Jeg har så sinnsykt lyst på barn

[AnonymBruker]

Kvinne, snart 25. Mannen er 28. Jeg har alltid vært ambivalent på barn. Da jeg var 14 skulle jeg ha barn innen jeg var 20. Det skjedde heldigvis ikke😅 Så ble jeg 20 og da skulle jeg aldri ha barn! Så ingenting positivt med dem. Tok inn spiral for et par år siden, og nå angrer jeg litt på det. For nå er jeg så babysyk at jeg må virkelig skjerpe meg for å ikke kjøpe haugevis av babyklær. Har vært det sikkert ett år og det ble ikke bedre av å få tanteungene mine. Jeg elsker dem så inderlig høyt. Elsker hvert sekund. Hver utfordring man får med barn. Elsker det! Men det er selvsagt noe helt annet med egne barn.

tanken på å skulle få barn er dritskummel. Et individ jeg skal oppdra til å passe inn i samfunnet. Tenk om jeg ikke mestrer mammarollen. Tenk om barnet får alvorlige diagnoser. Tenk om jeg kommer til å angre. Tenk om kroppen blir ødelagt for alltid. Masse krisetanker dukker opp. Dessuten vokste jeg opp med grov omsorgssvikt med flere typer vold og svært lite kjærlighet. Jeg er rett og slett redd for å bli som foreldrene mine. Heldigvis vokste mannen opp helt motsatt, med mye kjærlighet og omsorg, og kommer til å bli en svært god far. 
 

Vi er begge i full jobb, jeg i vikarstilling. Han studerer i tillegg. Dessuten har vi en hobby som tar mye tid. Vi eier 3 soveroms leilighet, men ikke på den plassen vi vil bo. Vi har ikke råd til å flytte dit vi vil før om flere år. Vi har et sterkt og godt forhold. Han har foreldrene sine i nærheten, og de er fantastiske besteforeldre til hans søsken sine barn. Men jeg er fremdeles ung og vil kanskje studere mer. Økonomien er god, men vi er ikke rike. Får vi barn må vi også se etter ny bil. Det er mye som holder meg tilbake, samtidig som jeg har så lyst på å være gravid, få baby, et lite barn som vi kan oppdra og finne på mye gøy med, se barnet vokse, skape en egen familie. 

Noen som har det/hadde det noe lunde likt? Hvordan løste dere det? Ventet dere eller hoppet dere i det?

Anonymkode: 54830...d39

[Anononyma]

Her var det mye for og imot. For å være ærlig virker du fryktelig ambivalent. Så ambivalent at jeg tenker det kan være lurt å vente litt til. Nyte tanteungene og glede deg til det som kommer. 

Snakk med samboeren din, kanskje dere skal sette dere et mål om at dere skal begynne å prøve om 1 år f.eks, så har du noe å glede deg til og kan stresse ned slik at du får fokusert på «alt annet» i melllomtiden ❤️

[AnonymBruker]

Hva er hovedgrunnen til at du vil ha barn? Hvorfor tror du det har blitt så sterkt nå? Tror jeg aldri har hørt noen si «Jeg gleder meg til å få barn fordi jeg elsker hver utfordring med barn». 

Anonymkode: 5aa88...9f0