Fullstendig galehus med 5-åring på julaften :( Utakknemmelighet, hyling og sutring.

[AnonymBruker]

Vi har to barn på henholdvis 2 og snart 6 år. De er vanligvis snille og rolige, men på julaften ble det veldig dårlig stemning - i år som i fjor. 

2-åringen skjønner fortsatt ikke så mye av julaften, men 5-åringen hadde store forventninger - som tydeligvis ikke ble innfridd. Det startet med at de på formiddagen julaften skulle få lov å åpne hver sin gave. 5-åringen valgte å åpne gaven fra mormor og morfar. De hadde kjøpt et halssmykke med hjerteanheng ettersom 5-åringen hadde sagt hun ønsket seg smykker. Da hun pakket opp gaven ble hun sint da hun så at det ikke var enhjørning-smykke og nektet å si takk. Hun hylte og skrek og låste seg inn på rommet sitt mens hun fortsatte å gråte. Besteforeldrene satt igjen i stua som to store spørsmålstegn og skjønte ikke hva de hadde gjort galt, stakkars.

Senere på kvelden ble det umulig å få 5-åringen til å sitte ved bordet. Hun spiste neste ingenting og var småfrekk og sutrete. Da nissen hadde vært her og resten av presangene skulle åpnes var det mye misnøye med innholdet, og selv om hun fikk mye var hun ikke fornøyd. 

Det var faktisk en stor lettelse å få henne i seng, og både jeg og min mann var ganske skamfulle ovenfor besteforeldrene som sikkert tenkte sitt, selv om de var høflige og takket for en fin kveld. 

Noen andre som har hatt lignende situasjoner på julaften? Er dette normalt for alderen? 

Anonymkode: 65409...8a9

[AnonymBruker]

Sånn er det. Barn er uforutsigbare. Hun kan ha hatt en dårlig dag, enkelt og greit. Var hun sliten? Hadde hun sovet nok? Spist nok i løpet av dagen? Jeg hadde uansett ikke sett dømmende på dere som familien min om det var meg, slikt skjer med barn 

Anonymkode: 4685b...653

[Gjest Annas1992]

Det er nok ikke uvanlig i den alderen. I tillegg var det en unormal dag med mange inntrykk. Ikke lett for en liten en å vite hvordan man skal reagere på alt som skjer. 

[AnonymBruker]

Gi 5-åringen litt slack.. Det er så mye spenning og følelser knyttet til julaften. Og vi voksne er med på å bygge opp forventningene helt til himmels. Og da kan virkeligheten krasje litt med fantasibildet vi sammen har fabulert opp sammen. 

Hun er så liten at hun ikke klarer å prosessere forventing, glede, skuffelse og det hele. Så kommer det ut som sutring og klaging. 

Tøff alder. De skjønner ganske mye, men har fortsatt ikke lært å kontrollere følelser. 

Anonymkode: b3966...0a2

[AnonymBruker]

Begge mine var spinnville hele julaften, men det var jeg forberedt på. Det er mye forventninger knyttet til denne dagen og det kan bikke over for noen og enhver. Ta en prat med femåringen i fredstid om at man må takke for gaver man får selv om det kanskje ikke var akkurat det man ønsket seg. 

Anonymkode: 7f8c9...9ab

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi har to barn på henholdvis 2 og snart 6 år. De er vanligvis snille og rolige, men på julaften ble det veldig dårlig stemning - i år som i fjor. 

2-åringen skjønner fortsatt ikke så mye av julaften, men 5-åringen hadde store forventninger - som tydeligvis ikke ble innfridd. Det startet med at de på formiddagen julaften skulle få lov å åpne hver sin gave. 5-åringen valgte å åpne gaven fra mormor og morfar. De hadde kjøpt et halssmykke med hjerteanheng ettersom 5-åringen hadde sagt hun ønsket seg smykker. Da hun pakket opp gaven ble hun sint da hun så at det ikke var enhjørning-smykke og nektet å si takk. Hun hylte og skrek og låste seg inn på rommet sitt mens hun fortsatte å gråte. Besteforeldrene satt igjen i stua som to store spørsmålstegn og skjønte ikke hva de hadde gjort galt, stakkars.

Senere på kvelden ble det umulig å få 5-åringen til å sitte ved bordet. Hun spiste neste ingenting og var småfrekk og sutrete. Da nissen hadde vært her og resten av presangene skulle åpnes var det mye misnøye med innholdet, og selv om hun fikk mye var hun ikke fornøyd. 

Det var faktisk en stor lettelse å få henne i seng, og både jeg og min mann var ganske skamfulle ovenfor besteforeldrene som sikkert tenkte sitt, selv om de var høflige og takket for en fin kveld. 

Noen andre som har hatt lignende situasjoner på julaften? Er dette normalt for alderen? 

Anonymkode: 65409...8a9

Og bruke ordet utakknemlig blir helt feil å si om en 5 åring da barn må lære dette. Det er dere som foreldre som har den oppgaven å lære barn om livet. Barn svinger opp og ned hele tiden og det er helt normalt. Om barnet aldri hadde oppført seg slik som du forklarer så kunne du vært bekymret

[Lineaaa]

Jeg hadde snakket med henne om dette, forklart at de som gir gave blir lei seg over slike reaksjoner. Er hun 5-6 år har evnen til empati begynt å utvikle seg nok til å leve seg inn i givers sted. Ikke kjeft, bare snakk rolig med henne om det. For slik oppførsel er ikke ok. 

[AnonymBruker]

Vel… I motsetning til slack og mer frie tøyler, kanskje det heller trengs litt tydeligere grenser. Vi foreldre må tåle å ha autoritet, barna ber i grunn om det. Utført på en god måte, er det den beste foreldrestilen for å få trygge barn. Trygg barn er glade barn.

Anonymkode: 5408b...34a

[AnonymBruker]

Tror det rett og slett blir for mange gaver til mange barn, i tillegg til alt de får ellers i året. Jeg skjønner at dere syntes det var flaut, men hvordan er hun resten av året? Julaften er tross alt en litt spesiell dag, og barnet kan oppføre seg annerledes pga alle inntrykk og overveldende følelser.

Anonymkode: 9233a...898

[AnonymBruker]

Jeg har en 4-åring og opplevde henne som litt utakknemlig for flere av gavene. Var heldigvis ingen sinneutbrudd, men måtte ta en prat med henne om at man skal være takknemlig for alle gaver osv. Det går seg til tenker jeg, ts. Ungene er fremdeles veldig små.

Anonymkode: fbbca...8f8

[AnonymBruker]

Mye følelser på julaften for våre barnehagebarn også!

Ta en rolig prat når anledningen byr seg og støtt henne på at dette ble vanskelig. Kanskje hun kan ringe/facetime/sende en koselig snap til besteforeldrene å takke «på nytt»?

(Eller hun kan bruke smykket når hun er sammen med de)

Anonymkode: f8b9e...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vel… I motsetning til slack og mer frie tøyler, kanskje det heller trengs litt tydeligere grenser. Vi foreldre må tåle å ha autoritet, barna ber i grunn om det. Utført på en god måte, er det den beste foreldrestilen for å få trygge barn. Trygg barn er glade barn.

Anonymkode: 5408b...34a

Hva snakker du om? Grenser ift hva da?

Anonymkode: 41497...6b8

[AnonymBruker]

Lineaaa skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde snakket med henne om dette, forklart at de som gir gave blir lei seg over slike reaksjoner. Er hun 5-6 år har evnen til empati begynt å utvikle seg nok til å leve seg inn i givers sted. Ikke kjeft, bare snakk rolig med henne om det. For slik oppførsel er ikke ok. 

Er det som er litt rart. Vi har alltid fått gode tilbakemeldinger fra barnehagen om at hun er raskt ute med å trøste andre som er lei seg/har slått seg, og opptatt av at alle skal ha det bra. Men da jeg prøvde å forklare det du skriver gikk det liksom ikke inn. 

ts

Anonymkode: 65409...8a9

[AnonymBruker]

Jeg hadde snakket med henne om det som skjedde, sagt at det ikke er greit å oppføre seg sånn og at man takker for gaver uansett om man ble glad for de eller ikke. Sagt at folk blir lei seg når man viser så tydelig at man ikke liker gaven man får.

Jeg hadde ikke latt henne pakke opp flere gaver før hun sa takk for den første.

Anonymkode: 18f12...cc5

[AnonymBruker]

Hadde flere samtaler med ungen her i desember ang julaften og julegaver. Han er riktignok 7 år, men litt umoden. Det gikk på antall gaver, "kanskje du får 2 gaver, kanskje 10, det vet jeg ikke." Sånn for å jekke ned forventningene. Og at man må takke fint for alle gaver, uansett som man ikke blir glad, litt glad eller veldig glad. Kvelden gikk kjempefint.  

Anonymkode: aa10d...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det som er litt rart. Vi har alltid fått gode tilbakemeldinger fra barnehagen om at hun er raskt ute med å trøste andre som er lei seg/har slått seg, og opptatt av at alle skal ha det bra. Men da jeg prøvde å forklare det du skriver gikk det liksom ikke inn. 

ts

Anonymkode: 65409...8a9

Det er noe med forventninger og at det rett og slett blir for mye for så små barn. Hun er 6, ikke 16. 

Anonymkode: 41497...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror det rett og slett blir for mange gaver til mange barn, i tillegg til alt de får ellers i året. Jeg skjønner at dere syntes det var flaut, men hvordan er hun resten av året? Julaften er tross alt en litt spesiell dag, og barnet kan oppføre seg annerledes pga alle inntrykk og overveldende følelser.

Anonymkode: 9233a...898

Hun kan absolutt teste grenser, men stort sett er hun snill. Det ble ALT for mange presanger ja. Også i r. Selv om jeg har sagt til familie og venner at de ikke må kjøpe så mye. Men vi har flere i slekten som alltid kjøper 5-6 ulike gaver istedenfor en litt større. Så da blir det mye. Alt for mye.

ts

Anonymkode: 65409...8a9

[AnonymBruker]

Slik oppførsel er ikke ok og det bør en lære så jeg hadde nok ikke gitt så mye slack som noen her sier og mener. En sier at julen er for barna men det betyr ikke at de skal få dure på og oppføre seg frekt og st alle skal tilpasse seg de.

Anonymkode: 573e8...823

[AnonymBruker]

Hun burde blitt sendt på rommet, og måtte sitte der til hun oppførte seg ordentlig. 

Anonymkode: ac4f0...e11

[Rosa Dartle]

Det ene barnet mitt gikk til søpla og kastet ullundertøyet han fikk til jul, det året han var 5. De er totalt uforutsigbare, og forstår ikke helt konseptet med gaver, takknemlighet og hvem de får hva av enda. Det går heldigvis over.