Hvorfor er det så mange som velger å feire jul med en dysfunksjonell familie?

[AnonymBruker]

Jeg har sett flere tråder her de siste dagene om mennesker som velger å feire jul med dysfunksjonelle familer, og jeg lurer på hvorfor dere unner dere selv så vondt? Dere har jo et valg om å enten feire jul alene, eller kun med kjernefamilie hvis dere har samboer/ektefelle og barn?

For noen kan det være kjipt å være alene, men det er mulig å lage seg en fin julaften likevel. Skap dine eller deres egne juletradisjoner. Selv valgte jeg å feire alene, på grunn av en dysfunksjonell familie. Og jeg hadde en kjempefin dag. Tok det som en fridag, der jeg så på julefilmer, spiste ribbe og brukte tid på mine hobbyer. Jeg velger heller å sitte alene enn å sitte å maskere hvordan jeg har det, lytte til familie som er utakknemlige for gaver man gir - og krangling fordi man har ulike tradisjoner eller forventninger til hvordan julen blir. 

Til syvende og sist, så er det ingen utad som bryr seg om hva du velger. At man er redd for å bli upopulær eller ikke innfri andres forventninger, handler i grunn om at man ikke klarer å lytte til sine egne behov og sette grenser for seg selv. Fordi en person som klarer å si ifra og sette tydelige grenser bryr seg ikke om hva andre tenker om en. Hva så om man blir upopulær, at andre får et annet syn på deg eller kaller deg egoistisk? Er det så farlig? Er det de som skal leve ditt liv? Folk som bryr seg om deg, respekter ditt valg.

God jul og godt nyttår på forskudd!

Anonymkode: 1f8f0...bcd

[AnonymBruker]

Jeg har en familie som ikke funker, men pga barna har vi forsøkt i mange år å feire sammen.  Etterhvert som de ble store har vi valgt å feire alene. Slik at det ikke skal gå utover barna at familen er føkka. 

Anonymkode: 446da...422

[AnonymBruker]

Fordi jeg ville bare følt meg enda mer trist og ensom hvis jeg gjorde det alene. Har også alltid feiret jul med familien. Og dersom jeg ikke hadde reist til de i julen hadde nok (i alle fall noen av de) reist til der jeg bor, og så hadde de sikkert tenkt at jeg skulle ta livet mitt eller noe sånt. Det hadde bare blitt enda mer styr om jeg skulle feire alene rett og slett. 

Anonymkode: 898d4...d88

[AnonymBruker]

Lurer jeg også på. Ei venninne skulle jobbe julaften, men fikk byttet. Så hun feiret med mor, far og søster. Som alltid var det ikke bra. Hun går ikke overens med mor og søster. 

Anonymkode: d7031...87c

[AnonymBruker]

Mange grunner tror jeg, ofte håpet om at familien plutselig skal funke. Men også redsel for ensomhet. Og resignasjon, rather the devil you know..

Anonymkode: 217b6...d07

[AnonymBruker]

Mange har ikke noe valg og ville fått større negative konsekvenser ved å ikke dra enn å dra. Dessuten er vi programmert til å alltid sette familien først. De som er vokst opp i dysfunksjonelle familier har fra barns alder av lært å tilsidesette egne behov og det å endre det mønsteret er det ikke alltid går an. Selv ikke med profesjonell hjelp

Anonymkode: f7b94...262

[AnonymBruker]

Fordi familien blir irriterte uansett hva man forsøker å gjøre. 

Hvis jeg hadde forsøkt å funnet på ett eller annet påskudd for å ikke være hjemme om julen, så ville de forssøkt å "guilt-trippe" meg. I tillegg til å baksnakke meg ovenfor øvrig familie, om hva slags tulling de mener at jeg var fordi jeg var hjemme sammen med dem.   

Man kan aldri "vinne" noen situasjoner med dem, uansett hva man forsøker å gjøre...    

Anonymkode: 9d084...c88

[AnonymBruker]

Er forbauset over at det tilsynelatende er så mange dysfunksjonelle familier. Trodde de fleste voksne klarte å oppføre seg normalt ved samvær. Men mitt inntrykk etter å ha lest utallige tråder her på KG, er at feilen som regel ligger hos to parter. Mens den som skriver her bare klarer å se feilen hos den andre. 

Mye av det man leser på KG er egentlig bare smågrums, som blir til 10 høns. Kanskje folk har blitt mindre rund i kantene, og mindre raus? Forstår selvfølgelig at ting kan gå veldig galt om det f.eks er rus og psykiatri innblandet. Og psykiatri blir det vel bare mer og mer av? Får inntrykk av at mange psykisk syke velger å stifte familie og få barn nå. Folk som er såpass psyke at de aldri har fungert i jobb. 

Syns uansett årsak synd på barna som vokser opp i dysfunksjonelle familier. Det er ikke en gunstig start på livet. 

Anonymkode: ca227...26d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Fordi familien blir irriterte uansett hva man forsøker å gjøre. 

Hvis jeg hadde forsøkt å funnet på ett eller annet påskudd for å ikke være hjemme om julen, så ville de forssøkt å "guilt-trippe" meg. I tillegg til å baksnakke meg ovenfor øvrig familie, om hva slags tulling de mener at jeg var fordi jeg var hjemme sammen med dem.   

Man kan aldri "vinne" noen situasjoner med dem, uansett hva man forsøker å gjøre...    

Anonymkode: 9d084...c88

Men so what? La dem bli irriterte. La dem baksnakke. 

Anonymkode: c6c50...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Mange har ikke noe valg og ville fått større negative konsekvenser ved å ikke dra enn å dra. Dessuten er vi programmert til å alltid sette familien først. De som er vokst opp i dysfunksjonelle familier har fra barns alder av lært å tilsidesette egne behov og det å endre det mønsteret er det ikke alltid går an. Selv ikke med profesjonell hjelp

Anonymkode: f7b94...262

Hvilke? 

Anonymkode: 5c781...8d2

[AnonymBruker]

Når alt kommer til alt er det den familien du har. Og i Norge er vi programmert til å prioritere familien, og de aller fleste høytider har fokus på familien og familiesammenkomster. Det er tøft å kutte alle bånd, du skal være rimelig sterk for å gjøre det.

Om folk i Norge hadde blitt mer inkluderende og åpnet hjemmene sine for andre enn familien, tror jeg det hadde blitt lettere å kutte disse båndene.

Ideen om kjernefamilien har ødelagt mye.

Anonymkode: be700...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når alt kommer til alt er det den familien du har. Og i Norge er vi programmert til å prioritere familien, og de aller fleste høytider har fokus på familien og familiesammenkomster. Det er tøft å kutte alle bånd, du skal være rimelig sterk for å gjøre det.

Om folk i Norge hadde blitt mer inkluderende og åpnet hjemmene sine for andre enn familien, tror jeg det hadde blitt lettere å kutte disse båndene.

Ideen om kjernefamilien har ødelagt mye.

Anonymkode: be700...f18

Bør ikke DÉT være målet i stedet for å prøve å ta vare på ødelagte forhold? 

Anonymkode: 5c781...8d2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Bør ikke DÉT være målet i stedet for å prøve å ta vare på ødelagte forhold? 

Anonymkode: 5c781...8d2

Jeg tror mange hadde hatt det mye bedre i hverdagen og ved høytider om de kuttet bånd. Det er ingenting å holde på. Det er trist, men livet blir bedre uten den psykiske belastningen. 

Anonymkode: e0d39...03c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror mange hadde hatt det mye bedre i hverdagen og ved høytider om de kuttet bånd. Det er ingenting å holde på. Det er trist, men livet blir bedre uten den psykiske belastningen. 

Anonymkode: e0d39...03c

Helt klart! Dessuten trenger man vel ikke å kutte ALLE bånd bare fordi man sier at i år feirer jeg jul alene/på hytta/reiser bort i julen?

Anonymkode: c6c50...fc5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt klart! Dessuten trenger man vel ikke å kutte ALLE bånd bare fordi man sier at i år feirer jeg jul alene/på hytta/reiser bort i julen?

Anonymkode: c6c50...fc5

Neida, men det er mange som bare møter denne familien i jula; en gang i året. Og jeg tenker - om man gruer seg til å feire jul hvert år, eller til å møte dem, så bør man bare revurdere hva slags hverdag og høytider man vil ha. 

Anonymkode: e0d39...03c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Neida, men det er mange som bare møter denne familien i jula; en gang i året. Og jeg tenker - om man gruer seg til å feire jul hvert år, eller til å møte dem, så bør man bare revurdere hva slags hverdag og høytider man vil ha. 

Anonymkode: e0d39...03c

Helt enig. Når man oppsøker samme situasjon år etter år, gang etter gang - og det blir like utrivelig/traumatisk hver eneste gang, så må man faktisk gjøre noe annet.

Eller innse at man liker drama.

Anonymkode: c6c50...fc5

[ennivk]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er forbauset over at det tilsynelatende er så mange dysfunksjonelle familier. Trodde de fleste voksne klarte å oppføre seg normalt ved samvær. Men mitt inntrykk etter å ha lest utallige tråder her på KG, er at feilen som regel ligger hos to parter. Mens den som skriver her bare klarer å se feilen hos den andre. 

Mye av det man leser på KG er egentlig bare smågrums, som blir til 10 høns. Kanskje folk har blitt mindre rund i kantene, og mindre raus? Forstår selvfølgelig at ting kan gå veldig galt om det f.eks er rus og psykiatri innblandet. Og psykiatri blir det vel bare mer og mer av? Får inntrykk av at mange psykisk syke velger å stifte familie og få barn nå. Folk som er såpass psyke at de aldri har fungert i jobb. 

Syns uansett årsak synd på barna som vokser opp i dysfunksjonelle familier. Det er ikke en gunstig start på livet. 

Anonymkode: ca227...26d

Det du kaller smågrums kan være åresvis med negative kommentarer, forsøk på å kontrollere, manglende respekt og manglende kjærlighet. Hver episode kan sees på som smågrums, men i sum kan det være et berg av episoder. Utenfra kan det se bra ut og familiemedlemmer kan fremstå helt normale og vennlige for dem som ikke kjenner dem, men innvendig kan det være et helvete å bruke tid med familien.

Det er ganske mange som vokser opp med selvsentrerte og egoistiske foreldre. Når man er programmert til å sette foreldres følelser og behov foran sine egne, kan det være svært vanskelig å forholde seg til dem når man bli voksen. For å få et juleselskap til å fungere, må man sette på seg en maske og legge bort alle egne behov. Når man kommer hjem igjen, vil tomheten og følelsen av ensomhet komme. Det er en spesiell ensomhet som kjennes når man må ha på en maske for å bli akseptert. Sorgen over den familien og kjærligheten man ikke har fått kan være vanskelig i julen. 

Hvis man står opp for seg selv og ikke aksepterer negative kommentarer og ikke tar imot påførelsen av skam fra familiemedlemmer, vil man mest sannsynlig oppleve å bli avvist og utfryst. Juleselskap blir et mareritt om man kan risikere å bli stemplet som den vanskelige. Når man så kommer hjem fra juleselskap, vil man potensielt rives opp innvendig av dårlig samvittighet for å ha såret foreldrene ved å være seg selv og uttrykke følelser og behov. For man kan jo forstå at de handler slik pga sine egne barndomstraumer. Skyldfølelse og skam skyller gjennom kroppen og ensomhetfølelsen tar stor plass.

Julen er vanskelig for mange selv om det kan se ut som smågrums fra utsiden. 

[AnonymBruker]

ennivk skrev (11 minutter siden):

Det du kaller smågrums kan være åresvis med negative kommentarer, forsøk på å kontrollere, manglende respekt og manglende kjærlighet. Hver episode kan sees på som smågrums, men i sum kan det være et berg av episoder. Utenfra kan det se bra ut og familiemedlemmer kan fremstå helt normale og vennlige for dem som ikke kjenner dem, men innvendig kan det være et helvete å bruke tid med familien.

Det er ganske mange som vokser opp med selvsentrerte og egoistiske foreldre. Når man er programmert til å sette foreldres følelser og behov foran sine egne, kan det være svært vanskelig å forholde seg til dem når man bli voksen. For å få et juleselskap til å fungere, må man sette på seg en maske og legge bort alle egne behov. Når man kommer hjem igjen, vil tomheten og følelsen av ensomhet komme. Det er en spesiell ensomhet som kjennes når man må ha på en maske for å bli akseptert. Sorgen over den familien og kjærligheten man ikke har fått kan være vanskelig i julen. 

Hvis man står opp for seg selv og ikke aksepterer negative kommentarer og ikke tar imot påførelsen av skam fra familiemedlemmer, vil man mest sannsynlig oppleve å bli avvist og utfryst. Juleselskap blir et mareritt om man kan risikere å bli stemplet som den vanskelige. Når man så kommer hjem fra juleselskap, vil man potensielt rives opp innvendig av dårlig samvittighet for å ha såret foreldrene ved å være seg selv og uttrykke følelser og behov. For man kan jo forstå at de handler slik pga sine egne barndomstraumer. Skyldfølelse og skam skyller gjennom kroppen og ensomhetfølelsen tar stor plass.

Julen er vanskelig for mange selv om det kan se ut som smågrums fra utsiden. 

Da får man allerede nå booke seg bort til neste jul, til venner eller på tur alene - eller bare øve seg på å si: Takk for invitasjonen, men i år vil jeg slappe av hjemme hos meg selv.

Anonymkode: c6c50...fc5

[ennivk]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Da får man allerede nå booke seg bort til neste jul, til venner eller på tur alene - eller bare øve seg på å si: Takk for invitasjonen, men i år vil jeg slappe av hjemme hos meg selv.

Anonymkode: c6c50...fc5

Godt tips og jeg er på mange måter enig, men det er likevel ikke en enkel avgjørelse å nærmest kutte kontakt med familie. Mennesker som er vant til å ta hensyn til andres behov og følelser kan bruke mange år på å komme frem til at det er best å holde seg borte fra familien i julen, så for meg er det forståelig at mange velger å feire jul med den dysfunksjonelle familien. Å velge å holde seg unna familie i julen kan være ekstremt vondt følelsesmessig, og man kan ende opp med å ha en vond jul uansett hvilket valg man tar. 

[AnonymBruker]

Det er ikkje alle som gjer det da. Har f.eks ei veninna som flykter landet og seie ikkje til familie kor ho skal.  Faren drakk enormt i barndommen hennas. Eit år var ho i Spania åleina...

Anonymkode: ad082...656