Hvordan få datter til å høre etter litt raskere ?

[AnonymBruker]

Hei. Trenger tips. Hvordan kan jeg få seksåringen til å høre etter raskere, å slippe å måtte gå så drastisk til verks for at hun skal forstå at jeg mener alvor? 

Jeg har forstått at skriking ikke hjelper, alvorlig stemme hjelper ikke, hvisking hjelper ikke. Korte beskjeder som selv aper skjønner hjelper ikke. Forklaring, forberedelser, samarbeid, ingenting hjelper. 

Eksempel. Hun får være lenger oppe en lillebror noen ganger. Noen ganger skjer det at hun bråker med vilje så han våkner og jeg må bruke tid på å legge ham igjen. Jeg ber henne være stille (de sover på samme rom), men hun hører ikke etter. Den ene tingen, etter den andre. Det ender med at jeg sier at hun må stå på verandaen til hun bestemmer seg for å oppføre seg... (!). Jeg hadde jo stått der med henne, og det har aldri kommet så langt annet enn at jeg har åpnet døra, men en jeg skjønner jo at det ikke er innafor siden ungen blir redd. Og jeg vil jo ikke ha fryktbasert oppdragelse heller.. men det blir jo det tydeligvis . Og når hun opplever at jeg har en grense, vil hun jo også begynne å teste den.. hva skal bli det neste? At hun må stå uten sko? 

Stjerner får hun allerede for å høre etter på morgenene, og i ukedagene legger de seg samtidig fordi hun lager drama. Alternativet nå er at hun ikke får NOE slingringsmonn og jeg må kjøre samme regimet hver eneste dag. 

Jeg trodde litt kvalitetstid kun jeg og henne bare ville gjøre godt i kveld, og det var utrolig koselig, frem til det sa klikk i hodet og alt ble snudd på hodet. 

Jeg vil gjerne slippe å gå så langt som å gå ut på verandaen med ungen så hun skal forstå at jeg mener alvor i det jeg sier. Hun blir bare glad til om jeg setter henne i stolen på soverommet så lenge hun slipper å legge seg

 Og det blir hun sittende å bråke, noe som ikke er lov når andre sover. Det er fint i seg selv å lære å ta hensyn.

Hva kan jeg egentlig gjøre for at hun skal respektere det jeg sier ? Å snakke med henne har jeg gjort, men hun er bare seks år og det må gjentas i det kjedsommelige og tror ikke hun helt forstår i praksis heller.

Anonymkode: 6f0da...74a

[Pringle]

Sikkert dumt spørsmål, men har du forklart (rolig) at lillebror trenger mer søvn enn henne, og våkner om hun bråker? Hvordan er hun ellers til å vise hensyn? Når hun ikke får være oppe lenger, altså befinner seg på barnerommet/i seng, er hun stille da, uten protester? Forbinder hun kanskje det å ikke være på rommet, med vanlig aktivitet og vanlig volum? Vanskelig å omstille seg når situasjonen er delvis forskjellig?

[AnonymBruker]

Pringle skrev (29 minutter siden):

Sikkert dumt spørsmål, men har du forklart (rolig) at lillebror trenger mer søvn enn henne, og våkner om hun bråker? Hvordan er hun ellers til å vise hensyn? Når hun ikke får være oppe lenger, altså befinner seg på barnerommet/i seng, er hun stille da, uten protester? Forbinder hun kanskje det å ikke være på rommet, med vanlig aktivitet og vanlig volum? Vanskelig å omstille seg når situasjonen er delvis forskjellig?

Ja, har forklart mange ganger. Til og med nedturen med at jeg må gå å hjelpe ham i søvn at jeg ikke får bruke tid med henne. Hun pleier som regel å godta å legge seg og være rolig. Hender hun legger seg ved siden av lillebroren også for å ligge inntil. Vi har ganske liten leilighet, så når lillebror sover, så bråker vi ikke. Vi kan snakke vanlig og ha vanlige innelyder, men på rommet er vi stille. Men av en eller annen grunn blir hun høylytt og i tullehumør. Mulig hun er som meg som får latterkuler av tre minutters stillhet og det har motsatt effekt, men det går liksom ikke å roe ned og fokusere på noe annet..

Anonymkode: 6f0da...74a

[AnonymBruker]

La henne være oppe lenger enn lillebror. Når hun bråker så han våkner, sier du at 'i morgen må du legge deg sammen med lillebror fordi du ikke greide å være stille i kveld'. Kvelden etter sier du 'i kveld får du ikke være lengre oppe fordi du bråket i går, vi prøver igjen i morgen'. Gjenta inntil hun skjønner greia.

Anonymkode: bc145...988

[AnonymBruker]

Nevøen min var umulig å snakke til, alt gikk rett forbi ørene. Jeg la en hånd forsiktig på skuldra hans når jeg snakket til han og det hjalp.

Anonymkode: 3399e...5d4

[AnonymBruker]

Umiddelbare konsekvenser. Bruk stoppeklokke og ta fra henne kvalitetstid for hvert minutt hun forstyrrer. Da må dere heller bruke tiden på å rydde istedenfor kos i sofaen. 

Anonymkode: 245a6...6c7

[AnonymBruker]

Du truer ikke med ting som gjør henne redd. Og de må få hvert sitt soverom. Merker nå når vi er på juleferie. Fungerer overhodet ikke at ungene ligger på samme soverom, for da irriterer de seg over hverandres lyder. tics hos den ene, og lite toleranse for plagsomme lyder hos han andre. Så nå ligger eldstemann på mitt rom, og så ligger jeg og minstemann på det andre soverommet 😂

Anonymkode: f214f...4e7

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Trenger tips. Hvordan kan jeg få seksåringen til å høre etter raskere, å slippe å måtte gå så drastisk til verks for at hun skal forstå at jeg mener alvor? 

Jeg har forstått at skriking ikke hjelper, alvorlig stemme hjelper ikke, hvisking hjelper ikke. Korte beskjeder som selv aper skjønner hjelper ikke. Forklaring, forberedelser, samarbeid, ingenting hjelper. 

Eksempel. Hun får være lenger oppe en lillebror noen ganger. Noen ganger skjer det at hun bråker med vilje så han våkner og jeg må bruke tid på å legge ham igjen. Jeg ber henne være stille (de sover på samme rom), men hun hører ikke etter. Den ene tingen, etter den andre. Det ender med at jeg sier at hun må stå på verandaen til hun bestemmer seg for å oppføre seg... (!). Jeg hadde jo stått der med henne, og det har aldri kommet så langt annet enn at jeg har åpnet døra, men en jeg skjønner jo at det ikke er innafor siden ungen blir redd. Og jeg vil jo ikke ha fryktbasert oppdragelse heller.. men det blir jo det tydeligvis . Og når hun opplever at jeg har en grense, vil hun jo også begynne å teste den.. hva skal bli det neste? At hun må stå uten sko? 

Stjerner får hun allerede for å høre etter på morgenene, og i ukedagene legger de seg samtidig fordi hun lager drama. Alternativet nå er at hun ikke får NOE slingringsmonn og jeg må kjøre samme regimet hver eneste dag. 

Jeg trodde litt kvalitetstid kun jeg og henne bare ville gjøre godt i kveld, og det var utrolig koselig, frem til det sa klikk i hodet og alt ble snudd på hodet. 

Jeg vil gjerne slippe å gå så langt som å gå ut på verandaen med ungen så hun skal forstå at jeg mener alvor i det jeg sier. Hun blir bare glad til om jeg setter henne i stolen på soverommet så lenge hun slipper å legge seg

 Og det blir hun sittende å bråke, noe som ikke er lov når andre sover. Det er fint i seg selv å lære å ta hensyn.

Hva kan jeg egentlig gjøre for at hun skal respektere det jeg sier ? Å snakke med henne har jeg gjort, men hun er bare seks år og det må gjentas i det kjedsommelige og tror ikke hun helt forstår i praksis heller.

Anonymkode: 6f0da...74a

Jeg stusser over hvordan du omtaler datteren din.

Her er flere negative beskrivelser på henne «som selv aper skjønner…» «bråker med vilje…» «hører ikke etter…» «lager drama…» «sittende og bråke…» «klikk i hodet»

Hvorfor er det blitt sånn tror du? Om du vil at barnet ditt skal respektere deg, må du jo først respektere barnet. 
Eksempelet ditt kan rett og slett handle om at hun ikke er trøtt nok. 
Og jeg leser at du bruker time out? Altså sette henne i stolen på rommet? Og du har skreket til henne? Og truer med å la henne stå på verandaen, eventuelt uten sko? 

Jeg synes faktisk helt oppriktig at du skal be barneverntjenesten om litt veiledning. Det kan løsne mye, og gi deg nye verktøy i oppdragelsen.

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (8 timer siden):

Jeg stusser over hvordan du omtaler datteren din.

Her er flere negative beskrivelser på henne «som selv aper skjønner…» «bråker med vilje…» «hører ikke etter…» «lager drama…» «sittende og bråke…» «klikk i hodet»

Hvorfor er det blitt sånn tror du? Om du vil at barnet ditt skal respektere deg, må du jo først respektere barnet. 
Eksempelet ditt kan rett og slett handle om at hun ikke er trøtt nok. 
Og jeg leser at du bruker time out? Altså sette henne i stolen på rommet? Og du har skreket til henne? Og truer med å la henne stå på verandaen, eventuelt uten sko? 

Jeg synes faktisk helt oppriktig at du skal be barneverntjenesten om litt veiledning. Det kan løsne mye, og gi deg nye verktøy i oppdragelsen.

Nei altså du har helt rett, ser at det jeg skriver ikke er greit i det hele tatt. Var nok bare skrevet i affekt. Og dette med at en ape kunne forstått beskjeden var bare for å skrive hvor enkle beskjedene mine er, fordi jeg har hørt tidligere at jeg babler. Ikke noe mot datteren min, aldri om jeg snakker nedlatende om henne, men ser jo at dette ikke var greit skrevet. 

Men altså, hun bråker jo med vilje når jeg ber henne være stille. Med bråk mener jeg tull og høylytt prat, ikke gråt etc..

Har skreket til henne ved et par anledninger tidligere, men det sa fort stopp fordi det ikke er greit og det fungerer ikke heller.

Men nei, har ikke truet med at hun skal gå uten sko, det var et spm i innlegget ..hva blir det neste. Jeg er jo ikke ond. 

Jeg vil ikke kalle det time out, men det er kanskje det det er, når jeg ber henne sette seg der til hun bestemmer seg for å høre på beskjed. 

Dette er jo ikke greit, men i tilfeller hvor alt bare er tull og tøys, og jeg ikke får stillhet i rommet, så har det vært den eneste utveien føler jeg som er ok når ingenting av det jeg sier blir hørt. Da må jeg fysisk inn å ta henne ut av situasjonen til hun lytter. Jeg kan ikke bare la henne holde på...? 

Men jeg har vært i kontakt med hs, men jeg føler ikke jeg fikk noe hjelp der. er helt ærlig redd for at barnevernet skal ta fra meg datteren min..

Anonymkode: 6f0da...74a

[AnonymBruker]

Normal seksåring. Særlig normal seksåring dager hvor rutiner er endret. Hvis det er snakk om nå i jula, så er det jo mye som er endret. Legge seg etter lillebror, ingen bhg/skole, besøk, gaver osv... Ting er utenfor normalen for henne, og ethvert barn kan reagere på dette. Hun kan også være i en fase, om dette er noe som har skjedd over tid. Seksårsalderen kan faktisk være brutal. Nesten som en liten tenåring i hus. 

Det kan hjelpe å røre ved henne når du snakker. Ser noen andre også har nevnt dette. Legge ei hånd på skuldra når du snakker med henne. Sørg for øyekontakt så langt det er mulig når du gir beskjeder, og gjerne følg henne dit hun skal ved hjelp av berøring. Holde hånda eller skyve henne lett med deg ved ei hånd bakpå ryggen hennes. 

Jeg forstår frustrasjonen, fortvilelsen. Rådvill. Jeg forstår hvorfor du omtaler henne slik du gjør, som du selv sa: skrevet i affekt. Jeg vet ikke om det er en mulighet, men hva med å si at om hun forstyrrer lillebror etter at han er lagt, så må hun legge seg først? For han trenger å sove, og når hun vekker ham, så går ikke det. Da må hun legge seg først, slik at han kan få ro. 

Som et generelt svar på innlegget ditt, vil jeg si at du bør holde deg til faste rutiner. Det var først i 8 års alderen at mitt eldste barn klarte å gå særlig ut av rutinene uten at det gikk skeis. Yngste husker jeg ikke, men hun er 8 nå og jeg kan ikke huske sist det var noe mas med avvikende/lite rutiner, som f.eks ferier. 

Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet. Lykke til!

Anonymkode: 58f23...318

[AnonymBruker]

Tydelige (og få) beskjeder. Umiddelbare konsekvenser.

Anonymkode: b2037...139

[AnonymBruker]

Diagnose?

Anonymkode: 2e886...1b1