Jeg har ingen venner, og det er sårt i jula

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg vil oppnå, men kanskje bare å lufte litt. Jeg har flyttet mye i oppveksten min, og har bosatt meg på et sted der jeg ikke har venner. Mine gamle venner har jeg kontakt med på snap, men ikke noe mer. Jeg var kjempesosial som tenåring, hadde et gigantisk nettverk, og så flyttet jeg for å studere. Alt raste sammen. Samboeren min er herfra, og jeg fikk jobb her fort, så da slo vi oss ned her. Han er litt eldre enn meg, og hans venner har han hatt siden han var liten. Deres koner har en klikk jeg forsøkte å komme inn i, men det gikk ikke. De er litt eldre enn meg, og så egentlig bare rart på meg da jeg spurte om å dra på cafe. Han finner på ting med sine venner alene. På jobb er jeg godt likt, mange kommer til meg med ting, jeg får masse skryt, jeg vet jeg gjør en god jobb, men alle jeg kunne vært venn med har allerede mange vennskap å ivareta. Jeg har forsøkt med nye kolleger, men det har liksom ikke funket. Vi går jo ut og spiser som kolleger og slikt, men aldri noe annet. 
 

Jeg har tre barn, en krevende jobb, er i tillegg fulltidsstudent og ikke tid til å være frivillig eller melde meg inn i diverse greier for å få nye bekjentskaper. Det er begrenset hva man kan melde seg inn i her også. Det finnes jo strikkeklubber og gå-tur-grupper, men der er snittalderen 20 år eldre enn meg. 
 

Jeg har ordnet alt i jula. Mann og barn har fått alt servert. De har fått det de ønsker seg, og er opptatte med sine nye greier. Ungene kommer til meg når de trenger hjelp med noe eller skal mase om noe, men ellers er det kjøkkenrydding og matlaging på meg i jula. Jeg har fått et par fine støvletter, men ellers er det jo lite til meg under treet. Ingen vennegaver. Jeg har ingen å invitere på et glass vin eller spille brettspill. Ingen å skravle med. 
 

Jeg er ensom, og jeg føler meg helt alene. Selv om vi alltid er minst seks-sju mennesker i huset, føler jeg meg alene. Kanskje det er vanlig, jeg vet ikke helt. Jeg er bare litt ekstra lei meg i dag, kjenner jeg. 

Anonymkode: 70fcd...8bf

[AnonymBruker]

❤️

Siden du sier du har barn vil mitt tips være å invitere til mammakveld med mammaene i klassen, kullet i bhg etc. Invitere til ost og kjeks, si alle tar med en ost hver og vin også fikser du tilbehøret. Jeg fikk min aller beste venn nettopp sånn, det er 10år siden.

De som synes sånne kvelder er kjedelig kommer ikke likevel så de trenger du ikke ofre en eneste tanke.

Lykke til 🫶

ps, tror det er ganske mange som deg rundt deg, men du ser det som regel ikke.

Anonymkode: cee56...3d8

[AnonymBruker]

Har det veldig likt som deg TS. Angrer på at jeg ikke ivaretok vennskap fra ungdomstiden og studietiden bedre, det er vel for sent å ta opp tråden der? Jeg er også innflytter og strever med at alle tilsynelatende har sine bestevenner og klikker allerede, flertallet har også vokst opp sammen. 

Jeg er jevnlig sammen med litt større grupper, men føler meg som en perifer person, og har ikke disse (1-2 gjerne) nære vennene som jeg ønsker meg. 

Det fins en app som heter venn, og også hey girl på Facebook. Jeg har ikkje tatt det steget enda, men vurderer det. 

Anonymkode: a7185...fa2

[AnonymBruker]

Jeg bodde i en mindre by i mange år, fikk skrekkelig mange bekjente, men ingen så nære at jeg ble bedt i bursdag, nyttåsaften, 17.mai etc. Og ja jeg gjorde mine forsøk. Der var det også sånn med klikker fra oppveksten hos de andre. Men så fant jeg ut at andre innflyttere både norske og ikke norske var lang mer interressert i vennskap enn de innfødte fra byen med sine klikker. Så prøv deg mot denne gruppen istedefor innfødte er mitt råd.

Anonymkode: 9efa3...32b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har det veldig likt som deg TS. Angrer på at jeg ikke ivaretok vennskap fra ungdomstiden og studietiden bedre, det er vel for sent å ta opp tråden der? Jeg er også innflytter og strever med at alle tilsynelatende har sine bestevenner og klikker allerede, flertallet har også vokst opp sammen. 

Jeg er jevnlig sammen med litt større grupper, men føler meg som en perifer person, og har ikke disse (1-2 gjerne) nære vennene som jeg ønsker meg. 

Det fins en app som heter venn, og også hey girl på Facebook. Jeg har ikkje tatt det steget enda, men vurderer det. 

Anonymkode: a7185...fa2

Kjenner meg igjen i dette. Mistet venner fra barndom og studietid etter flytting og prioritering av mann og barn. Så går det noen år så sitter man der og føler seg ensom. Barna vokser til og alle har tilsynelatende nok med egne venner. Jeg kjenner også på en viss skam over å si at jeg føler meg ensom og venneløs. Til tross for familie og mange bekjente.
Jeg har også vurdert Venn appen og Hey girl, men ikke turt å ta steget.

 

TS: har du prøvd å invitere en eller to kollegaer utenom jobb, eller venter du på den rette anledningen eller på at de skal spørre?

Anonymkode: 9d917...45f

[AnonymBruker]

Jeg har også flyttet mye. Har hatt nære venner stort sett alle steder, men det hjelper lite når jeg nå er tilbake på hjemstedet og bor langt unna dem, for de er der ikke i hverdagen. Og jeg har få muligheter til å reise. Noen år går det fint å holde kontakten, men så ser jeg at det sklir ut, siden vi ikke får til å møtes.

Jeg har jo en del bekjente på hjemstedet, men av venner fra barndom og ungdomstid er det egentlig bare en som er en god venninne i dag. Jeg har hatt mitt liv, de har hatt sitt liv, og vi har utviklet oss ganske forskjellig. Hyggelig når vi en sjelden gang møtes, men nærheten som en gang var, den kommer liksom ikke tilbake. Min ene barndomsvenninne som egentlig er nær, hun er også veldig opptatt med sitt liv, så vi ses ikke på langt nær så ofte som vi skulle ønske.

Jeg fant ut at jeg måtte jobbe aktivt på alle arenaer for å få et større nettverk, og at jeg måtte velge andre arenaer enn jeg vanligvis går i + være langt mer oppmerksom på andre der jeg beveger meg. Slik har jeg fått en rekke bekjente, og sakte ser jeg at noen av dem er i ferd med å utvikle seg til nærere vennskap. Da jeg bodde på et lite sted noen år innså jeg at jeg måtte være åpen for vennskap også der aldersforskjellen var stor. Det gjorde at jeg hadde nære venner som var 10-15 år yngre og eldre i tillegg til mer jevnaldrende, det var venner som jeg vanligvis ikke ville sett på som noen jeg kunne bli nær venn med. Det lærte meg at jeg måtte tenke bredere, ikke låse meg til enkelte grupper, gå utenfor de båsene jeg er vant med. Her jeg bor nå fant jeg ut at jeg måtte prioritere å ta meg tid til å oppsøke arenaer hvor jeg kunne treffe nye venner.

 

Det jeg imidlertid reagerer mer på, ts, det er hvordan du beskriver forholdene dine hjemme. Du tar tilsynelatende ansvar for alt, og blir tatt for gitt av mann og barn der du gjør alt til jul og i julen. Dette tror jeg du må ta tak i! Mannen din må ta mer ansvar hjemme, og ungene deres vil ha veldig godt av å lære seg å bidra og ta sin del av ansvaret hjemme. Og når hadde du og mannen din en kjærestestund sammen? Vet han at du føler det er ensomt å bo der pga. at du ikke har nære venner? Om mann og barn bidrar med sin del hjemme så vil det gi deg mer overskudd, og du kan da også få mer tid til å jobbe for å skaffe deg et større nettverk.

Ellers støtter jeg det med å invitere foreldre til dine barns venner. Det er garantert mange flere enn deg som har det på omtrent samme måte. Gode personer som vet å sette pris på gode vennskap og som ønsker seg vennskap. Problemet er at det å være ensom fremdeles er tabubelagt, derfor er det mange som setter på seg en maske og fremstår som fornøyd, gjør som deg, jobber, steller hjemme og kanskje studerer i tillegg. De er der, ts, men en av dere må ta initiativ for at dere skal finne hverandre - så bestem deg for at 2024 blir året hvor du begynner å skaffe deg et større nettverk.

Anonymkode: 2f10e...988

[AnonymBruker]

Dere som har lykkes i å skape nye nære vennskap som voksne, har dere noen konkrete tips til hvordan gå frem? 

Ser tipset om å invitere klassekameraters mødre. Mitt problem er ofte at jeg er velkommen i en større gruppe, men at alle allerede har sine nære, hvordan skal jeg identifisere de uten nære venner? De som har mange venner fra før virker til å ikke ha kapasitet til flere, forståelig nok. 

Har tenkt på å ta initiativ direkte til en og en, og foreslå en aktivitet, feks gåtur/skitur etc, men det føles litt voldsomt og påtrengende.

Anonymkode: a7185...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Dere som har lykkes i å skape nye nære vennskap som voksne, har dere noen konkrete tips til hvordan gå frem? 

Ser tipset om å invitere klassekameraters mødre. Mitt problem er ofte at jeg er velkommen i en større gruppe, men at alle allerede har sine nære, hvordan skal jeg identifisere de uten nære venner? De som har mange venner fra før virker til å ikke ha kapasitet til flere, forståelig nok. 

Har tenkt på å ta initiativ direkte til en og en, og foreslå en aktivitet, feks gåtur/skitur etc, men det føles litt voldsomt og påtrengende.

Anonymkode: a7185...fa2

Jeg hadde satt veldig pris på at noen tok initiativ til en aktivitet! Men tenker som deg, jeg tør ikke selv fordi jeg er redd det føles påtrengende eller feil på noen måte.

Kanskje vi bare må ta grep, som en over skriver. Gå inn for det i 2024, legge stoltheten til side, ta initiativ og vær oppmerksomt tilstede ute blandt andre. Kanskje er du og jeg så heldig at det er akkurat meg du tar initiativet overfor, eller motsatt?

Anonymkode: 9d917...45f

[AnonymBruker]

Har lest flyktet igjennom ditt innlegg, og festet meg ved ein spesiell ting.

Dere flyttet ditt din samboer er ifra, og han har sine venner, og familie rundt seg.  Han sine venner skal bli dine venner, og dine venner som bor langt unna skal blir han sine venner. Han har tilhørlighet til stedet medan du treng tid å gjøre deg kjent, og godtatt i miljøet. 

Har ikkje noe problem  med å identifisere meg med dine problem ettersom eg selv har stått overfor tilsvarende situasjonen. 

Mi  oppfordring er at du tar deg en allvorsprat med din samboer å forteller hvordan du har det, og dere saman finner fremtil en løsning som dere begge er tjent med. Det er ofte ein samanheng mellom trivsel på jobben, og trivsel i bomiljøet, og omvendt. 

Anonymkode: 89150...ea7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dere som har lykkes i å skape nye nære vennskap som voksne, har dere noen konkrete tips til hvordan gå frem? 

Ser tipset om å invitere klassekameraters mødre. Mitt problem er ofte at jeg er velkommen i en større gruppe, men at alle allerede har sine nære, hvordan skal jeg identifisere de uten nære venner? De som har mange venner fra før virker til å ikke ha kapasitet til flere, forståelig nok. 

Har tenkt på å ta initiativ direkte til en og en, og foreslå en aktivitet, feks gåtur/skitur etc, men det føles litt voldsomt og påtrengende.

Anonymkode: a7185...fa2

Er det noen av de som er innflyttere som deg da? Jeg bor på et nytt sted og av de vennene som jeg har fått er disse kun innflyttere. 

Anonymkode: 6ba6e...ecc

[AnonymBruker]

Har du lest «vennskap for voksene»?

jeg har følt meg mye ensom. Det er i ferd med å snu nå etter mange år. Det handler også en del om flaks. Man kan være s aktiv man bare vil på strikkegrupper, fb grupper osv og ofte får man mange hyggelige bekjentskaper, men ikke nære venner. En kveld med foreldrene i klassen høres hyggelig ut, men jeg tviler på at de andre foreldrene kommer til å tenke på som det noe mer enn et tiltak for å bedre foreldresamarbeidet. 
 

For meg snudde det da jeg traff en annen person som også så etter nye venner og som jeg har kjemi med. Det er ekstremt flaks jeg innser det. Men får å finne ut om msn har kjemi så må du være imøtekommende og interessert i andre. Du vet ikke om du har kjemi meg noen før du faktisk gir av deg selv i en samtale. Prøv strikkegruppen og gå på tur gruppen. 

Anonymkode: 30218...ded