Nabokonas mann har gått bort - bør jeg?

[AnonymBruker]

Hei

I sommer/høst gikk nabokonas mann bort av hjertesvikt, og kona er godt oppi årene - kanskje i midten/slutten av 60-årene. De første dagene etter dødsfallet så jeg at barn og barnebarn var innom henne, hjalp å gå tur med hunden og lignende. Etter dette har jeg ikke sett noen hos henne, hun har rast ned i vekt, ser svært sorgfull og ensom ut. Ser henne av og til gå tur med hunden, noe mannen hennes ofte gjorde hver dag og flere ganger om dagen. Jeg ser henne sjeldnere og sjeldnere, og det er ofte mørkt i huset. Hun åpnet ikke opp til barna på Halloween som før, og hun virker heller mer tilbaketrukket og sykere - og jeg synes så fryktelig synd på henne. 

Samtidig vil jeg ikke være pågående eller masete, jeg vil ikke være til bry. Men jeg har tenkt mye på om jeg skal gå opp til henne, spørre om hun trenger noe (omså bare selskap, ta en kopp kaffe og snakke), om jeg kan lufte hunden for henne, om hun trenger handlehjelp eller lignende. Jeg er hjemmeværende og i begynnelsen av 30-årene, alene med barn, men på dagtid har jeg tid til å fks. gå med hunden. Jeg er så redd for at det skal bli feil, og at det senere skal bli flaut/ubehagelig å møte på henne ute. 

Kan det være hun tenker at jeg ser på dette som at hun er svak/andre ting? Jeg vil jo ikke noe annet enn å være medmenneske, være til hjelp, en støtte. Bør jeg gå til henne? Har du erfaringer som sørgende selv, og hva trengte du da? Har du erfaring med sørgende kjente, og hva trenge de? 

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer og tanker rundt dette. 

Anonymkode: 8f802...5c1

[PM75]

Ja, vis omsorg. Om hun ikke klarer å ta imot, så vil det uansett være en god følelse for henne at noen bryr seg .

Jeg blir veldig glad når noen bryr seg en eldre slektning av meg. Jeg er innom hen så ofte jeg kan, men mesteparten av min tid går til jobb og barn. Så da er det så godt at flere bryr seg om og viser omsorgs 

[AnonymBruker]

Eg synest det er ein god idé. Det er veldig omtenksomt.

Anonymkode: 2539a...2d5

[AnonymBruker]

Fint at du legger merke til hvordan naboen din har det og ønsker å være et lyspunkt ❤️ 

Om du ikke møter på hun tilfeldig ute lenger så tror jeg at jeg hadde funnet på andre påskudd for å ringe på døra og få en type kontakt med henne. Nå i jula er det for eksempel lett å skylde på at man har igjen så mye ekstra mat og ikke vil kaste det så man "prakker det på" henne. Da føles det ikke ut som at maten er laget fordi man syns synd på henne men at det er mer tilfeldig. Også kan man etterhvert som man kommer i mere prat si at du/barna dine ønsker seg så gjerne hund så du lurte på om dere kunne få lov til å gå litt turer iblandt. Da fremstår det heller ikke som at dere spør fordi du syns synd på henne og da er det mye lettere å ikke skamme seg over kontakten og slutte å lukke opp døra fordi man føler seg som en byrde. Vri det om til at hun er en glede og en ressurs, om du skjønner. Og etterhvert som kontakten blir oftere kan du spørre hun om hun trenger noe på butikken, vil komme å ta en kaffe etc. 

Anonymkode: 455a6...6d8

[AnonymBruker]

Ja, spør! ❤️
 

Mamma handler for en nabo. Naboen er 84, og etter at hun ble enke så orker hun ingenting lenger. Mamma spiser middag sammen med henne et par-tre dager i uken og da blomstrer hun opp. Hun var sammen med oss i går (julaften), og det var så hyggelig å se hvor mye bedre hun så ut enn det hun gjorde tidlig i høst.
Tror det naboskapet gir mamma nesten like mye som det gir naboen. Det gjør godt å hjelpe et medmenneske. 

Anonymkode: cbd00...d92

[AnonymBruker]

Er ingen ekspert men kommer det ikke an på hvor mye kontakt dere har hatt før? Hvis dere aldri har sagt hei engang så er det vel rart å ta kontakt nå. Hvis dere var på hils før og har pratet litt er det vel rart å IKKE ta kontakt nå.

Anonymkode: 85cd8...b4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei

I sommer/høst gikk nabokonas mann bort av hjertesvikt, og kona er godt oppi årene - kanskje i midten/slutten av 60-årene. De første dagene etter dødsfallet så jeg at barn og barnebarn var innom henne, hjalp å gå tur med hunden og lignende. Etter dette har jeg ikke sett noen hos henne, hun har rast ned i vekt, ser svært sorgfull og ensom ut. Ser henne av og til gå tur med hunden, noe mannen hennes ofte gjorde hver dag og flere ganger om dagen. Jeg ser henne sjeldnere og sjeldnere, og det er ofte mørkt i huset. Hun åpnet ikke opp til barna på Halloween som før, og hun virker heller mer tilbaketrukket og sykere - og jeg synes så fryktelig synd på henne. 

Samtidig vil jeg ikke være pågående eller masete, jeg vil ikke være til bry. Men jeg har tenkt mye på om jeg skal gå opp til henne, spørre om hun trenger noe (omså bare selskap, ta en kopp kaffe og snakke), om jeg kan lufte hunden for henne, om hun trenger handlehjelp eller lignende. Jeg er hjemmeværende og i begynnelsen av 30-årene, alene med barn, men på dagtid har jeg tid til å fks. gå med hunden. Jeg er så redd for at det skal bli feil, og at det senere skal bli flaut/ubehagelig å møte på henne ute. 

Kan det være hun tenker at jeg ser på dette som at hun er svak/andre ting? Jeg vil jo ikke noe annet enn å være medmenneske, være til hjelp, en støtte. Bør jeg gå til henne? Har du erfaringer som sørgende selv, og hva trengte du da? Har du erfaring med sørgende kjente, og hva trenge de? 

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer og tanker rundt dette. 

Anonymkode: 8f802...5c1

Det er aldri feil å være et medmenneske ❤️

Din nabokona har det sikkert helt j***** så kontakt henne og tilby din hjelp

Anonymkode: 622d8...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja, spør! ❤️
 

Mamma handler for en nabo. Naboen er 84, og etter at hun ble enke så orker hun ingenting lenger. Mamma spiser middag sammen med henne et par-tre dager i uken og da blomstrer hun opp. Hun var sammen med oss i går (julaften), og det var så hyggelig å se hvor mye bedre hun så ut enn det hun gjorde tidlig i høst.
Tror det naboskapet gir mamma nesten like mye som det gir naboen. Det gjør godt å hjelpe et medmenneske. 

Anonymkode: cbd00...d92

❤️❤️❤️

Anonymkode: 455a6...6d8