40 år, enebarn, og barneønske som aldri forsvinner

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på 10 år, og har etter det gått med en stor sorg om at jeg aldri fikk flere barn, og at han ikke fikk søsken. Jeg er ikke sammen med faren, og det ble ikke flere forhold, og derfor ikke flere barn. Vi har lite familie dllers, så han har ikke søskenbarn eller noe her. Jeg nærmer meg 40, og angrer så på at jeg ikke gikk for å få barn alene. Nå har jeg begynt å kjenne på kroppen at jeg blir eldre, vondter, plager med knærne. Men det stikker enda i hjertet når jeg ser andre med søsken (både blant venner, og der jeg jobber.) Hadde en kjæreste med to barn, og de var så gode venner, og det ble enda tydeligere at min er «alene.» Hva ville du gjort? Prøve å godta dette, som jeg har prøvd i alle år. Eller gå for å få barn alene med lite nettverk, 40 år, og skrantende helse? Blir så frustrert over at jeg ikke har gjort nor med dette tidligere, men er jo ikke bare bare.

Anonymkode: 09ca1...057

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid søsken blir nære, og din oppmerksomhet mot den lille kan ta fra deg og barnet ditt gode opplevelser framover. 

Men du vet selv egentlig hva som er best for deg. 

Hater Karsten og Petra julefilmen der Petra ikke kan ha en god jul med moren fordi de bare er to. Man gjør det beste ut av situasjonen bare, og får det fint.

Anonymkode: a7136...ab6

[AnonymBruker]

Kjenner en dame i samme situasjon som deg. Hun gikk for nr to med donor. 
Søsknene fikk aldri noe nært forhold, og hun fikk aldri noen ny mann, mye pga hennes situasjon med de to barna. 
Drømmer blir sjelden sånn som vi hadde forutsett. 

Anonymkode: efb05...95f

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått for søsken. For meg var dette viktig og jeg har flere runder med ivf.

Enebarn selv.

Anonymkode: c2c9c...b07

[AnonymBruker]

For dere som sier at søsken ikke trenger å bli venner. Riktig det, men muligheten er ihvertfall der!

Mine er gode venner alltid vært. 

Anonymkode: c2c9c...b07

[AnonymBruker]

Aldersforskjellen er for stor mellom eventuelt søsken. Tiåringen er tenåring om to år, da er småsøsken uinteressante og bare til bry. De stjeler oppmerksomheten du kanskje trenger for å passe på at tenåringen ikke driter seg ut. 

Anonymkode: 4ad08...d00

[AnonymBruker]

Vurder å få to tette om du har økonomi og tryggleik til det. 

Anonymkode: 1ae53...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Kjenner en dame i samme situasjon som deg. Hun gikk for nr to med donor. 
Søsknene fikk aldri noe nært forhold, og hun fikk aldri noen ny mann, mye pga hennes situasjon med de to barna. 
Drømmer blir sjelden sånn som vi hadde forutsett. 

Anonymkode: efb05...95f

Mens jeg har ei venninne som også gikk for nummer to med donor, hun fødte da hun var 41 år. Jentene hennes er veldig nære, yngste er nå 14 år. Min venninne traff sin nåværende mann da minstejenta var 2 år, mannen har en sønn fra tidligere, så jentene har fått en storebror på kjøpet. En av de lykkeligste familiene jeg kjenner og min venninne er overlykkelig for at hun satt i gang prosessen med donor. Hun lette først i mange år etter en ny mann, men til slutt begynte hun å bli såpass «gammel» at hun måtte ta et valg dersom jenta hennes skulle få søsken. 

Anonymkode: 4f83a...2b5

[AnonymBruker]

Det är 15 år mellan mine gutter, de har en kjempefin relasjon idag som 25 og 10 år gamle, men den ser jo annerledes ut enn om de hadde vært 3 år mellom de. 

Hvis du har kapasitet til en liten så hadde jeg prøvd å gå for en til. 

Anonymkode: 16cc3...a74

[fru Alving]

Jeg synes ikke du skal gå for et donarbarn som 40 åring med sviktende helse nei.

Fokuser på det barnet du allerede har og skap et godt liv for dere. Kanskje kan du gi ham mer som enebarn, da tenker jeg på opplevelser, ferier og at han kan få ha med seg venner hjem og på kjekke opplevelser. 

Kanskje kan dere gjøre ting sammen med andre med barn på samme alder. Dra på turer,kino,  fornøyelseparker, hytteturer eller andre fine ting.

Jeg synes du skal forsøke og se muligheter i det du har. Får du et barn til blir det ikke noe søskenforhold å snakke om mens de er barn i hvert fall, aldersforskjellen vil være for stor. Du kan og risikere å få et barn med ekstra behov.

[AnonymBruker]

Var i din situasjon da jeg var 39. Ønsket om barn var sterkt, men lette også etter en mann, og det var jo lettere uten baby. Og var redd for å få det alene pga helse og barnet jeg allerede hadde.  Traff en mann omsider da jeg var 41. Vi ønsket jo begge barn, men da vi var trygge nok på forholdet og etablert sammen var det for sent. Hvis jeg hadde fryst eggene som 39 åring kunne vi nok fått det til nå. Det er eggene mine nå som er for dårlige virker det som. Så angrer på at jeg ikke frøs egg. Ikke på at jeg ikke fikk barn alene. 

Anonymkode: c5896...4d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått for donor. 

Anonymkode: 58f45...454

[AnonymBruker]

Vurder donor. Det er mer sikkert dersom du ønsker barn og har det travelt. Min erfaring er at menn aldri blir klare for barn, heller ikke de som er 38++. Det blir helt sikkert tøft å være alenemor men det er ikke mye tak i dagens menn heller. Ønsker deg lykke til. 

Anonymkode: 1725d...1ba

[AnonymBruker]

Hva med f.eks å begynne med snowboard eller seiling, sammen med 10-åringen? Gullfisk, katt eller hundevalp som dere kan bytte vann på, kamme eller gå i fjellet med, i feriene? Opplevelser er alt. Jeg er i 40 årene. Det siste jeg ønsker meg nå, er å sitte og amme enda en baby. Men så har jeg pult nye rundt, og har både barn og barnebarn da. Det er forskjellige ønsker. Om du ikke klarer å slippe tanken på baby, bør barnet ditt ialefall delvis dele ditt ønske. Han er jo en slags hovedperson i din familie, og dere bør kunne sille på lag, om dere skal trives. Lykke til uansett ❤️

Anonymkode: 657d1...252

[AnonymBruker]

Jeg er også 40. Ingen barn. Møtte to menn på 41 og 43, men ingen av de hadde noe ønske om barn selv om de ikke hadde noen.  Synes ikke det virker som menn er noe lysten på barn.  Jeg har vært for flink med prevensjon og angrer på at jeg ikke slurvet litt mer så hadde det jo blitt. Tiden går og snart er det vel for sent . 

Anonymkode: 8be80...306

[AnonymBruker]

Synes du skal spørre barnet! Spør om barnet ønsker seg søsken og om dere kan ha søsken sammen uten enn pappa. 

Jeg er også alene mor med et barn på snart 4. Jeg vet ikke hvordan fremtiden kommer til å se ut. Men jeg og min lille venn har allerede skapt minner sammen og flere blir det. Barnet er godt likt og har mange venner i barnehagen, er godt sosiale omsorgsfull smart jente. Skulle gjerne gitt henne søsken men ikke alene. Jeg har på en måte aksepter litt at det blir kun oss 2. 

Anonymkode: 589a8...a16

[Hannah80]

Jeg forstår ikke at det er noe å lure på engang. Enslig, lite nettverk, skrantende helse og 40 år. All fornuft tilsier at det å få et barn til, er en elendig idè. 

[fru Alving]

Hannah80 skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår ikke at det er noe å lure på engang. Enslig, lite nettverk, skrantende helse og 40 år. All fornuft tilsier at det å få et barn til, er en elendig idè. 

Enig. Hva om mor blir syk eller ufør. Eller får et barn med ekstra behov. For å få barn på egenhånd bør mor ha grunnleggende god helse og et nettverk som kan hjelpe til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.12.2023 den 16.59):

Aldersforskjellen er for stor mellom eventuelt søsken. Tiåringen er tenåring om to år, da er småsøsken uinteressante og bare til bry. De stjeler oppmerksomheten du kanskje trenger for å passe på at tenåringen ikke driter seg ut. 

Anonymkode: 4ad08...d00

Dette er ofte ikke riktig. Har sett at slik aldersforskjell fungerer kjempebra, men det kommer an på både eldstebarnet og foreldrenes involvering av denne. 
 

ts, skrantende helse og du er ikke passert 40? Sviktende helse og dårlige knær? Høres mer ut som du er 70-80. 40 er ikke gammelt men om du sier til deg selv at du skranter nå, vil jeg ikke anbefale å få en til.

Fikk to barn etter fylte 40, er like aktiv som da jeg var 30 (trener, står alpint, går langrenn etc), men hadde jeg hatt helse som en 70-åring ville det gått veldig utover barna. 

Anonymkode: aa38c...bd6

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (På 25.12.2023 den 16.32):

Jeg har ett barn på 10 år, og har etter det gått med en stor sorg om at jeg aldri fikk flere barn, og at han ikke fikk søsken. Jeg er ikke sammen med faren, og det ble ikke flere forhold, og derfor ikke flere barn. Vi har lite familie dllers, så han har ikke søskenbarn eller noe her. Jeg nærmer meg 40, og angrer så på at jeg ikke gikk for å få barn alene. Nå har jeg begynt å kjenne på kroppen at jeg blir eldre, vondter, plager med knærne. Men det stikker enda i hjertet når jeg ser andre med søsken (både blant venner, og der jeg jobber.) Hadde en kjæreste med to barn, og de var så gode venner, og det ble enda tydeligere at min er «alene.» Hva ville du gjort? Prøve å godta dette, som jeg har prøvd i alle år. Eller gå for å få barn alene med lite nettverk, 40 år, og skrantende helse? Blir så frustrert over at jeg ikke har gjort nor med dette tidligere, men er jo ikke bare bare.

Anonymkode: 09ca1...057

Du har ikke akkurat så mye mer valg enn å prøve og godta det og gjør det beste ut av situasjonen din. Dette er utenfor din makt. Det og gruble og kverne på fortid og fremtiden har veldig lite for seg. Fortiden kan du ikke gjøre noe med. Fremtiden kan du heller ikke gjør noe med da den vil endre seg støtt og stadig, så og planlegge noe er bortkastet tid. Det eneste du får gjort noe med er her og nå. Prøv og lev i nuet.

Jeg snakker nok som om at dette er verdens enkleste oppgave, og tro meg jeg vet at det absolutt ikke er det. 

Endret 27. desember 2023 av Kanino