Min søster blander seg inn i livene til sine voksne barn

[AnonymBruker]

Min søster har tre barn på 22, 24 og 26.

Den yngste har samboer så der blander hun seg ikke så mye, men de to eldste maser hun mye på når det gjelder klær, trening, helse, kosthold, tannlegebesøk og kjærester osv.

De bor hos seg selv men i høytider kommer de hjem og bor hos henne noen dager, og da er det mye mas som er slitsomt for meg som tante å høre på, siden de også kommer over til våre foreldre der jeg er på besøk også.

Er dette normalt av voksne mødre?

Min søster blander også inn våre foreldre, så det blir mye mas.

Hun kritiserer og blander seg inn, og behandler de som om de er 12 år og skal planlegge aktiviteter for de på best mulig måte, kritiserer de for avtaler de lager som kanskje ikke er så gjennomtenkte og mener at deres litt ustrukterte liv lager stress for henne.

 

Anonymkode: 579b4...3c5

[AnonymBruker]

Har du barn selv? Hvis ikke skjønner du ikke dette. Har selv en gutt på 18 år, og jeg maser jeg også. Når man er mor føler man ansvar for barna selv om de er voksne. Mor er du hele livet, ikke bare til de er 18 

Anonymkode: 66522...0f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du barn selv? Hvis ikke skjønner du ikke dette. Har selv en gutt på 18 år, og jeg maser jeg også. Når man er mor føler man ansvar for barna selv om de er voksne. Mor er du hele livet, ikke bare til de er 18 

Anonymkode: 66522...0f2

Men når barna har blitt voksne må man faktisk på et tidspunkt begynne å stole på at man har klart å oppdra dem til normalt fungerende mennesker, og la dem få lov til å gjøre sine egne valg. 

Anonymkode: 325d5...8cc

[ennivk]

Vent noen år, så må du være der for henne når barna ikke lenger orker å ha kontakt med sin mor. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men når barna har blitt voksne må man faktisk på et tidspunkt begynne å stole på at man har klart å oppdra dem til normalt fungerende mennesker, og la dem få lov til å gjøre sine egne valg. 

Anonymkode: 325d5...8cc

Ja det er klart. Men det spørs jo litt hvordan barna hennes er. Kanskje de trenger mye råd og veiledning enda? 
det er vanskelig å slippe taket helt som mor. 
men om det blir mye mas så er det jo slitsomt 

Anonymkode: 66522...0f2

[AnonymBruker]

ennivk skrev (8 minutter siden):

Vent noen år, så må du være der for henne når barna ikke lenger orker å ha kontakt med sin mor. 

Enig. Hvis hun fortsetter, kommer barna til å kutte henne ut, noe de faktisk bør vurdere allerede nå 

Anonymkode: c9846...4ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Min søster har tre barn på 22, 24 og 26.

Den yngste har samboer så der blander hun seg ikke så mye, men de to eldste maser hun mye på når det gjelder klær, trening, helse, kosthold, tannlegebesøk og kjærester osv.

De bor hos seg selv men i høytider kommer de hjem og bor hos henne noen dager, og da er det mye mas som er slitsomt for meg som tante å høre på, siden de også kommer over til våre foreldre der jeg er på besøk også.

Er dette normalt av voksne mødre?

Min søster blander også inn våre foreldre, så det blir mye mas.

Hun kritiserer og blander seg inn, og behandler de som om de er 12 år og skal planlegge aktiviteter for de på best mulig måte, kritiserer de for avtaler de lager som kanskje ikke er så gjennomtenkte og mener at deres litt ustrukterte liv lager stress for henne.

 

Anonymkode: 579b4...3c5

Det der bør ikke være normalt, nei. Voksne mennesker må få ta sine egne beslutninger - og konsekvensene av dem. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du barn selv? Hvis ikke skjønner du ikke dette. Har selv en gutt på 18 år, og jeg maser jeg også. Når man er mor føler man ansvar for barna selv om de er voksne. Mor er du hele livet, ikke bare til de er 18 

Anonymkode: 66522...0f2

Jeg har barn selv, en tolvåring, og er bevisst på å la henne finne sin egen vei og forme sine egne meninger om hvordan hun ønsker at hennes tilværelse skal være. Hun er selvsagt fortsatt under oppdragelse, men jeg kan ikke se for meg at jeg, når hun er 26 år, skal mase om kosthold, trening og kjærlighetsliv. Det får være visse grenser. 

Anonymkode: de0eb...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det er klart. Men det spørs jo litt hvordan barna hennes er. Kanskje de trenger mye råd og veiledning enda? 
det er vanskelig å slippe taket helt som mor. 
men om det blir mye mas så er det jo slitsomt 

Anonymkode: 66522...0f2

En 26-åring er gammel nok til å selv bestemme om de ønsker råd og veiledning fra sin mor. Om en 26-åring fortsatt reelt objektivt fortsatt trenger råd og veiledning så enten foreligger det en diagnose med forsinket utvikling eller så har foreldrene ikke latt dem utvikle seg til selvstendige individer.

Anonymkode: de0eb...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det er klart. Men det spørs jo litt hvordan barna hennes er. Kanskje de trenger mye råd og veiledning enda? 
det er vanskelig å slippe taket helt som mor. 
men om det blir mye mas så er det jo slitsomt 

Anonymkode: 66522...0f2

Når barna er 22, 24 og 26 bør råd og veiledning av typen TS nevner komme når barna selv spør om det, med mindre de er i ferd med å gjøre noen helt eksepsjonelle tabber. 

Anonymkode: 325d5...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har du barn selv? Hvis ikke skjønner du ikke dette. Har selv en gutt på 18 år, og jeg maser jeg også. Når man er mor føler man ansvar for barna selv om de er voksne. Mor er du hele livet, ikke bare til de er 18 

Anonymkode: 66522...0f2

Jeg er mor til en 22-åring og har ikke behov for å mase om hverken kosthold, helse, trening eller tannlegebesøk. Dette har han god kontroll på selv.

Og mase om kjærester, hva i all verden skal det være godt for?

Anonymkode: 68041...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du barn selv? Hvis ikke skjønner du ikke dette. Har selv en gutt på 18 år, og jeg maser jeg også. Når man er mor føler man ansvar for barna selv om de er voksne. Mor er du hele livet, ikke bare til de er 18 

Anonymkode: 66522...0f2

Jeg har et barn på 20 år.

Ts

Anonymkode: 579b4...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En 26-åring er gammel nok til å selv bestemme om de ønsker råd og veiledning fra sin mor. Om en 26-åring fortsatt reelt objektivt fortsatt trenger råd og veiledning så enten foreligger det en diagnose med forsinket utvikling eller så har foreldrene ikke latt dem utvikle seg til selvstendige individer.

Anonymkode: de0eb...75d

Moren er kontrollfrik, men hadde aldri tolerert selv at noen blandet seg inn i hennes liv.

Ts

Anonymkode: 579b4...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Moren er kontrollfrik, men hadde aldri tolerert selv at noen blandet seg inn i hennes liv.

Ts

Anonymkode: 579b4...3c5

Nesten så jeg får lyst til å be deg begynne å kommentere henne slik hun kommenterer ungenes liv og leven, så når hun protesterer si at 'jammen, jeg trodde det var slik du vil ha det sånn som du går og gnåler på ungene dine', men det blir kanskje mer drama enn det er verdt 😅

Anonymkode: de0eb...75d

[AnonymBruker]

Til en som er 23 og bor alene. Ja det er jævelig slitsomt 

Anonymkode: 42304...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Til en som er 23 og bor alene. Ja det er jævelig slitsomt 

Anonymkode: 42304...277

Fra* mente jeg 

Anonymkode: 42304...277

[AnonymBruker]

Kjenner godt voksne folk som fortsatt har ett slikt forhold til sine foreldre. Syns nesten det er på grensen til giftig, man trenger ikke å diktere voksne barn? Det er en forskjell på å bry seg og legge føringer. 

Anonymkode: 94b8a...9e1

[AnonymBruker]

Det beste å gjøre når man har sånne foreldre er å begrense kontakten med dem, og begrense informasjonen de får til et minimum. Bare svare ja og ha og alt går bra hvis de spør. I hvert fall ikke fortelle om problemer eller ting man opplever som er vanskelig, som bare genererer mer innblanding.

Anonymkode: 08f26...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjenner godt voksne folk som fortsatt har ett slikt forhold til sine foreldre. Syns nesten det er på grensen til giftig, man trenger ikke å diktere voksne barn? Det er en forskjell på å bry seg og legge føringer. 

Anonymkode: 94b8a...9e1

Hun har en mening om det meste de gjør og det skaper grobunn for heftige diskusjoner og krangel med barna sine, men hun mener at det er deres feil, aldri hennes 

Ts 

Anonymkode: 579b4...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hun har en mening om det meste de gjør og det skaper grobunn for heftige diskusjoner og krangel med barna sine, men hun mener at det er deres feil, aldri hennes 

Ts 

Anonymkode: 579b4...3c5

Håper at barna fortsatt da står på sitt så lenge det ikke går utover andre enn seg selv. Det handler om deres liv og deres valg, hennes jobb er på mange måter over tenker jeg. Man må jobbe for ett godt forhold til sine voksne barn ikke bare kreve det.  De jeg kjenner som har ett slikt forhold til sine foreldre er totalt avhengig av dem, alle avgjørelser angående partner, ferier, penger, fritid går igjennom foreldrene.  De har en slags usunn makt over barna sine som jeg tenker er ett giftig forhold. 

 

Anonymkode: 94b8a...9e1