Elsker barna mine, men orker ikke å være med dem

[AnonymBruker]

Sånn helt sant. Jeg elsker dem virkelig. Men alt er konstant mas og krangling, og jeg er sliten før dagen i det hele tatt har starta. Jeg blir vekket 5.30 hver bidige dag. Prøver å sove videre, men det er ikke mulig. Så fort begge er våkne er det krangel. "MAMMA!" hver 3. minutt. Geleider til hvert sitt rom, gjentar, blir streng. Ikke noe funker. Så er det bare å stå opp. Så fortsetter maset og kranglingen oppe. Kan jeg få? Kan jeg gjøre? Kan du gjøre? Kan du se? Kan du høre? I det uendelige. Forsøke å gjøre noe med ungene sammen? Niks. "Jeg skal først! Han juksa! UÆÆÆ, jeg tapte!" Går ut og brenner av litt energi og aker i 2 timer. Kommer inn igjen. Hjelper det? Niks. Samme greia. Jeg orker nesten ikke å være i samme rom som ungene mine. Vil bare være i fred. Spiller ingen rolle hvor mye eller lite oppmerksomhet de får. Har andre det også sånn? Yngste er snart 4....

Anonymkode: a7d3d...9ef

[AnonymBruker]

Glad jeg har enebarn som har likt å pusle og lese, og gjøre rolige ting sammen. 
 

Men det er jo en fase i livet du beskriver her, som flerbarnsforeldre, og denne fasen er uansett snart forbi.

Anonymkode: 9070f...7bb

[AnonymBruker]

De blir jo mer selvstendig etterhvert, men det er ikke så rart det er mye mas etter mamma i den alderen der. Og det er periodevis veldig slitsom, særlig når mye annet foregår. Angående konfliktløsning lærer de lite av det ved å bli geleidet i hvert sitt rom. Og hva gjør du eller sier du når de ber deg ordne, fikse osv.? Gjør du tingene for dem, eller ber du dem gjøre det selv (eventuelt fortelle dem/vise dem hvordan de gjør det selv)?

Anonymkode: 3de48...2a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De blir jo mer selvstendig etterhvert, men det er ikke så rart det er mye mas etter mamma i den alderen der. Og det er periodevis veldig slitsom, særlig når mye annet foregår. Angående konfliktløsning lærer de lite av det ved å bli geleidet i hvert sitt rom. Og hva gjør du eller sier du når de ber deg ordne, fikse osv.? Gjør du tingene for dem, eller ber du dem gjøre det selv (eventuelt fortelle dem/vise dem hvordan de gjør det selv)?

Anonymkode: 3de48...2a5

Det å gå til hvert sitt rom er jo når de har fått x antall sjanser. Starter jo ikke der. Men det går nøyaktig 2 minutter så er alt vi har snakket om glemt. Fordi begge er så forbanna sterke og stae personligheter. Nei jeg gjør absolutt ikke alt for dem, men så fort de kjeder seg i 2 minutter så er det et uendelig mas eller masse bråk og støy. 

Anonymkode: a7d3d...9ef

[AnonymBruker]

Når legger barna seg? 5.30 er veldig tidlig start på dagen for en 4-åring. Vi hadde også en sånn fase, og var helt uutholdelig så føler veldig med deg. Gikk heldigvis gradvis bedre gjennom en sommer der vi forskjøv legging. Så nå legger vi i en tid som passer for oss. Det betyr i imidlertid at voksentiden starter senere på kvelden. Men for min del påvirker det hele dagen sånn som du beskriver når jeg må stå opp så tidlig. 

Og hvor mye avlastning får du av far? Jeg kan også bli helt koko når jeg føler jeg ikke klarer å tenke en tanke.

Anonymkode: 45905...905

[AnonymBruker]

Poenget er at de suger all energi ut av meg før dagen har starta, så resten av dagen bare handler om å overleve for min del. Jeg har ikke energi til å være den mammaen jeg vil være.

Anonymkode: a7d3d...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når legger barna seg? 5.30 er veldig tidlig start på dagen for en 4-åring. Vi hadde også en sånn fase, og var helt uutholdelig så føler veldig med deg. Gikk heldigvis gradvis bedre gjennom en sommer der vi forskjøv legging. Så nå legger vi i en tid som passer for oss. Det betyr i imidlertid at voksentiden starter senere på kvelden. Men for min del påvirker det hele dagen sånn som du beskriver når jeg må stå opp så tidlig. 

Og hvor mye avlastning får du av far? Jeg kan også bli helt koko når jeg føler jeg ikke klarer å tenke en tanke.

Anonymkode: 45905...905

Yngste legger seg alt fra 18.30 til nærmere 20. Men det spiller ingen rolle når han blir lagt, han våkner like tidlig uansett. Eldste sover til alt fra 6.30-08, han legger seg rundt 20-20.30. Varierende avlastning fra far, han jobber mye. Men er flink til å avlaste når han kan. Ja det er akkurat det, når man ikke engang klarer å tenke en tanke i fred uten å bli avbrutt så blir det uutholdelig. 

Anonymkode: a7d3d...9ef

[AnonymBruker]

Er det en far i bildet?

Anonymkode: 9433b...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det å gå til hvert sitt rom er jo når de har fått x antall sjanser. Starter jo ikke der. Men det går nøyaktig 2 minutter så er alt vi har snakket om glemt. Fordi begge er så forbanna sterke og stae personligheter. Nei jeg gjør absolutt ikke alt for dem, men så fort de kjeder seg i 2 minutter så er det et uendelig mas eller masse bråk og støy. 

Anonymkode: a7d3d...9ef

Har de lært seg å leke selv, eller blir de alltid underholdt?

Anonymkode: 351cd...491

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Yngste legger seg alt fra 18.30 til nærmere 20. Men det spiller ingen rolle når han blir lagt, han våkner like tidlig uansett. Eldste sover til alt fra 6.30-08, han legger seg rundt 20-20.30. Varierende avlastning fra far, han jobber mye. Men er flink til å avlaste når han kan. Ja det er akkurat det, når man ikke engang klarer å tenke en tanke i fred uten å bli avbrutt så blir det uutholdelig. 

Anonymkode: a7d3d...9ef

Jeg så nå du skrev om far her - far må på banen mer og hjelpe til mer i helger hvis han ikke jobber da. Ta dem med bort så du kan hvile litt. Dere må avlaste hverandre bedre. 

Anonymkode: 9433b...ebe

[AnonymBruker]

Forstår deg godt, ts. Mine våkner heldigvis ikke så tidlig, men det er så mye krangling, mas og lyd hele tiden. 5 og 9 år 😅 hver for seg er de mye enklere å ha med å gjøre, men sammen er de dynamitt. 

Anonymkode: a0c03...023

[AnonymBruker]

Hvor er pappa?

Anonymkode: 7e32e...75d

[AnonymBruker]

Vis de masse, masse kjærlighet.

Snakk med dyp, lav stemme. "Nå må dere være stille, gutter"🥰 Gi de masse klemmer og si hvor glad du er i dem.

Vi brukte tenke-kroken. Hvor de ble satt i et hjørne i så mange minutter som de er år. Vi telte til tre sakte først.

Det var ikke mange ganger vi kom så langt som til tre.

Anonymkode: 0e3d6...9f3

[AnonymBruker]

Jeg vekker den eldste ikke så lenge etter at den yngste på snart 4 har stått opp, for at de begge skal bli trøtt i noenlunde samme tid på kvelden. Det er kanskje litt dårlig gjort, men den eldste sier heldigvis at hun liker at vi spiser frokost sammen. Yngste her våkner også rundt 5.30 til vanlig, mens nå som vi er litt inn i juleferien med senere kvelder og mange inntrykk, sov hun faktisk helt til 06.10 i dag. Evt. så legger mannen den eldste og jeg står opp med den yngste når vi begge er hjemme. 

Og så lager meg en plan for dagen, selv om jeg egentlig ikke er veldig glad i å planlegge. Det er først og fremst for min egen del. Men typisk så står vi opp og spiser frokost sammen, og så sier jeg til barna at nå skal jeg drikke en kopp varm kaffe og de kan leke. Og da sitter jeg med kaffen min til koppen er tom. Så drar vi gjerne ut sammen, eller får besøk av en venn av barna. Men i dag har mannen dratt ut med barna etter å ha sovet ut. Det er som regel jeg som står opp, for jeg liker egentlig frokoststundene med barna OG kaffekoppen min etterpå, selv om det er tidlig. 

Mine barn er også veldig på meg, og de vil helst ha med å leke. Men det fungerer å si ja til noe, understreke at jeg liker å være sammen med dem og elsker dem, men samtidig at for meg er det kjedelig å leke og sånn er det ofte for voksne. Og at noen typer lek og kortere stunder med lek kan være gøy for meg og, men barn trenger å leke og voksne gjør ikke det mer på samme måte. De begynner å kunne sette seg inn at andre erfarer verden annerledes enn dem selv nå, og forstår dette. 

Det er til tider krangling og hyppige sammenbrudd her også, og jeg tenker at det er en fase i livet og går i faser. Det er da planlegging av rolige stunder inn i dagen kommer så godt med for meg. Som nå som jeg har en time eller to i fred og ro og har latt klesvasken fordi jeg stod opp 6.10 og mannen sov til 10. Men akkurat nå er vi i en periode hvor barna krangler mindre og leker mer sammen også, så jeg forter meg å nyte det, da jeg vet at i februar kan vi være tilbake til der vi var i september. 

Anonymkode: 0ab87...078

[AnonymBruker]

Lag faste rutiner for hele dagen, så vet de alltid hva de skal gjøre. Jeg mener ikke detlajstyring for hele dagen, men f.eks når de står opp kan de se film eller leke stille. De kan vekke deg kl 7, ta en yoghurt om de er sulten før det. Vekker de deg før de skal mister de et gode (f.eks ikke mer film)

Det høres kanskje strengt ut, men det fungerer. 

 

Anonymkode: f3f01...580

[AnonymBruker]

Unger er forskjellige. Skjønner det er slitsomt. Mine tre var stort sett perlevenner når de var små. Nå som de er tenåringer tilbringer de ikke så mye tid sammen. Heldigvis utrolig lite krangling da.

Anonymkode: 04cf9...7f0

[AnonymBruker]

Dere er jo to voksne? Forstår virkelig ikke hvorfor de som er to foreldre og kan avlaste hverandre, alltid er de som klager? Dere har jo avlastning i hverandre? Jeg som er alene hadde vært sjeleglad om jeg hadde fadt avlastning en gang i uken, om ikke hver dag som dere har!! Herre, en tar med seg barna ut et par timer, den andre har «fri»? Er det så vanskelig? Den ene kan til og med dra og være vekke hele dagen om man er så fryktelig sliten av å være med barna, det er jo en foreldre igjen? Nei, slutt å klag når dere er to foreldre og dere må være sammen med barna noen få dager i ferien/helg. Dere har jo mulighet for avlastning stort sett hele tiden, i hverandre?

Anonymkode: 2b060...855

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Yngste legger seg alt fra 18.30 til nærmere 20. Men det spiller ingen rolle når han blir lagt, han våkner like tidlig uansett. Eldste sover til alt fra 6.30-08, han legger seg rundt 20-20.30. Varierende avlastning fra far, han jobber mye. Men er flink til å avlaste når han kan. Ja det er akkurat det, når man ikke engang klarer å tenke en tanke i fred uten å bli avbrutt så blir det uutholdelig. 

Anonymkode: a7d3d...9ef

Jeg pleier å ty til «østkant au-pairen» (aka TV), når jeg trenger litt ro. Også prøver jeg og heller være helt tilstede i 10-20min og leke/lese etc. og så si nå må dere gjøre det alene fordi mamma må rydde/drikke kaffe/lese etc. Det fungerer med litt varierende hell. Men når det først funker syns jeg det er bedre for alle enn den konstante masingen hvor jeg føler jeg ikke får gjort noe som helst eller tenkt noe som helst. 

Anonymkode: 45905...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg pleier å ty til «østkant au-pairen» (aka TV), når jeg trenger litt ro. Også prøver jeg og heller være helt tilstede i 10-20min og leke/lese etc. og så si nå må dere gjøre det alene fordi mamma må rydde/drikke kaffe/lese etc. Det fungerer med litt varierende hell. Men når det først funker syns jeg det er bedre for alle enn den konstante masingen hvor jeg føler jeg ikke får gjort noe som helst eller tenkt noe som helst. 

Anonymkode: 45905...905

Mannen er flink til å ta med barna på feks lage middag eller andre aktiviteter som må gjøres og engasjere dem i det. Da ser jeg de har en fin stund sammen og får noe gjort. Jeg blir fort stressa hvis de skal være med på sånn fordi det jeg kan synes det går for sakte/blir for grisete/etc., og er ikke like flink. Men det funker jo for noen.

Anonymkode: 45905...905

[AnonymBruker]

Det der høres helt uutholdelig ut. Kanskje dere burde få noe veiledning? Finne ut hvorfor de krangler sånn? Og hvorfor føler de at de er konkurrenter?

Jeg har tre tette barn, ei jente og to gutter. Jeg og min mann er er godt team og ser hverandre og er rause med hverandre. Kan det ligge noe der?

Er det noen i nettverket deres som kan passe en eller begge barna så du kan sove litt? 

Anonymkode: 858c8...eba