Vil du bo i by, boligfelt eller utpå bygda?

[AnonymBruker]

Og hvorfor? Bor du sånn du ønsker nå?

Anonymkode: b3224...03e

[AnonymBruker]

Har prøvd både by, suburbs og bygd, og det er helt klart by for min del. Liker å ha mennesker rundt meg, kultur, restauranter og uteliv, og å slippe å være avhengig av bil.

Anonymkode: 51362...c82

[Equinox]

Jeg må nok dessverre bo heller sentralt, kunne ta buss eller gå til butikk osv.

Hadde jeg vært handy, yngre og i god form kunne jeg godt ha bodd veldiog usentralt nær naturen, stille og rolig.

[AnonymBruker]

Ingen av delene. Hvis det var eneste alternativene ville det blitt på bygda langt fra folk. Foretrekker bysentrum, helst stor by, men mindre by fungerer også.

Anonymkode: 9626c...a2b

[AnonymBruker]

Jeg trives best i by. Jeg har prøvd både større byer, mindre byer og mindre tettsteder. 

Jeg vil ikke bo midt i sentrum, jeg liker det litt landlig. Med det mener jeg nærhet til fine turmuligheter i skog og mark. Og helst nærhet til sjø. Men jeg vil heller ikke bo for langt unna sentrum. Byen jeg bor i nå er litt liten, jeg trives best i større byer. Det med tanke på kultur, aktiviteter, restauranter osv. 

Anonymkode: 109c9...22d

[AnonymBruker]

Trives best i by. Bor i en drabantby nå på grunn av barna. Kommer til å flytte til Oslo sentrum når de flytter ut.

Anonymkode: 55762...ef1

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Og hvorfor? Bor du sånn du ønsker nå?

Anonymkode: b3224...03e

Bor 10-15 min med buss fra byen, eier hele flermannsboligen vi bor i. I vår gate er det for det meste eneboliger men ellers rundt oss er det rekkehus og boligfelt 

[AnonymBruker]

Vokst opp i boligfelt, likte ikke det, følte meg delvis overvåket. Har bodd i sentrum. Litt for slitsomt for hodet. 

Dog bodde jeg ett sted i sentrum der det både var skjermet, og godt lyd isolert,  så skulle jeg bodd i by, sentrum i bygd, måtte det vært sånn.

I boligfet, måtte det ha vært i utkant og litt skjermet. Foretrekker noe for meg selv litt vekk.

Anonymkode: 7250b...bd9

[Magika_fra_Fyll]

Byer fascinerer meg, jeg vil gjerne bo midt i en gigantisk storby 

[AnonymBruker]

For meg er reisetid til jobb høyt på prioriteringslisten. Kunne flyttet ut på landet om jeg slapp timesvis i bil til og fra jobb. 
Byen er ikke så forenlig med å ha bil, og leilighetene er mindre og dyrere. Da bor jeg heller i gokk med gjesterom til samme pris! 

Anonymkode: 7a597...49e

[AnonymBruker]

Trivdes best på bygda, minst i by. En mindre bebygget versjon av boligfelt kanskje, liker ikke så mye innsyn, men er greit å ha noen rundt å ikke bo for langt unna en slags by. 

Anonymkode: 693a6...da4

[AnonymBruker]

I prioritert rekkefølge:

Alene på landet

Rett i utkanten av en middels stor by, f.eks 20 min fra Stavanger, Ålesund, Kristiansund eller sentrum

Rett i utkanten av en mindre by, feks 20 min fra Mandal, Flekkefjord, Lyngdal, Hamar eller Alta

Midt i storby som Bergen eller Oslo 

I bygd 

Boligbyggefelt - helst aldri men kommer ann på fasiliteter i gåavstand. Min erfaring er at dette er det verste fra alle verdener med mindre man har små barn og det er dedikerte venner i nabolaget 

Anonymkode: 19b0c...851

[AnonymBruker]

Der ingen skulle tro at nokon kunne bo..

Anonymkode: 54264...377

[AnonymBruker]

Storby. Kun Oslo som faller inn under den kategorien for meg i Norge.

Men gjerne hytte på landet for avveksling!

Anonymkode: 0bb8b...031

[AnonymBruker]

Langt ute på bygda er eneste alternativ for meg. Det finns ikke en liste med nest best, for å bo tett på folk orker jeg ikke. Jeg må kunne rope, spille musikk, gå naken i hagen og ikke bli forstyrra av folk for å trives. Helst hadde jeg bodd i en øde hytte på fjellet uten internett. Tenk så deilig å bare reise til sivilisasjonen en gang i uka og oppdatere seg på nyheter og så dra tilbake i egen fred og ro! 

Anonymkode: bc429...2e6

[AnonymBruker]

Vi har landet perfekt etter vårt behov. Jeg er opprinnelig byjente, men har bodd mange steder: hus midt i byen, i rolig boligfelt, i blokk på utkanten av byen og i enebolig på landet. Han er vokst opp på gård med flere mil til nærmeste nabo.

Vi var på mange visninger på eneboliger, tomannsboliger og firemannsboliger, noen langt ut på landet, noen i midten av en drabantby. Sistnevnte var helt uaktuelt for oss begge, vi hadde aldri klart å finne roen et slikt sted, og å se på leiligheter var aldri et alternativ.

Vi endte opp sentralt på landet i en helt ny tomannsbolig, rett utenfor en storby, men med jorder rundt oss og våre 4 naboer. Så stille og rolig, men likevel ikke øde, skole og barnehage i gåavstand, men vi må kjøre eller ta buss til butikken. Så her blir vi nok en god stund, og planlegger å få barn her innen et par år. Tipper vi blir i nærområdet den dagen vi flytter. Elsker området og roen her.

Anonymkode: cc51e...93f

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd alle variantene. 

Jeg foretrekker faktisk boligfelt. For meg er det en kombinasjon av det beste fra alle verdener. Det er tilrettelagt for å kunne gå, sykle, jogge, lufte hund osv. Det er lave fartsgrenser. Ofte er det lett tilgang til godt opparbeidede og vedlikeholdte turveier og -stier. Det er gjerne nær buss og annen lokaltrafikk. Rimelig nærhet til butikker, kulturtilbud, tjenestetilbud osv. 

Nr 2 er å bo midt i en stor eller mellomstor by, men jeg liker å ha litt mer rom rundt meg. 

Å bo på landet igjen er helt uaktuelt. Jeg må ha litt mer folk og impulser rundt meg. Dessuten setter jeg uendelig pris på offentlig brøytede veier, gatelys og offentlig vann og kloakk, noe jeg ikke innså før jeg hadde prøvd å leve uten. Mange tror at å bo på landet automatisk gjør at man kommer seg lett ut i skog og mark, men tilretteleggingen for dette er mye bedre i bynære strøk. Flere stier, bedre tilrettelagt tilkomst til turområdene, gang og sykkelstier osv: slik er det mindre av på landet, og jo mer grisgrendt, jo dårligere tilbud.

Å gå tur med hund på vinteren på landet betydde for meg å gå ute i veibanen på en landevei med fartsgrense på 80 km/t og høye brøytekanter, ingen vegskulder, ingen fortau og ingen gangsti. 

 

Anonymkode: 42f7d...0a2

[Daisy-love]

Jeg kunne aldri tenkt meg å bodd hverken helt øde eller midt i byen. Nå bor jeg litt utenfor en større by, i et område i vekst. Naboene kjenner likevel hverandre, og det er behagelig og fint. Ganske bra med kollektivt som er viktig for meg, og nærhet til både lokal butikk, og natur. Sentrum er for bråkete, og jo mer øde jo lengre til butikk, post, og dårligere med kollektivt. 
 

 

[c_buk]

By. Jeg liker kulturtilbudet og jobbmulighetene det gir.

Veldig glad for å ha hytte også hvor jeg kan nyte roen noen uker i året. Dette er en god balanse for mitt liv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

I prioritert rekkefølge:

Alene på landet

Rett i utkanten av en middels stor by, f.eks 20 min fra Stavanger, Ålesund, Kristiansund eller sentrum

Rett i utkanten av en mindre by, feks 20 min fra Mandal, Flekkefjord, Lyngdal, Hamar eller Alta

Midt i storby som Bergen eller Oslo 

I bygd 

Boligbyggefelt - helst aldri men kommer ann på fasiliteter i gåavstand. Min erfaring er at dette er det verste fra alle verdener med mindre man har små barn og det er dedikerte venner i nabolaget 

Anonymkode: 19b0c...851

Men hvorfor 20 minutt fra byene? Jeg bor 20 minutt fra Flekkefjord men kan telle på ei hånd de gangene jeg har vært der i år. Blir jo til at man holder seg der man bor. 
Dog kjører jeg til Lyngdal ofte nok, da de har gode shoppingmuligheter.

Anonymkode: 7b4d2...199