Jobbe med utroskap

[AnonymBruker]

Hei, før jeg starter vil jeg bare si at jeg ikke ønsker å høre negative holdninger rettet mot meg, at jeg er en dritt osv osv, men ønsker konstruktive tilbakemeldinger. 
 

historien er lang, så jeg skal korte den ned så godt som mulig. 
 

for 3 mnd siden ble det innledet kontakt med ei annen, dette var på et tidspunkt hvor jeg følte forholdet var over og følte det var gjensidig. Jeg gjorde det slutt med dama før det ble videreutviklet seg til fysisk, men skaden var jo allerede gjort med at jeg allerede hadde fått en relasjon til den andre. 
 

som sagt trodde jeg følelsene var gjensidig, og ble ganske ødelagt når jeg fant ut at det ikke var tilfellet i det hele tatt. 
 

Gjennom de 1.5 mnd jeg var flyttet ut, fikk jeg mer og mer tvil på at det var dette jeg ønsket. En dag ble jeg konfrontert noe så heftig, sikkert på riktig tidspunkt og kræsjlandet i bakken. Alt av følelser, skyld og det som måtte være strømmet på. Det som ble sagt var at jeg oppførte meg som en person ingen kjente igjen, og etter at jeg landet igjen, ble nære og venner glad for å se meg sånn jeg var, der jeg knakk sammen flere ganger om dagen, og sliter den dag idag med å holde meg i skinnet. Spiser meg opp innvendig, det jeg har gjort. 
 

jeg avsluttet det jeg hadde innledet kontant når dette skjedde, og fikk pratet langt og godt med hun jeg forlot. 
 

vi har hatt mekling om barna, men på det møtet satt vi også opp time om parterapi. Vi har i etterkant pratet sammen jevnt daglig, helt siden jeg kom tilbake (3 uker). Har vært masse på besøk, der det har vært masse nærhet, kos, klem, kyss. Vi har pratet mye om det som har skjedd på en konstruktiv måte, og har hatt det ekstremt fint sammen nå, det sier hun selv og sier at hun synes det er kjempe koselig og fint når jeg er der og vil ha meg der. Har overnattet samtlige netter med henne foruten nå i jula. 
Hun sier hun har tillit til at jeg kan dra ut uten at det skal dra nag mot det som har skjedd, for hun stoler på meg at jeg vil tilbake, og at hvis jeg skulle funnet på å gjøre noe lignende igjen så hadde det vært like greit å finne ut av det med en gang. (Jeg kunne aldri innfunnet meg å gjøre noe slikt på ny) 

Vi har begge konkludert med at dette har skjedd pga mangel av nærhet, da hun under graviditet ikke ønsket sex, og da tok hun bevisst avstand fra meg helt gjennom hele svangerskapet for å ikke gi meg forhåpninger. Dette har vi konkludert med er grunnen til at jeg har følt at jeg trodde de følelsene jeg gikk med var Gjensidige.

Hun har enda ikke gitt meg beskjed om at hun ønsker å gi oss en ny sjanse, og jobbe med det. Mye fordi det er mye kaos i hodet som hun ikke har fått landet enda, og jobber med å lande. Hun tror og vil at vi skal finne tilbake, men vet ikke pga kaoset. Jeg gir henne all den tid hun trenger, og stiller opp på alt som jeg kan. Føler jeg ser hele henne i et annet lys etter alt som har skjedd, og skjønner jo at hun også kanskje gjør det samme mot meg. 
 

utfra det jeg skriver, er det håp?

 

hilsen en ekstremt angrende mann som virkelig skulle ønske han hadde en tidsmaskin 😔

Anonymkode: d5dcc...510

[AnonymBruker]

Du må ha verdens mest rause kone dersom hun påtar seg skylda for at du går etter andre damer! 
Den hadde ikke funket her hos meg! Her i huset starter den gjensidige respekten med å ta ansvar for egne valg. Jeg hadde aldri tatt tilbake en sånn som deg!

Anonymkode: cc302...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du må ha verdens mest rause kone dersom hun påtar seg skylda for at du går etter andre damer! 
Den hadde ikke funket her hos meg! Her i huset starter den gjensidige respekten med å ta ansvar for egne valg. Jeg hadde aldri tatt tilbake en sånn som deg!

Anonymkode: cc302...d45

Tror du misforstår meg. Hun har ikke tatt på seg noen skyld, er vi som har prøvd å konkretisere hvorfor det her har skjedd. Er uansett ingen unnskyldning for hva jeg har gjort, og det kjenner jeg på kroppen hver dag, og kommer til å prøve å gjøre alt jeg kan så lenge det måtte ta å gjøre det jeg har gjort rett. 
 

klart jeg vet at det kun er jeg som har skylda. Men parterapauten har også sagt at vi bør finne ut hva som er problemene til at dette har skjedd. 
 

beklager at du føler det sånn.

Anonymkode: d5dcc...510

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok aldri klart å leve videre med mannen om han gikk til en annen mens jeg var gravid. Uansett hvor lite nærhet jeg ønsket på det tidspunktet. 

Men om dere virkelig er glad i hverandre, kan snakke sammen og er trygge på hverandre, så håpet jeg det ordner seg for dere. 

Anonymkode: 99d7a...c81

[AnonymBruker]

Bra at dere går til parterapi, det gir håp tenker jeg. 

Anonymkode: 99d7a...c81

[AnonymBruker]

Nei det er ikke håp. Den største skaden skjedde når du manipulerte henne til å ta på seg skylda for ditt utroskap for at hun ikke orket sex i graviditeten. Utroskap er 100% ditt ansvar og ikke hennes, og du eier jo ingen respekt for kvinnekroppen eller det hun gikk gjennom med å produsere og bære frem et fuckings barn, du burde ha forståelse for at kroppen har mer enn nok viktig arbeid å gjøre med det enn å være sædbøtta di i tillegg. Vanlige menn går å tar seg en runk og avlaster kjæresten på de måtene de kan mens hun er gravid mens du flyr rundt å er utro. Nope, du ødela det. Ingen sjans her, hun vil aldri komme over sviket og et hat mot at du er så frekk at du legger skylden på henne kommer til å bygge seg opp så hun blir kvalm av å bare se trynet ditt komme inn døra å late som ingenting 

Anonymkode: 499a9...5a1

[Stupidstupid]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei det er ikke håp. Den største skaden skjedde når du manipulerte henne til å ta på seg skylda for ditt utroskap for at hun ikke orket sex i graviditeten. Utroskap er 100% ditt ansvar og ikke hennes, og du eier jo ingen respekt for kvinnekroppen eller det hun gikk gjennom med å produsere og bære frem et fuckings barn, du burde ha forståelse for at kroppen har mer enn nok viktig arbeid å gjøre med det enn å være sædbøtta di i tillegg. Vanlige menn går å tar seg en runk og avlaster kjæresten på de måtene de kan mens hun er gravid mens du flyr rundt å er utro. Nope, du ødela det. Ingen sjans her, hun vil aldri komme over sviket og et hat mot at du er så frekk at du legger skylden på henne kommer til å bygge seg opp så hun blir kvalm av å bare se trynet ditt komme inn døra å late som ingenting 

Anonymkode: 499a9.. 

Endret 25. desember 2023 av Stupidstupid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hei, før jeg starter vil jeg bare si at jeg ikke ønsker å høre negative holdninger rettet mot meg, at jeg er en dritt osv osv, men ønsker konstruktive tilbakemeldinger. 
 

historien er lang, så jeg skal korte den ned så godt som mulig. 
 

for 3 mnd siden ble det innledet kontakt med ei annen, dette var på et tidspunkt hvor jeg følte forholdet var over og følte det var gjensidig. Jeg gjorde det slutt med dama før det ble videreutviklet seg til fysisk, men skaden var jo allerede gjort med at jeg allerede hadde fått en relasjon til den andre. 
 

som sagt trodde jeg følelsene var gjensidig, og ble ganske ødelagt når jeg fant ut at det ikke var tilfellet i det hele tatt. 
 

Gjennom de 1.5 mnd jeg var flyttet ut, fikk jeg mer og mer tvil på at det var dette jeg ønsket. En dag ble jeg konfrontert noe så heftig, sikkert på riktig tidspunkt og kræsjlandet i bakken. Alt av følelser, skyld og det som måtte være strømmet på. Det som ble sagt var at jeg oppførte meg som en person ingen kjente igjen, og etter at jeg landet igjen, ble nære og venner glad for å se meg sånn jeg var, der jeg knakk sammen flere ganger om dagen, og sliter den dag idag med å holde meg i skinnet. Spiser meg opp innvendig, det jeg har gjort. 
 

jeg avsluttet det jeg hadde innledet kontant når dette skjedde, og fikk pratet langt og godt med hun jeg forlot. 
 

vi har hatt mekling om barna, men på det møtet satt vi også opp time om parterapi. Vi har i etterkant pratet sammen jevnt daglig, helt siden jeg kom tilbake (3 uker). Har vært masse på besøk, der det har vært masse nærhet, kos, klem, kyss. Vi har pratet mye om det som har skjedd på en konstruktiv måte, og har hatt det ekstremt fint sammen nå, det sier hun selv og sier at hun synes det er kjempe koselig og fint når jeg er der og vil ha meg der. Har overnattet samtlige netter med henne foruten nå i jula. 
Hun sier hun har tillit til at jeg kan dra ut uten at det skal dra nag mot det som har skjedd, for hun stoler på meg at jeg vil tilbake, og at hvis jeg skulle funnet på å gjøre noe lignende igjen så hadde det vært like greit å finne ut av det med en gang. (Jeg kunne aldri innfunnet meg å gjøre noe slikt på ny) 

Vi har begge konkludert med at dette har skjedd pga mangel av nærhet, da hun under graviditet ikke ønsket sex, og da tok hun bevisst avstand fra meg helt gjennom hele svangerskapet for å ikke gi meg forhåpninger. Dette har vi konkludert med er grunnen til at jeg har følt at jeg trodde de følelsene jeg gikk med var Gjensidige.

Hun har enda ikke gitt meg beskjed om at hun ønsker å gi oss en ny sjanse, og jobbe med det. Mye fordi det er mye kaos i hodet som hun ikke har fått landet enda, og jobber med å lande. Hun tror og vil at vi skal finne tilbake, men vet ikke pga kaoset. Jeg gir henne all den tid hun trenger, og stiller opp på alt som jeg kan. Føler jeg ser hele henne i et annet lys etter alt som har skjedd, og skjønner jo at hun også kanskje gjør det samme mot meg. 
 

utfra det jeg skriver, er det håp?

 

hilsen en ekstremt angrende mann som virkelig skulle ønske han hadde en tidsmaskin 😔

Anonymkode: d5dcc...510

Jeg meg meg jeg jeg jeg .. Dama di gikk gravid og du har ikke fått med deg hva den prosessen innebærer for en kvinne, så du TRODDE at dere var enige, og derfor var du utro?

Jeg er litt imponert over hele idiotiet faktisk. Det eneste du kan gjøre er å ligge flat så lenge det trengs. Dersom hun ikke vil så lar du henne være. Stakkars dame. For en fjott du er. 

Anonymkode: 208e2...6b9

[AnonymBruker]

Så helt ærlig, du ønsker å fikse dette forholdet fordi hun andre dama avviste deg? 

Anonymkode: f5535...2b7

[Gjest Kanino]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, før jeg starter vil jeg bare si at jeg ikke ønsker å høre negative holdninger rettet mot meg, at jeg er en dritt osv osv, men ønsker konstruktive tilbakemeldinger. 
 

historien er lang, så jeg skal korte den ned så godt som mulig. 
 

for 3 mnd siden ble det innledet kontakt med ei annen, dette var på et tidspunkt hvor jeg følte forholdet var over og følte det var gjensidig. Jeg gjorde det slutt med dama før det ble videreutviklet seg til fysisk, men skaden var jo allerede gjort med at jeg allerede hadde fått en relasjon til den andre. 
 

som sagt trodde jeg følelsene var gjensidig, og ble ganske ødelagt når jeg fant ut at det ikke var tilfellet i det hele tatt. 
 

Gjennom de 1.5 mnd jeg var flyttet ut, fikk jeg mer og mer tvil på at det var dette jeg ønsket. En dag ble jeg konfrontert noe så heftig, sikkert på riktig tidspunkt og kræsjlandet i bakken. Alt av følelser, skyld og det som måtte være strømmet på. Det som ble sagt var at jeg oppførte meg som en person ingen kjente igjen, og etter at jeg landet igjen, ble nære og venner glad for å se meg sånn jeg var, der jeg knakk sammen flere ganger om dagen, og sliter den dag idag med å holde meg i skinnet. Spiser meg opp innvendig, det jeg har gjort. 
 

jeg avsluttet det jeg hadde innledet kontant når dette skjedde, og fikk pratet langt og godt med hun jeg forlot. 
 

vi har hatt mekling om barna, men på det møtet satt vi også opp time om parterapi. Vi har i etterkant pratet sammen jevnt daglig, helt siden jeg kom tilbake (3 uker). Har vært masse på besøk, der det har vært masse nærhet, kos, klem, kyss. Vi har pratet mye om det som har skjedd på en konstruktiv måte, og har hatt det ekstremt fint sammen nå, det sier hun selv og sier at hun synes det er kjempe koselig og fint når jeg er der og vil ha meg der. Har overnattet samtlige netter med henne foruten nå i jula. 
Hun sier hun har tillit til at jeg kan dra ut uten at det skal dra nag mot det som har skjedd, for hun stoler på meg at jeg vil tilbake, og at hvis jeg skulle funnet på å gjøre noe lignende igjen så hadde det vært like greit å finne ut av det med en gang. (Jeg kunne aldri innfunnet meg å gjøre noe slikt på ny) 

Vi har begge konkludert med at dette har skjedd pga mangel av nærhet, da hun under graviditet ikke ønsket sex, og da tok hun bevisst avstand fra meg helt gjennom hele svangerskapet for å ikke gi meg forhåpninger. Dette har vi konkludert med er grunnen til at jeg har følt at jeg trodde de følelsene jeg gikk med var Gjensidige.

Hun har enda ikke gitt meg beskjed om at hun ønsker å gi oss en ny sjanse, og jobbe med det. Mye fordi det er mye kaos i hodet som hun ikke har fått landet enda, og jobber med å lande. Hun tror og vil at vi skal finne tilbake, men vet ikke pga kaoset. Jeg gir henne all den tid hun trenger, og stiller opp på alt som jeg kan. Føler jeg ser hele henne i et annet lys etter alt som har skjedd, og skjønner jo at hun også kanskje gjør det samme mot meg. 
 

utfra det jeg skriver, er det håp?

 

hilsen en ekstremt angrende mann som virkelig skulle ønske han hadde en tidsmaskin 😔

Anonymkode: d5dcc...510

Gresset er sjelden grønnere på andre siden og jeg håper ikke det finnes en ny sjans.

Endret 25. desember 2023 av Kanino

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så helt ærlig, du ønsker å fikse dette forholdet fordi hun andre dama avviste deg? 

Anonymkode: f5535...2b7

Var jeg som avsluttet det hele.

Anonymkode: d5dcc...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Var jeg som avsluttet det hele.

Anonymkode: d5dcc...510

Fordi...? (hvis du er helt helt ærlig) 

Anonymkode: f5535...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Fordi...? (hvis du er helt helt ærlig) 

Anonymkode: f5535...2b7

Uavhengig om hun ender opp med å ville gi det her en sjanse, hadde jeg nok valgt å stå alene. Det tok tid for meg skjønne hva det er jeg har utsatt henne for. Jeg har levd i en egoistisk boble som etter min egen mening ikke kan tilgis, selvom at jeg ønsker det inderlig. 
 

Hvis det ikke fungerer, så blir jeg ikke å hoppe tilbake. Ja, jeg er veldig klar på at det jeg har gjort er galt på så mange plan, og jeg ønsker kun at hun skal evt skal kunne gå videre i livet der vi kanskje er venner, om vi ikke skulle fått det til.

Anonymkode: d5dcc...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Uavhengig om hun ender opp med å ville gi det her en sjanse, hadde jeg nok valgt å stå alene. Det tok tid for meg skjønne hva det er jeg har utsatt henne for. Jeg har levd i en egoistisk boble som etter min egen mening ikke kan tilgis, selvom at jeg ønsker det inderlig. 
 

Hvis det ikke fungerer, så blir jeg ikke å hoppe tilbake. Ja, jeg er veldig klar på at det jeg har gjort er galt på så mange plan, og jeg ønsker kun at hun skal evt skal kunne gå videre i livet der vi kanskje er venner, om vi ikke skulle fått det til.

Anonymkode: d5dcc...510

Forsto jeg det feil at du fikk følelser for hun andre, men det var ikke gjensidig? 

Anonymkode: f5535...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Forsto jeg det feil at du fikk følelser for hun andre, men det var ikke gjensidig? 

Anonymkode: f5535...2b7

De var gjensidig, men den dagen jeg forsto hva jeg holdte på med, forsvant de. Vanskelig å forklare, og høres sikkert veldig teit ut. Men følte jeg ikke kunne fortsette det, ville ikke fortsette det. For da gikk alt innover meg på hva jeg har gjort, hvilken situasjon min forrige satt igjen med, hvilke tanker, følelser. Det hadde jeg ikke samvittighet til å gjøre. Nå er det eneste jeg vil er å rette opp i alt, uavhengig om vi ender opp sammen eller ei..

Anonymkode: d5dcc...510

[AnonymBruker]

Det høres ut som det er mye å reparere her. Dere taklet begge utfordringene i hennes graviditet dårlig - hun trakk seg bort fra deg og du kikket utenfor forholdet med intensjoner om å være utro. Alt ligger kort tilbake i tid.

Om dere vil fortsette ilag må dere finne nye måter å være med hverandre på der dere bedre kommer hverandre i møte på en helt grunnleggende måte. 

Anonymkode: f3029...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De var gjensidig, men den dagen jeg forsto hva jeg holdte på med, forsvant de. Vanskelig å forklare, og høres sikkert veldig teit ut. Men følte jeg ikke kunne fortsette det, ville ikke fortsette det. For da gikk alt innover meg på hva jeg har gjort, hvilken situasjon min forrige satt igjen med, hvilke tanker, følelser. Det hadde jeg ikke samvittighet til å gjøre. Nå er det eneste jeg vil er å rette opp i alt, uavhengig om vi ender opp sammen eller ei..

Anonymkode: d5dcc...510

Skjønner. Du føler at du har gjort en feil og ønsker å fikse det. Lykke til! Ingen er perfekt, så ingen har rett til å dømme deg. 

Anonymkode: f5535...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner. Du føler at du har gjort en feil og ønsker å fikse det. Lykke til! Ingen er perfekt, så ingen har rett til å dømme deg. 

Anonymkode: f5535...2b7

Klart jeg forventer alt som kommer min vei, har jo gjort den største tabben jeg noensinne har og kommer til å ha gjort. Men takk, jeg håper det ordner seg til slutt☺️

Anonymkode: d5dcc...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det høres ut som det er mye å reparere her. Dere taklet begge utfordringene i hennes graviditet dårlig - hun trakk seg bort fra deg og du kikket utenfor forholdet med intensjoner om å være utro. Alt ligger kort tilbake i tid.

Om dere vil fortsette ilag må dere finne nye måter å være med hverandre på der dere bedre kommer hverandre i møte på en helt grunnleggende måte. 

Anonymkode: f3029...4f1

Dette har vi pratet om. Vi har hatt en veldig god dialog de siste 3 ukene. Jeg er forberedt på å gjøre det som måtte koste for å reparere det her, da også at jeg selv må gå inn i det grunnleggende og se hva jeg selv må jobbe med for at vi eventuelt skal ha det bedre framover.

Anonymkode: d5dcc...510

[AnonymBruker]

Vært i samme situasjon som fruen din. Helt jævelig. Selvom jeg ga han en sjanse til, så var jeg alltid redd og ble etterhvert mer toxic av meg. Krevde nesten å vite hvor han var til en hver tid. Endte opp med at han var utro igjen. Hadde ikke respekt for meg sjøl på den tiden, og det angrer jeg for nå. 
 

Anonymkode: 8ee48...43a