og 9. Han måtte sette seg ned. Hvem tror du er mest forelsket i prinsessa si? 💕

Anonymkode: b9137...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, du er ikke helt fjern. Han derimot er en drittsekk som bør ta seg kraftig sammen..

Anonymkode: 4c27f...869

Vi vet ingenting om deres livssituasjon. Kan godt hende det er lurt å vente med å få barn. Å flytte og alt sånn som høygravid er en dårlig ide. Markedet er usikkert nå og det er ikke sikkert de finner et egnet hjem heller. Mange ting å ta i betraktning. Også er det nok en del menn som liker ideen å ha eget barn men mest for å spre frøene sine og som freaker ut når det blir alvor og de skjønner at det er en mye større forpliktelse enn å være stefar. Om dette gjelder mannen i dette tilfellet kan ikke jeg svare på,  men da hadde han isåfall ikke vært mere klar for barn om et år enn nå. Da fortjener ts en bedre mann. Men det blir dumt å bære frem et barn om far ikke vil ha det. 

Anonymkode: b6792...eb5

[Tone83]

Menn tror en abort er som å spole tilbake en film, de skjønner ikke at det er kjempevondt å gjennomføre- både fysisk og psykisk.  Hvis det var SÅ viktig for han burde han ikke droppet prevensjon. 

[AnonymBruker]

Dette blir for dumt!

Dere har jo ikke brukt prevensjon! 

Abort er for f**n ingen prevensjonsmetode ....

Anonymkode: 07c1e...8ae

[Biloba]

Det går til og med bra om dere fortsatt venter på felles bolig ved fødsel.

Barnet har man hjemme i nær 20 år, det er en fillesak i det store bildet om  dere må overnatte litt i noen uker eller måneder. 

Du har ingen abortplikt, og han har bare fått tenkt på saken i et par dager. Ting kan modnes og falle på plass mentalt selv om man ikke føler seg umiddelbart klar.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei. Jeg er i en veldig fortvilet situasjon!

Jeg har 100% omsorg for barnet mitt på 4 år, men har vært med kjæresten min lenge. Han behandler barnet mitt som sitt eget og barnet elsker han! Så vi er som en familie. Problemet er at vi driver å ser etter noe vi kan kjøpe sammen nær barnehagen barnet mitt går i, og det tar jo litt tid med salg/kjøp osv. Så pr nå overnatter vi bare. Han har ingen barn fra før.
 

Det som har skjedd er at jeg har blitt uplanlagt gravid. (Han vet jeg ikke går på prevensjon av gode grunner, men brukt kondom og han har hoppet av i svingen noen få ganger selvom jeg har sagt klart ifra at det ikke er helt trygt) Han har også sagt vi skal ha barn sammen når vi flytter sammen uansett, og sagt det ikke er heelt krise sånn egentlig selvom det ikke passer seg helt enda. Vi er 31 år forresten. 
Men nå merker jeg på hele han at han mener det er altfor tidlig, føler han bare vil jeg skal ta abort selvom han sier med en motvillig stemme at han støtter meg uansett. Han kommer med argumenter FOR abort. Nå føler jeg meg bare tvunget til abort, jeg gidder ikke å få et barn med en mann som har sååå panikk og ikke vil dette nå. Er bare så sinnsykt lei meg, han vet jo godt at sex kan resultere i graviditet. Men siden jeg bare har en eggleder og ikke så lett for det har han trodd det skulle ta lenger tid.. 

Føler meg helt rådvill. Her sitter jeg og gråter, sitter langt inne å skulle ta en abort. For, hva da? Vi finner noe innen et halvt år og da kan vi plutselig prøve? Så skal jeg ta abort nå? Er jeg helt fjern som syns det blir for dumt? Nei, alt er ikke på stell.. men vi hadde jo klart oss og hadde funnet noe før barnet kom.
Jeg ønsket ikke dette jeg heller, men jeg er jo voksen og forstår sånt kan skje.. og nå står jeg i denne situasjonen da. Vet ikke hva jeg vil få ut av det her, må bare lufte litt anonymt. Jeg er kun rundt 4 uker på vei og vi fant ut av dette for 2 dager siden.. 

Anonymkode: 17ebf...77e

Hvorfor skriver du ting som «Han vet jeg ikke går på prevansjon» og «Jeg har sagt det er ikke trygt». Ville du ha dette barnet og lurte han til å få det før? Var du ikke ansvarlig for prevansjon selv? 

Anonymkode: 61e19...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor skriver du ting som «Han vet jeg ikke går på prevansjon» og «Jeg har sagt det er ikke trygt». Ville du ha dette barnet og lurte han til å få det før? Var du ikke ansvarlig for prevansjon selv? 

Anonymkode: 61e19...a04

Hadde jeg lurt han hadde jeg vel aldri sagt jeg ikke gikk på prevensjon. Han har vel tatt valget selv om å droppe kondom 3 ganger! Men han trodde en graviditet kom til å ta lenger tid ved å hoppe av i svingen. Skal jeg få skylden her? Når han har sagt "skjer det, så skjer det" og planen faktisk er å bli gravide før det har gått ett år.. og nå plutselig er han panisk. Men ja, det er selvfølgelig alltid kvinnens ansvar. 
Hadde jeg lurt han hadde jeg ikke vurdert abort for HANS skyld heller. Hele situasjonen er bare trist. Alt det handler om er at vi ikke har funnet det perfekte huset å kjøpe helt enda, vi er på leting og han mener dette burde skjedd når vi har funnet det, men nå skjedde det jo litt tidligere enn han så for seg. Han er en fantastisk mann, stabil, har veldig god lønn og alt det der.. men nå kom panikken og jeg blir lei meg når jeg føler abort for han er eneste mulighet. Da vil jo ikke jeg prøve igjen senere.. 

Anonymkode: 17ebf...77e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hadde jeg lurt han hadde jeg vel aldri sagt jeg ikke gikk på prevensjon. Han har vel tatt valget selv om å droppe kondom 3 ganger! Men han trodde en graviditet kom til å ta lenger tid ved å hoppe av i svingen. Skal jeg få skylden her? Når han har sagt "skjer det, så skjer det" og planen faktisk er å bli gravide før det har gått ett år.. og nå plutselig er han panisk. Men ja, det er selvfølgelig alltid kvinnens ansvar. 
Hadde jeg lurt han hadde jeg ikke vurdert abort for HANS skyld heller. Hele situasjonen er bare trist. Alt det handler om er at vi ikke har funnet det perfekte huset å kjøpe helt enda, vi er på leting og han mener dette burde skjedd når vi har funnet det, men nå skjedde det jo litt tidligere enn han så for seg. Han er en fantastisk mann, stabil, har veldig god lønn og alt det der.. men nå kom panikken og jeg blir lei meg når jeg føler abort for han er eneste mulighet. Da vil jo ikke jeg prøve igjen senere.. 

Anonymkode: 17ebf...77e

Jeg spør deg hvorfor du skylder på kun han - du blir veldig defensiv. Hva vil du selv? Vil du beholde? Er du klar for å evt bli alenemor?

Anonymkode: 61e19...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Dette blir for dumt!

Dere har jo ikke brukt prevensjon! 

Abort er for f**n ingen prevensjonsmetode ....

Anonymkode: 07c1e...8ae

Jeg er selvfølgelig helt enig, men jeg trodde ikke abort skulle være et tema engang. Derfor jeg er lei meg, fordi han kommer med argumenter for å ta abort. At det er lurt osv. 

Anonymkode: 17ebf...77e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg er selvfølgelig helt enig, men jeg trodde ikke abort skulle være et tema engang. Derfor jeg er lei meg, fordi han kommer med argumenter for å ta abort. At det er lurt osv. 

Anonymkode: 17ebf...77e

Han kan ha panikk. Han kan ha kalde føtter. Han kan ha ombestemt seg. Ting kan skje. Du må bare finne ut hva du vil oppi dette. 

Anonymkode: 61e19...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg spør deg hvorfor du skylder på kun han - du blir veldig defensiv. Hva vil du selv? Vil du beholde? Er du klar for å evt bli alenemor?

Anonymkode: 61e19...a04

Har jeg skrevet jeg kun skylder på han? Jeg trodde ikke det var krise å bli gravid fordi han har gitt uttrykk for at det ikke er heelt krise, helt til vi faktisk nå står her. 
Men jeg er hormonell og lei meg, orker ikke diskutere det her. Ville lufte litt. Ingen er lurt her.

Anonymkode: 17ebf...77e

[AnonymBruker]

Dere har jo med vitende vilje produsert et barn her. Dere får vokse opp begge to og sterilisere dere. Abortspørsmålet er kun opp til deg.

Anonymkode: f8598...7f7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Har jeg skrevet jeg kun skylder på han? Jeg trodde ikke det var krise å bli gravid fordi han har gitt uttrykk for at det ikke er heelt krise, helt til vi faktisk nå står her. 
Men jeg er hormonell og lei meg, orker ikke diskutere det her. Ville lufte litt. Ingen er lurt her.

Anonymkode: 17ebf...77e

Du ville lufte - men du ville ikke diskutere. Du må jo ta ansvar for at du er gravid også. Jeg spurte fordi innlegget ditt oser av at «alt er hans feil». Men dere er to om det. 

Anonymkode: 61e19...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hei. Jeg er i en veldig fortvilet situasjon!

Jeg har 100% omsorg for barnet mitt på 4 år, men har vært med kjæresten min lenge. Han behandler barnet mitt som sitt eget og barnet elsker han! Så vi er som en familie. Problemet er at vi driver å ser etter noe vi kan kjøpe sammen nær barnehagen barnet mitt går i, og det tar jo litt tid med salg/kjøp osv. Så pr nå overnatter vi bare. Han har ingen barn fra før.
 

Det som har skjedd er at jeg har blitt uplanlagt gravid. (Han vet jeg ikke går på prevensjon av gode grunner, men brukt kondom og han har hoppet av i svingen noen få ganger selvom jeg har sagt klart ifra at det ikke er helt trygt) Han har også sagt vi skal ha barn sammen når vi flytter sammen uansett, og sagt det ikke er heelt krise sånn egentlig selvom det ikke passer seg helt enda. Vi er 31 år forresten. 
Men nå merker jeg på hele han at han mener det er altfor tidlig, føler han bare vil jeg skal ta abort selvom han sier med en motvillig stemme at han støtter meg uansett. Han kommer med argumenter FOR abort. Nå føler jeg meg bare tvunget til abort, jeg gidder ikke å få et barn med en mann som har sååå panikk og ikke vil dette nå. Er bare så sinnsykt lei meg, han vet jo godt at sex kan resultere i graviditet. Men siden jeg bare har en eggleder og ikke så lett for det har han trodd det skulle ta lenger tid.. 

Føler meg helt rådvill. Her sitter jeg og gråter, sitter langt inne å skulle ta en abort. For, hva da? Vi finner noe innen et halvt år og da kan vi plutselig prøve? Så skal jeg ta abort nå? Er jeg helt fjern som syns det blir for dumt? Nei, alt er ikke på stell.. men vi hadde jo klart oss og hadde funnet noe før barnet kom.
Jeg ønsket ikke dette jeg heller, men jeg er jo voksen og forstår sånt kan skje.. og nå står jeg i denne situasjonen da. Vet ikke hva jeg vil få ut av det her, må bare lufte litt anonymt. Jeg er kun rundt 4 uker på vei og vi fant ut av dette for 2 dager siden.. 

Anonymkode: 17ebf...77e

Å ta abort fordi det passer bedre neste år blir for dumt. Det er å leke med liv. Å ta abort fordi far absolutt ikke vil i det hele tatt blir litt annet. 

Anonymkode: 9ef19...25b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å ta abort fordi det passer bedre neste år blir for dumt. Det er å leke med liv. Å ta abort fordi far absolutt ikke vil i det hele tatt blir litt annet. 

Anonymkode: 9ef19...25b

Jeg er jo helt enig, er derfor jeg mener det blir for dumt.. og jeg blir lei meg. For jeg tar jo ikke abort for så å bli gravid igjen senere. 

Anonymkode: 17ebf...77e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du ville lufte - men du ville ikke diskutere. Du må jo ta ansvar for at du er gravid også. Jeg spurte fordi innlegget ditt oser av at «alt er hans feil». Men dere er to om det. 

Anonymkode: 61e19...a04

Fordi diskusjonen ikke handler om at jeg har lurt han eller skylder på han. Han har sagt at skjer det så skjer det, men det tar nok ting uansett. Så skjedde det før han så for seg.
Nei, selvom jeg vil lufte er jeg ikke pålagt å diskutere ting jeg ikke orker å diskutere akkurat nå og som ikke har med situasjonen min å gjøre. 

Anonymkode: 17ebf...77e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg er jo helt enig, er derfor jeg mener det blir for dumt.. og jeg blir lei meg. For jeg tar jo ikke abort for så å bli gravid igjen senere. 

Anonymkode: 17ebf...77e

Men da beholder du. Hvis du vil ha dette barnet. Det kan medføre konsekvenser, som at dere går fra hverandre, men hvis du vil ha det, beholder du. 

Anonymkode: 61e19...a04