Gå til innhold

Hvor er du fra, sånn egentlig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ikke at jeg stiller et slik spørsmål, men hva er det som er så galt i å vite hvor noen er fra? 

Vi er vel et multikulturelt samfunn. Ikke at noen fra et annet sted i landet anses som multikulturell, men dialekter hører vi over alt. Når jeg hører at noen åpenbart har en annen dialekt enn den som er overrepresentert blir jeg jo nysgjerrig på hvor personen er fra, men mest av alt hvorfor personen er bosatt her. Jeg har vel ikke som jeg husker havnet i ubehagelig situasjoner for å lure på hvor dialekta er fra eller hvorfor de bor her.

Men så har du de som ved første øyekast har et utseende som ikke forbindes med et skandinavisk utseende. Mange av disse kan være født i Norge. De kan også ha foreldre som er norske, og på denne måten føler de seg norske. Besteforeldrene, derimot, kan være utenlandsk. Eller kanskje til og med oldeforeldrene, og ikke besteforeldrene. Jeg har heller aldri havnet i ubehagelig situasjoner for å lure på hvilket land noen kommer fra, men jeg hører jevnlig om de som gjør det. Hver gang jeg har vært nysgjerrig på hvor noen er fra, har vi hatt mye å prate om i etterkant. Interessante samtaler. Jeg er en som reiser mye, og har mange følelser knyttet til land og kulturer, derfor finner jeg det interessant å prate om andres kulturer, med andre. Jeg mener derfor aldri, aldri noe vondt med å ville vite hvor noen er fra. 

Ett eksempel er en bekjent. Han er adoptert fra et annet land. Hans biologiske foreldre er fra dette landet, mens adoptivforeldre er norske. Han hater å få spørsmål om opprinnelseslandet. Svarer alltid Norge, og nekter egentlig å svare hvor han egentlig er fra. Jeg har selv aldri diskutert dette med han, men andre har det - og ut fra disse diskusjonene føler jeg med rasistisk hver gang jeg vil vite hvor noen er fra. 

Hvorfor er det så galt å ville vite hvor noen er fra?

Hadde jeg flyttet til at annet land, der det åpenbart ikke ser ut som jeg er fra, hadde jeg ikke hatt noe problem med å svare at jeg er fra Norge. Jeg vet derimot ikke hvordan jeg ville reagert om jeg var født i dette landet, og på jevnlig basis fikk spørsmål om opprinnelsesland.

Så, igjen. Hva er det som er så galt med å ville vite hvor noen er fra?

Anonymkode: 20e97...0c7

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

De som får spørsmålet føler at de ikke er en del av felleskapet, at det er «oss» og «dem». Og når man har prøvd å passe inn i Norge hele livet så er det ekstra sårt.

Anonymkode: 34dd9...713

  • Liker 10
  • Hjerte 1
  • Nyttig 10
Skrevet

Jeg er helt norsk selv, men jeg kan tenke meg ett par grunner selv. De som spurt opplever at den som spør antyder de egentlig ikke er ordentlig norske og det oppleves fremmedgjørende. Mange andre og tredjegrad innvandrere tar avstand fra eget opphav fordi de de gjennom livet har opplevd at det blir sett på som negativt av mange.

De som innvandret selv kan ha mye traumer og sorg knytter til eget hjemland som kanskje gjør dem uvillig til å snakke om det i small talk samtaler.

De som er adoptert har ingen faktisk tilknytning til opphavslandet. Jeg tenker det ikke er så rart å ikke ville prate om det, eller det at man er adoptert, i en vær og vind samtale. 

  • Liker 7
  • Nyttig 3
Skrevet

Folk spør meg stadig vekk hvor jeg kommer fra siden jeg snakker en annen dialekt enn der jeg bor. Jeg har også bodd i utlandet og alle spurte hvor jeg kom fra siden jeg så ikke ut som dem. Jeg opplever det som et relevant småprat. Nå går det ikke an å spørre om det lenger med mindre folk er hvite. Er ikke folk stolte av sin herkomst? Er det så krenkende å måtte svare jeg er født og oppvokst på Kongsberg. Mine foreldre/besteforeldre kommer opprinnelig fra Marokko ? 

Anonymkode: 3f311...824

  • Liker 11
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
Anonymbruker*** skrev (1 minutt siden):

De som er adoptert har ingen faktisk tilknytning til opphavslandet. Jeg tenker det ikke er så rart å ikke ville prate om det, eller det at man er adoptert, i en vær og vind samtale. 

Jeg forstår ikke hva som er vanskelig med å svare jeg er fra Kongsberg. Jeg ble adoptert fra Colombia.

Anonymkode: 3f311...824

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår ikke hva som er vanskelig med å svare jeg er fra Kongsberg. Jeg ble adoptert fra Colombia.

Anonymkode: 3f311...824

For noen er det ett sårt tema. Jeg har lest og sett det uttalt fra flere hold, men snakker ikke for meg selv el noen jeg kjenner. Så innsikten min er begrenset. 

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

De som får spørsmålet føler at de ikke er en del av felleskapet, at det er «oss» og «dem». Og når man har prøvd å passe inn i Norge hele livet så er det ekstra sårt.

Anonymkode: 34dd9...713

Jeg kommer fra nordnorge. Jeg bor i Oslo. Jeg tåler fint at noen merker på dialekten min at jeg kommer fra et annet sted.

Anonymkode: 80dab...7ea

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kommer fra nordnorge. Jeg bor i Oslo. Jeg tåler fint at noen merker på dialekten min at jeg kommer fra et annet sted.

Anonymkode: 80dab...7ea

Du kan ikke sammenligne det med de som får dette spørsmålet men er fra andre etnisiteter. Det blir for dumt og er absolutt ikke det samme.

Anonymkode: 34dd9...713

  • Liker 8
  • Nyttig 5
Skrevet

Etter å ha bodd i utlandet og fått spørsmålet om hvor jeg er fra konstant så synes jeg det er synd at dette har blitt til en krenkelse å gjøre i vestlige land.

Det er ikke fremmedgjøring, det er faktisk det motsatte, folk ønsker å vite noe om deg for å komme nærmere deg. Stort sett.

Det som skaper skiller mellom "deg" og "oss" er at man må passe sånn på hva man sier for å ikke krenke noen. Det gjør at folk vegrer seg fra å prate med folk som ser/er annerledes enn dem selv og dét skaper avstand.

  • Liker 11
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet

Helt enig med deg TS. 

Jeg er helt ok med at hvis noen føler seg norske og svarer derfor Norge, men det er ingen grunn til å svare i en fornærmet tone eller gjøre en stor greie ut av det. 

Syns det er bare hyggelig å bli kjent med folk og det er et sånn lett " bli litt bedre kjent" spørsmål. Så ok hvis du er så norsk at du svarer Norge, da spør jeg hvor i Norge er du fra da? Men kjipt blir folk blir fornærmet av et spørsmål er ment som hyggelig småprat. 

Anonymkode: 5a576...f22

  • Liker 4
Skrevet

Jeg er interessert i å bli kjent ned folk, men har registert at dette spør man ikke om. Har vel vurdert å spørre "hvor har du røttene dine?", men det er kanskje like dumt. 

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg er utenlandsk og spørsmålet "hvor er du eeeeeeegentlig fra?" er MEGET irriterende 

Anonymkode: 7e079...e87

  • Liker 5
  • Nyttig 7
Skrevet
vafle skrev (2 minutter siden):

Jeg er interessert i å bli kjent ned folk, men har registert at dette spør man ikke om. Har vel vurdert å spørre "hvor har du røttene dine?", men det er kanskje like dumt. 

Ja det blir like dumt, for du omformulerer bare spørsmålet.

Anonymkode: 43d8d...4a8

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg kommer fra nordnorge. Jeg bor i Oslo. Jeg tåler fint at noen merker på dialekten min at jeg kommer fra et annet sted.

Anonymkode: 80dab...7ea

Det er ikke det samme å spørre en nordmann hvor hn kommer fra i Norge kontra hvor en «utlending» kommer fra.

Anonymkode: 43d8d...4a8

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Skrevet
Blåttvann skrev (45 minutter siden):

Etter å ha bodd i utlandet og fått spørsmålet om hvor jeg er fra konstant så synes jeg det er synd at dette har blitt til en krenkelse å gjøre i vestlige land.

Det er ikke fremmedgjøring, det er faktisk det motsatte, folk ønsker å vite noe om deg for å komme nærmere deg. Stort sett.

Det som skaper skiller mellom "deg" og "oss" er at man må passe sånn på hva man sier for å ikke krenke noen. Det gjør at folk vegrer seg fra å prate med folk som ser/er annerledes enn dem selv og dét skaper avstand.

Men nå er det vel ikke opptil deg å fortelle andre om hva som skaper skillet mellom «oss» og «dem». Alle har sin egen grense og har man aldri følt seg som en del av en majoritet så vil slike spørsmål forsterke følelsen av å være en del av en minoritet som ikke hører til.

Anonymkode: 43d8d...4a8

  • Liker 7
  • Nyttig 3
Skrevet

Jeg har mørke trekk (men veldig lys hudfarge). Har ikke utenlandske aner, er helt norsk. Folk har alltid spurt meg om hvor jeg kommer fra, fordi jeg ikke har lyst hår og blå øyne. Faktisk synes jeg det er litt irriterende. Særlig fordi jeg ofte har måttet diskutere med folk om at «Joda, jeg ER faktisk helt norsk», og «Nei, jeg er ikke halvt…..».

Ja ja.

Anonymkode: 7ed8e...32c

  • Liker 6
  • Nyttig 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er utenlandsk og spørsmålet "hvor er du eeeeeeegentlig fra?" er MEGET irriterende 

Anonymkode: 7e079...e87

Hvordan kan man spørre på en måte som ikke er irriterende, om det er mulig? Jeg har alltid unngått å stille spørsmålet, men samtidig er jeg jo interessert i folk jeg møter på. Er interessert i forskjellige kulturer, skikker og språk, men får meg altså ikke til å spørre om noe sånt. Synd egentlig, for det bør ikke være noe galt med å være interessert i andres bakgrunn?

Anonymkode: ba18c...6eb

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan kan man spørre på en måte som ikke er irriterende, om det er mulig? Jeg har alltid unngått å stille spørsmålet, men samtidig er jeg jo interessert i folk jeg møter på. Er interessert i forskjellige kulturer, skikker og språk, men får meg altså ikke til å spørre om noe sånt. Synd egentlig, for det bør ikke være noe galt med å være interessert i andres bakgrunn?

Anonymkode: ba18c...6eb

Man skal ikke spørre med mindre den personen det gjelder tar det opp selv. Tar ikke hn det opp så er det et tydelig tegn på at vedkommende heller ikke vil snakke om det.

Jeg har en lillesøster som har en far fra et annet land og hun er selv drittlei av å få det spørsmålet, noe jeg forøvrig skjønner veldig godt.

Anonymkode: 43d8d...4a8

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvordan kan man spørre på en måte som ikke er irriterende, om det er mulig? Jeg har alltid unngått å stille spørsmålet, men samtidig er jeg jo interessert i folk jeg møter på. Er interessert i forskjellige kulturer, skikker og språk, men får meg altså ikke til å spørre om noe sånt. Synd egentlig, for det bør ikke være noe galt med å være interessert i andres bakgrunn?

Anonymkode: ba18c...6eb

Da bør man passe på måten man stiller dette spørsmålet på eller vente til vedkommende selv forteller hvor h*n kommer fra. 

Anonymkode: 7e079...e87

Skrevet

"Sånn egentlig" blir vel ofte en måte å si "jeg godtar ikke svaret ditt når du sier at du er fra Bergen når det jeg lurer på er hvorfor du ikke er hvit". 

Jeg spør stort sett alle jeg møter hvor de er fra og folk elsker å fortelle. Hører jeg på dialekta at den ikke samsvarer med hvor de bor, synes jeg det er fint å spørre hvor man har dialekta si fra. Og folk flest synes det er kjempegøy å fortelle hvor de er fra. Noen er dog ikke hvite uten at det trenger å bety at de har noen tilknytning til landet foreldrene kommer fra. Og jeg tenker at det ikke er så interessant for meg å vite hvor foreldrene til noen er fra når de ikke selv har noen tilknytning til det landet at det faller meg inn å spørre. 

Og lifehack: Hvis man faktisk er dødsnysgjerrig, går det an å spørre og grave videre ut fra det man får som svar. Spør du taxisjåføren hvor han er fra og han sier Bergen, kan du spørre om han trivdes der, om det er lenge siden han flytta til Oslo og om han savner regnet. Plutselig flyter samtalen og kanskje han deler mer fordi man blir møtt med en vennlig interesse utover "du virker ikke helt norsk og jeg vil vite hvorfor", selv om det oftest er godt ment 🥰 

Anonymkode: 58757...ffe

  • Liker 8
  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...