Hvordan reagerer når partner er lei seg?

[AnonymBruker]

Noen ganger blir jeg fryktelig lei meg av ting som kanskje ikke er så stort egentlig, er nok noe preget av oppveksten min. Mannen min bruker å overse det og late som ingenting, noe som forsterker følelsene i meg, samtidig som det skaper avstand mellom oss. Men jeg vet ikke hva jeg egentlig ønsker av han.

Hvordan reagerer din partner som får deg til å føle deg bedre? 

Anonymkode: 44559...2dc

[AnonymBruker]

Sånn var min mann også. Nå er vi skilt. 

Anonymkode: 9d7d1...5d7

[AnonymBruker]

Rødt flagg!! Stoooort rødt flagg!!! Hadde løpt og aldri sett meg tilbake. 

Anonymkode: f2088...b93

[AnonymBruker]

Men, tror han ikke vet hvordan reagere bare og jeg vet ikke hva jeg trenger, så vet ikke hva be om.. Hadde jeg vist hva be om, så er jeg ganske sikker på han ville endret seg, for han er en god mann. 

Ts

Anonymkode: 44559...2dc

[AnonymBruker]

Enhver person med empati forstår når en man er glad i har det vanskelig og man gjør sitt for å støtte. 

 

Anonymkode: 5cb75...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enhver person med empati forstår når en man er glad i har det vanskelig og man gjør sitt for å støtte. 

 

Anonymkode: 5cb75...175

Men hvordan? 

Anonymkode: 44559...2dc

[AnonymBruker]

Min mann prøver å få meg til å se at dette ikke et verdens undergang, og vrir og vender gjerne på ting til jeg begynner å le istedenfor. Passer sikkert ikke for alle, men passer veldig godt for meg. Om jeg trenger en klem sier jeg fra om det, og får også alltid det. 

Det er nok ganske tøft å ha en partner som stadig er lei seg for små ting, og som ikke selv vet hva hun trenger av ham. Jeg vil faktisk anbefale deg å ta tak i dette selv, ikke forvente at han kan fikse deg. Man kan slite andre ut mentalt om det stadig er noe å måtte trøste angående, og spesielt om det egentlig er småting. Jeg håndtere småting selv. Min mann bruker jeg ikke opp på småting, men når jeg virkelig trenger hans trøst, støtte eller oppmuntring. Samme angående venner. Smått håndterer jeg selv, og belaster ikke dem. Å regulere seg så man ikke sliter ut andre er viktig. 

Psykolog?

Anonymkode: f7c9f...5e8

[AnonymBruker]

Hvis jeg er lei meg slipper han alt og kommer og klemmer meg. Spør hva han kan gjøre. Om jeg bare trenger å gråte på skuldra han, om jeg trenger råd. Han er veldig god til å lytte, og han er der alltid.

Anonymkode: a05e8...aa4

[AnonymBruker]

Ingen av reaksjonsmønstrene deres er sunne, men du sier det jo selv, oppvekst. Kan hende det er derfor han også reagerer slik som han gjør. Kanskje han aldri lærte hvordan man skal reagere når noen gråter? Si hva du ønsker fra ham når du blir opprørt? Om du ikke er sikker selv, så er det vanlig å reagere og oppsøke den som er lei seg om de ikke eksplisitt sier de vil være alene. Spørre hvorfor de er opprørt og bekrefte følelsene. Det kan også være lurt å spørre om du bare ønsker at han lytter, eller om han kommer med råd om hvordan du skal løse et problem.

Anonymkode: 668bd...fd5

[AnonymBruker]

Er man vant med å trekke seg unna når man er lei seg så gjør man gjerne det mot andre er min erfaring. 

Anonymkode: a81de...122

[PM75]

Kommer jo an på om du ofte er lei deg eller om det skjer sjelden. Hvis det skjer ofte og uten noen forståelig grunn for andre enn deg, så forstår jeg at han ignorerer. Men hvis du er lei deg av en spesiell årsak som han burde forstå, så burde han vise omsorg. 

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men, tror han ikke vet hvordan reagere bare og jeg vet ikke hva jeg trenger, så vet ikke hva be om.. Hadde jeg vist hva be om, så er jeg ganske sikker på han ville endret seg, for han er en god mann. 

Ts

Anonymkode: 44559...2dc

Hvordan skal han kunne gi deg ting du ikke en gang selv vet at du trenger? 

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (11 minutter siden):

Hvordan skal han kunne gi deg ting du ikke en gang selv vet at du trenger? 

Godt poeng, det er vel derfor jeg søker råd her.. 

Ts 

Anonymkode: 44559...2dc

[AnonymBruker]

Kan du komme med eksempler på hva du blir fryktelig lei deg for? Jeg hadde nok slitt med å trøste mannen min hvis han gråt voldsomt for at han mistet en klementin på gulvet.

Anonymkode: 72e98...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Kan du komme med eksempler på hva du blir fryktelig lei deg for? Jeg hadde nok slitt med å trøste mannen min hvis han gråt voldsomt for at han mistet en klementin på gulvet.

Anonymkode: 72e98...12c

Når tenåringen får raseriutbrudd og klapper til meg/slår meg, da står jeg greit i situasjonen. Er tydelig og rolig. Når så situasjon er over, evt på kvelden når vi er alene på stua, kommer min reaksjon og følelsene, å så strømmer tårene. 

 

Anonymkode: 44559...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når tenåringen får raseriutbrudd og klapper til meg/slår meg, da står jeg greit i situasjonen. Er tydelig og rolig. Når så situasjon er over, evt på kvelden når vi er alene på stua, kommer min reaksjon og følelsene, å så strømmer tårene. 

 

Anonymkode: 44559...2dc

Men i alle dager?? Det er jo helt uakseptabel oppførsel, og langt fra normalt. Får dere hjelp med tenåringen? 

Anonymkode: b32aa...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men i alle dager?? Det er jo helt uakseptabel oppførsel, og langt fra normalt. Får dere hjelp med tenåringen? 

Anonymkode: b32aa...0cc

Virker ikke unormalt når du tar kontakt med det offentlige...  Det er ikke hjelp å få. Vi er en ressurssterk familie med gode jobber og godt nettverk. Har prøvd å få hjelp. Har fått noe veiledning, men så for det meste bare klapp på skuldrene og ord om tenåringen er heldig som har oss og det bare er å stå i det. 

Det er bare det at det er greit nok å stå i det, men strever litt med egene følelser etterpå.. 

Annet eksempel er for eksempel når vi får brev fra Bup om at saken er lukket og konkludert med at det ikke var hensiktsmessige å fortsette utredning da pasient ikke er samarbeidsvillig. Da blir jeg fryktelig lei meg, selv om der ikke er noe å gjøre med det. 

 

Anonymkode: 44559...2dc

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Virker ikke unormalt når du tar kontakt med det offentlige...  Det er ikke hjelp å få. Vi er en ressurssterk familie med gode jobber og godt nettverk. Har prøvd å få hjelp. Har fått noe veiledning, men så for det meste bare klapp på skuldrene og ord om tenåringen er heldig som har oss og det bare er å stå i det. 

Det er bare det at det er greit nok å stå i det, men strever litt med egene følelser etterpå.. 

Annet eksempel er for eksempel når vi får brev fra Bup om at saken er lukket og konkludert med at det ikke var hensiktsmessige å fortsette utredning da pasient ikke er samarbeidsvillig. Da blir jeg fryktelig lei meg, selv om der ikke er noe å gjøre med det. 

Anonymkode: 44559...2dc

Det høres ut somslitsom situasjon å stå i. Kan dere skaffe privat hjelp?  

[AnonymBruker]

De tingene du nevner her som du blir lei deg av, er jo egentlig relativt store og fortvilende ting. Du burde kunne forvente støtte og trøst fra din partner her. Kanskje du kan tenke over hvorfor du bagatelliserer situasjonene og reaksjonene dine - er det partneren din sin manglende reaksjon som gjør at du tenker det er urimelige følelser du har eller er det oppveksten din? 

Anonymkode: 280a8...5c1