Hvorfor klarer jeg ikke komme meg ut, tips

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vet det kryr av lignende tråder der ute.

Men, jeg har i lengre tid hatt lyst til å gå fra samboer, vi har barn.

Han er på flere områder bra, men, har en aggressiv og kontrollerende holdning når det kommer til et av barnas far ( har 1 barn fra før av).

Han sier han ikke tåler trynet på fyren. Et eksempel var at jeg  pratet over tlf angående tidspunkt og endring av dag i jula. Jeg tenkte det gikk raskest. Da hisset samboer seg voldsomt opp.

Nå tenker nok dere at her er det bare å gå. Problemet mitt er at jeg klarer ikke!

Jeg får så reelt angst av tanken på å bli alene. Det er som om det er en fysisk mur jeg ikke klarer å forsere! Det økonomiske,  ungene, hva andre tenker, få det til å gå opp med turnus. Det er så store omveltninger at jeg heller blir. Men jeg vil jo gå. Jeg klarer det bare ikke, jeg klarer ikkekomme meg til familievernkontoret gor mekling en gang. Jeg har avlyst flere ganger. Jeg vil så gjerne ha en meklingsattest 

 

Anonymkode: 30f55...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg vet det kryr av lignende tråder der ute.

Men, jeg har i lengre tid hatt lyst til å gå fra samboer, vi har barn.

Han er på flere områder bra, men, har en aggressiv og kontrollerende holdning når det kommer til et av barnas far ( har 1 barn fra før av).

Han sier han ikke tåler trynet på fyren. Et eksempel var at jeg  pratet over tlf angående tidspunkt og endring av dag i jula. Jeg tenkte det gikk raskest. Da hisset samboer seg voldsomt opp.

Nå tenker nok dere at her er det bare å gå. Problemet mitt er at jeg klarer ikke!

Jeg får så reelt angst av tanken på å bli alene. Det er som om det er en fysisk mur jeg ikke klarer å forsere! Det økonomiske,  ungene, hva andre tenker, få det til å gå opp med turnus. Det er så store omveltninger at jeg heller blir. Men jeg vil jo gå. Jeg klarer det bare ikke, jeg klarer ikkekomme meg til familievernkontoret gor mekling en gang. Jeg har avlyst flere ganger. Jeg vil så gjerne ha en meklingsattest 

 

Anonymkode: 30f55...eaa

Jeg er i liknende situasjon som deg, men jeg har gått. Og jeg er på dag 5 uten kontakt. Han har sendt meldinger, ringt, vært på døren og oppført seg som en tulling. Men jeg velger å ligge veldig lavt.. Og ja, det er en daglig kamp. Men jeg vet jo at det blir bedre. Jeg har vært gjennom brudd før. Alt går over. Men man må gjennom en tøff tid, og det er det jo ingen som har lyst til. Én dag renner begeret over, og nok er nok. Alt det praktiske ordner seg underveis.

Anonymkode: 205ef...079

[AnonymBruker]

Hvorfor blir noen værende i forhold som gjør vondt å være i? Hilde brukte nesten syv år på å gå. Det var først da hun fant tilbake til noe viktig i seg selv, at hun fikk mot til å gå.

BRUDD: - Det var som det satt i veggene, i det sekundet jeg kom inn dørene hjemme ble jeg en annen, sier Hilde. Det tok henne mange år å gå fra mannen sin. Foto: NTBVis mer

Kjersti Westeng

Publisert mandag 25. desember 2023 - 21:00

DEL ARTIKKEL

Hun kunne printet ut nok sider til å lage en liten bok, mener hun. Med kanskje hundre sider med ting hun ville si, men aldri fikk sagt.

Med ord som skulle forklare hvordan hun hadde det og hvorfor hun ikke kunne holde ut mer, men som aldri forlot papiret. Som aldri nådde inn til han, selv så viktig det var for henne at han skulle forstå.

- Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sto på inne på kjøkkenet og øvde meg på å gå fra ham. Eller la meg på kvelden og gikk gjennom seansen når jeg skulle fortelle ham at «nå orker jeg ikke mer, nå er det slutt».

Hun sa det også, mange ganger. At «i morgen må vi snakke sammen». Men morgendagen kom og forsvant uten den viktige samtalen hun gikk og ventet på.

I syv år ville «Hilde» gå fra ham. Og så var det selvsagt noen gode perioder innimellom, men jevnt over lå det over henne som en slags plan. Noe hun skulle gjennomføre.

- Når du går i en sånn situasjon så lenge som jeg gjorde så blir du litt... Immun? Eller, du blir likegyldig, på en måte. Det hadde gjort så vondt så lenge at jeg til slutt følte meg nummen. Jeg hadde satt meg selv og mine egne behov til side så lenge, så til slutt var jeg på en måte helt død innvendig.

Hun heter egentlig ikke Hilde. Men av hensyn til barn og eks-mann, må hun være anonym. KK har fått snakket med henne etter hun fortalte sin historie i podcasten «Vendepunktet», hvor psykolog Catrin Sagen følger Hilde før, under og etter bruddet.

For, ja, hun greier å gå til slutt.

- På veien dit hørte jeg selv på utallige podcaster og leste masse artikler om de som var i samme situasjon som meg. Og det var til veldig hjelp! Så jeg håper at andre kan få hjelp av å lytte til min historie i podcasten med Catrin, sier Hilde til KK.

Kaotisk og forvirrende

I «Vendepunktet» har psykolog Catrin Sagen fulgt fem ulike mennesker gjennom hendelser som endrer livet deres fullstendig.

Hildes er en av dem. Da hun kom til den første samtalen med Sagen, var hun langt inne i den numne følelsen hun nettopp beskrev for oss.

- Jeg forsto jo at noe var galt, at det ikke var greit det som skjedde, men samtidig så var alt veldig kaotisk for meg, forteller hun.

 

Vet du hva som trigger din «falske alarm»? - Det beskytter forholdet

Hilde beskriver et forhold hvor hun gjentatte ganger oppdaget at mannen var utro. Hun forteller om en voksende ensomhet, som oppsto gjennom år hvor hun følte seg mindre og mindre som seg selv.

- I lange perioder hadde jeg bare mistanke om utroskap, og når jeg konfronterte ham med det, gikk han bare i forsvar. Jeg var «dum i hodet» som trodde det kunne være noe, sa han. Til slutt trodde jeg på det. Jeg gikk rundt med en følelse av at jeg virkelig var dum og at det var jeg som gjorde noe feil, sier hun.

En gang greide hun å gå. Da hadde hun funnet bevis for at han var utro og flyttet ut med barna, forteller hun.

- Men da tok han skikkelig grep og gikk i terapi, og greide å overtale meg til å komme tilbake. Det tok imidlertid ikke lang tid før vi var tilbake i samme spor, minnes Hilde.

Da hun bestemte seg for å søke hjelp hos Catrin, var det med en følelse av å ha hodet under vann.

- Jeg forsto ikke hva som skjedde. På jobb var jeg en person som fikset og ordnet, og som sa fra om hva jeg mente. Men hjemme ble jeg helt annerledes. Det var som det satt i veggene, i det sekundet jeg kom inn dørene hjemme ble jeg en annen.

 

Føler du deg ensom i forholdet? - Dette er mitt beste tips

Frykt for å være egoistisk

Psykolog Catrin Sagen har møtt mange kvinner som Hilde i terapirommet.

- Det som ofte går igjen, er en dyp redsel for å være egoistisk. De har gått lenge i en hverdag hvor de setter andres behov foran sine egne, og tror de må leve sånn for å fortjene å bli elsket. De tenker gjerne at all smerte skyldes noe de har gjort dårlig eller feil, og derfor er det alltid potensiale for å være litt flinkere, litt snillere og litt kjappere, sier Sagen, og fortsetter:

- Når du er fanget i den dynamikken blir det skummelt å bryte ut, fordi det kan bety at du ikke er elskbar lenger, men heller et egoistisk menneske som det ikke kommer til å gå bra med.

PSYKOLOG: Catrin Sagen pratet med Hilde før, under og etter bruddet i podcasten Vendepunktet. FOTO: Kristoffer KumarVis mer

Men lever du sånn lenge - kun for andre og aldri for deg selv - så blir du som et «kompass som spinner», sier Sagen.

- Det er en metafor vi bruker ofte i slike situasjoner, og med det mener vi at du ikke lenger greier å få tak i egne følelser og behov. Du slutter å lytte til dine egne signaler om hva du trenger for å føle deg trygg, anerkjent og hel, sier Sagen.

Konsekvensene er alvorlige for helsa di.

- Du kan bli klinisk deprimert av det og fullstendig miste livslysten. I tillegg kan du dra på deg andre sykdommer, infeksjoner og slitasjesykdommer, for kroppen din blir faktisk syk av det.

Hvor går grensen?

En av hovedårsakene til at Hilde ble værende så lenge, var barna.

- Og her er hun ikke alene. Veldig mange blir værende i parforhold som ikke fungerer av hensyn til barna, bekrefter Sagen.

Dette kan ha flere årsaker. I noen tilfeller orker man bare ikke tanken på å kun se barna sine halvparten av tiden, gitt at fordelingen blir 50-50, men i andre tilfeller kan man bli værende fordi man ikke stoler på partneren og dens evne til å ivareta barna på egen hånd.

- Når er det riktig å gå?

- Vanskelig å si noe generelt. Men barn klarer ikke beskytte seg selv og har ikke mulighet til å flytte. Så det er de voksnes ansvar å sørge for deres trygghet, sier Sagen.

 

Catrin Sagen: - Dette har parene som lykkes til felles

I andre tilfeller, hvor familien som helhet fungerer godt og rammene er trygge, så er det greit å «holde ut» litt i et parforhold som skranter. Mange opplever dessuten at de får forholdet tilbake på riktig spor igjen, og da kan barna ha fungert som et godt lim i de mer utfordrende periodene.

Det avgjørende spørsmålet er egentlig dette:

- Hvor vondt har du det i paret ditt? For det er absolutt ikke sikkert at du skal tåle å være i et forhold hvor du lider. Dessuten er det noe som heter at «et lag er aldri bedre enn det svakeste ledd», sier Sagen.

Med andre ord: Har du det veldig dårlig, vil det påvirke hele familien.

- Hvis du trenger noen å snakke med så kan du alltid søke hjelp på familiekontoret eller du kan ringe barnevernet anonymt med spørsmål, sier Sagen.

- Brukte mitt såreste punkt mot meg

Da Hilde begynte å gå i terapi hos Sagen, var det med et mål om å få hjelp til å gå. For å lykkes med det, var steg en å få oversikt.

Hun måtte få vekk den numne følelsen av likegyldighet og erstatte den med følelsen av gjennomføringsevne, av å være en person som hadde behov og som handlet på dem.

- Jeg følte han hadde en makt over meg, men jeg hadde til nå ikke greid å sette ord på hva det egentlig var. Men gjennom samtalene med Catrin fikk jeg mer oversikt, jeg greide å sortere tankene mine og da begynte brikkene å falle på plass.

- Hva var det du oppdaget?

- Jeg oppdaget hvorfor han hadde sånn tak på meg. At jeg ble manipulert fordi han brukte mitt såreste punkt mot meg, nemlig barna. Forsøkte jeg å ta opp noe jeg opplevde som problematisk eller sa at jeg hadde det dårlig, så beskyldte han meg for å være en dårlig mor og sa at jeg ødela livet til barna våre, sier Hilde, og fortsetter:

- Da ble jeg så usikker, også fordi det var så mye jug og usannheter fra før av. Til slutt tvilte jeg på hvem jeg var.

Sårbar som nybakt mor

Men hvorfor greide hun ikke å si imot? For Hilde visste i grunnen at hun ikke var en dårlig mor, så hvorfor avfeide hun ham ikke bare?

- Jeg tror det kan være fordi dette foregikk over så mange år, og fordi mye av det skjedde mens jeg var helt nybakt mor. Jeg var sliten og sov lite, egentlig var jeg såpass tynnslitt at jeg tror hvem som helst kunne overbevist meg om ting. Jeg var rett og slett veldig sårbar, forteller hun.

 

Psykolog Marius Stavang forsker på dating. Vi stilte ham spørsmålet alle single kvinner lurer på

I tillegg hadde han nok et slags overtak på henne helt fra de møttes, forteller hun. Forholdet startet nemlig med en skikkelig pang-forelskelse, og en sterk «tenk at han velger meg»-følelse hos Hilde.

- Jeg har nok alltid vært litt usikker på hvem jeg er og om jeg er bra nok, og er en klassisk «people pleaser». Så da han viste interesse for meg, var det veldig stort for meg, minnes hun.

Mistankene om at han ikke var ærlig mot henne, kom først etter de hadde bestemt seg for å bli en familie. Kanskje ville hun ikke tro på det? Eller hadde hun ikke overskudd til å ta det innover seg?

- Det var først etter jeg kom meg litt ovenpå, når barna ble litt større, at jeg klarte å ta tak, forteller hun.

Den sterke forelskelsen

Kunne det skjedd hvem som helst? Eller er noen av oss mer utsatt for å havne i forhold hvor den andre får dette «taket» på oss?

- Jeg er mener det kan skje med oss alle. I det vi åpner hjertet vårt og slipper noen inn, er vi sårbare. Vi er redd for å miste, være utilstrekkelige eller bli tatt for gitt. Den andre betyr mye for oss, og da strekker vi oss langt, sier Sagen.

Og idet man lager familie sammen, så er det mer på spill. Mer å kjempe for, mer å «holde ut» for.

- En strerk forelskelse, slik den Hilde beskriver, kan også føre oss litt bak lyset. Forelskelsens natur er bedøvende, den gir en slags rus, og vi tror at partneren er ufeilbarlig og at parforholdet er verdens beste. Når det begynner å gå dårlig, kjemper vi hardt, for vi vet jo hvor godt vi egentlig kan ha det.

 

Forelsket i en annen: - En tiltrekning det er umulig å konkurrere mot

Det er normalt å bli litt fortapt i forelskelsen, og det er også normalt, og veldig fint, å føle seg heldig. Men føler du deg heldig i form av at du nesten ikke kan forstå at den andre faktisk valgte deg, kan det være et tegn på at maktbalansen er litt skeiv.

- I tillegg bærer noen med seg sår fra barndommen som gjør dem ekstra utsatt for å havne i relasjoner hvor de forstrekker seg eller blir utnyttet. Det er mange faktorer som gjør at det er lett å havne i et smertefullt parforhold, sier Sagen.

Samtalen hun aldri fikk

Hilde hadde både venner og familie rundt seg, men etter det første bruddet, hvor de ble sammen igjen, så sluttet hun i stor grad å fortelle andre om hvordan hun hadde det hjemme.

- Jeg holdt dem på avstand fordi jeg skammet meg. Jeg visste jo at jeg burde gå, men jeg klarte ikke å gjøre det. Men det var ikke bra for meg å holde det for meg selv, for jeg fikk jo ikke luftet følelsene mine. Jeg hadde trengt refleksjoner og meninger utenfra, sier hun.

 

Det skjedde mye med Hilde mens hun gikk i terapi med Sagen.

- Jeg begynte å føle ting igjen! Jeg hadde vært helt død, men plutselig kjente jeg på glede. Og på ting jeg savnet, jeg kjente at jeg savnet å bli holdt rundt, for eksempel.

 

- For å virkelig få det bedre, bør du stille deg tre spørsmål

Sakte, men sikkert, samlet hun energi og mot til å ta steget ut. I lang tid forsøkte hun å få til en avsluttende samtale. Hun ville fortelle ham hva hun følte på, hvordan hun hadde det og hvorfor hun ikke orket mer.

- Jeg hadde et kjempebehov for at han skulle forstå, også for at han skulle slippe å gjøre de samme tingene mot andre.

Men til slutt måtte hun gi opp. Og plutselig kom de, ordene hun hadde ventet så lenge med å få sagt. De kom nesten av seg selv, midt i en diskusjon, hvor Hilde plutselig fikk kraften over seg.

«Jeg orker ikke mer. Nå er jeg ferdig».

Tips til venner og familie rundt

Har du noen i livet ditt som betror seg til deg om at de er i et forhold de vil ut av? Som kommer tilbake til deg gang på gang, med mange av de samme frustrasjonene, uten at hun nødvendigvis gjør noe med det?

- Det kan være kjempevanskelig å sortere i hvorvidt hun klager fordi hun bare vil avreagere og legge smerten et sted, eller om hun faktisk ber om hjelp, sier psykolog Catrin Sagen.

Hennes råd er derfor å være tydelig på at du ikke helt forstår din rolle i samtalene.

- Si at du opplever det utmattende å komme med råd som aldri blir fulgt og at du trenger å vite om hun bare trenger å klage? For hvis det er tilfellet så trenger man jo ikke å mobilisere på samme vis.

- Hvis hun derimot trenger hjelp til å gå ut i forholdet, så er jo det noe helt annet.

Det er enklere å være til hjelp hvis du vet hva hun trenger deg til, og hvilken rolle du skal spille.

- Men det er en krevende rolle uansett, sier Sagen.

- Hvis du opplever det hun står i som skadelig, da må du handle. Er det i tillegg barn inn i bildet, og de lever i et hjem som er utrygt og farlig, da bør du melde fra til barnevernet. Da skal du handle for barnet - og ikke for din venninne/familiemedlem.

- Det er lov å slutte å elske

Hilde er ikke alene om å jakte «den avsluttende samtalen», sier Sagen.

- I samtaler med sin mann rammes Hilde av en intens skyldfølelse og skammen som oppstår, hemmer og hindrer henne fra å handle. Hun ønsker å fordele byrden av skyld, rydde opp mellom dem og finne en salgs konsensus om at det er best å bryte opp, sier Sagen og fortsetter:

- Hun tror det nødvendig med en slik samtale, men siden han nekter å ha den, stenger hun egentlig veien for seg selv og blir på denne måten fanget.

Har du bestemt deg for å gå, men ikke greid å gjennomføre, er Sagens beste tips å alliere seg med en annen.

- Du må forplikte deg overfor noen, enten det er en venn, et familiemedlem eller en terapeut. En som sier «gjør det nå!» Lag deg et sikkerhetsnett og tål at du trenger hjelp til å gå. Du har dine grunner til å trenge hjelp, du er ikke svak eller feig. Men det kan være godt å ha noen som tar deg imot, sier Sagen.

 

Når kvinner forlater mannen sin, er årsaken ofte den samme

Og når du først har gått, vær stolt av deg selv.

- Skilsmisse med barn er alltid emosjonelt komplekst. Strever du med å tilgi deg seg for at du ble lenge, husk at du har hatt dine gode grunner. Kanskje var barna for små, kanskje var du avhengig av det du faktisk fikk av hjelp fra partner, kanskje var det økonomiske årsaker. Noen ganger er frykten for alt som kan gå galt nok til at du blir.

- For det er lov å gi opp?

- Det er lov å gi opp et parforhold og det er lov å slutte å elske noen. Du trenger ikke andres tillatelse for å gjennomføre et brudd, sier Sagen, og fortsetter:

- Det er ikke alle som passer sammen og det er heller ikke alle mennesker som fortjener å være i et parforhold.

- Snakk med noen

Hilde bor nå alene i en leilighet med barna.

- Det føles som jeg har lagt fra meg en kjempetung ryggsekk som jeg hadde på ryggen min altfor lenge. Jeg er blitt tryggere i hvem jeg er, og Catrin har hjulpet meg til å bli flinkere til å reflektere over ting, men ikke minst til å tenke at det jeg tenker og føler på, er riktig og lov!

- Hva er ditt beste råd til andre i din situasjon?

- Snakk med noen! Hvis du syns det er vanskelig å snakke med venner og familie, så oppsøk en profesjonell. Jeg hadde gode samtaler med fastlegen min, begynn der! Hvis ikke har familievernkontoret tilbud som er helt gratis. Det viktigste er at du snakker med noen, for å få reflektert over ting sammen med en annen.

Hør hele Hildes historie i Vendepunktet her.

Anonymkode: 08eca...273