Foreldrene til mannen har sydd puter under armene hans, jeg ble irritert i går.

[AnonymBruker]

Dagen i går startet med at vi sto opp i 08.00 tiden og mannen satt seg i sofaen for å se på Disney. Jeg ordnet med fellesbarn, laget julefrokost, og dekte på. Så spiste vi, jeg ryddet kjøkkenet etterpå. Så gikk dagen hvor mannen for det meste bare satt i sofaen eller på mobilen. Jeg la barnet til formiddagslur og så ryddet jeg litt, så slappet vi begge av den siste halvtimen som barnet sov. Mens mannen dusjet, så ordnet jeg barnet klart til juleselskap. Så pakket jeg alt barnet skulle ha med og la klar alle pakkene for å ha med. Mannen bar ut i bilen og kjørte 10 minutter der vi skulle i selskap hos foreldrene hans. 

Når vi er der så sitter han bare og koser seg og slapper av. Jeg mater barnet, løper etter barnet, skifter bleie, trøster, hjelper og følger med. Mannen sitter i sofaen med et slags brettspill for en person. Han gjør ikke noenting og blir smålig irritert når jeg ber han skifte siste bleien siden han satt med det spillet. Han sa ikke noe, men viste det med hele kroppsspråket. Så pakket jeg sammen ting og tang, han pakket kun egne gaver. 

Når vi skulle dra så sier foreldrene hans med en trøstende stemme "nå er du vel sliten"!! Altså hva? Ingen sa noe til meg, men han har var visst sliten. Han har blitt verre og verre, og den mannen han en gang viste seg som finnes ikke lengre, og det er ikke rart at han er som han er når foreldrene hans har sydd puter under armene hans hele livet. 

Idag sto jeg opp med barnet, mannen var så sliten han at han måtte sove lenge. Det får aldri jeg,prøver jeg å be om det blir han småsur og unnvikende. 

Altså hva gjør man med sånne menn som min? Utenom å gå. 

Anonymkode: 446f8...6b6

[AnonymBruker]

Booker time til Familievernkontoret. 
Hjelper å få inn en tredjeperson.

Noter alle eksempler du kan. 

Anonymkode: 4c819...e31

[AnonymBruker]

Om du har en så tafatt mann så får du jo sette han i gang, ikke verre enn det. Bedre enn å gå og irritere seg over han. Du fortsetter jo der foreldrene hans slapp, med å sy puter under armene på han og la han oppføre seg som en lat slask

Anonymkode: 0499b...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Om du har en så tafatt mann så får du jo sette han i gang, ikke verre enn det. Bedre enn å gå og irritere seg over han. Du fortsetter jo der foreldrene hans slapp, med å sy puter under armene på han og la han oppføre seg som en lat slask

Anonymkode: 0499b...e6d

Jeg gjør ikke det, jeg setter han i gang- men han hører "liksom ikke" når jeg sier noe. Jeg gidder ikke lage bråk i selskapet. 

Anonymkode: 446f8...6b6

[AnonymBruker]

Det er du som aksepterer for mye. Skyld ikke på foreldrene hans.

Anonymkode: 6fcb4...9d2

[AnonymBruker]

Spark han ut av senga og si han tar ungen i dagz

Anonymkode: 631df...9a2

[spinner]

Du har valgt denne mannen. For sent å reklamere. Du får velge mellom å oppdra ham eller gå. 

[mereo]

Foreldrene hans har sydd puter, men du har jo fluffa putene for han.

Som andre sier du godtar det og du har valgt han. Tviler på at han var til så voldsomt med hjelp før dere fikk barn.

[AnonymBruker]

Jeg har sagt sikkert tusen ganger hva jeg mener om saken, jeg har både pratet rolig med han og blitt forbanna. Det har vært mye konflikt mellom oss fordi jeg setter ned foten og han blir sur for han mener jeg er en masekjærring. Før vi fikk barn så så jeg jo ikke disse sidene fordi jeg ikke har trengt han på samme måte før. Men jo, han var mer behjelpelig før faktisk. Etter vi fikk barn så har dette blitt verre og verre. 

Jeg orker ikke mer krangling, legge seg sure på hverandre eller at jeg går og maser på en voksen mann. Derfor svelger jeg mer nå ETTER og ha prøvd leeenge, samtidig har jeg ikke gitt opp. Jeg bare velger mine kamper nå. Dette er ikke min skyld! 

Anonymkode: 446f8...6b6

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Om du har en så tafatt mann så får du jo sette han i gang, ikke verre enn det. Bedre enn å gå og irritere seg over han. Du fortsetter jo der foreldrene hans slapp, med å sy puter under armene på han og la han oppføre seg som en lat slask

Anonymkode: 0499b...e6d

Dette tenkte jeg også. 

Og både ts og foreldrene gjør det fordi det tross alt er enklere og mindre konfliktfylt enn å stille krav til han.

Når du irriterer deg så mye over han en dag dere kommer til dekket bord. Hvordan hadde det vært hvis dere skulle hatt juleselskapet selv 🤯

Anonymkode: de6f5...b40

[mereo]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har sagt sikkert tusen ganger hva jeg mener om saken, jeg har både pratet rolig med han og blitt forbanna. Det har vært mye konflikt mellom oss fordi jeg setter ned foten og han blir sur for han mener jeg er en masekjærring. Før vi fikk barn så så jeg jo ikke disse sidene fordi jeg ikke har trengt han på samme måte før. Men jo, han var mer behjelpelig før faktisk. Etter vi fikk barn så har dette blitt verre og verre. 

Jeg orker ikke mer krangling, legge seg sure på hverandre eller at jeg går og maser på en voksen mann. Derfor svelger jeg mer nå ETTER og ha prøvd leeenge, samtidig har jeg ikke gitt opp. Jeg bare velger mine kamper nå. Dette er ikke min skyld! 

Anonymkode: 446f8...6b6

Du vet du kan gå? Da slipper du å svelge kamelene også.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at det føles blodig urettferdig for deg, for det ER det jo virkelig! Men sett grenser for deg selv! Ja, han kommer til å bli sur, men hvis du ikke setter grenser for deg selv så kan jeg love deg at din respekt og kjærlighet for ham vil forsvinne, og daglig det slutt uansett (evt at du er gratis hushjelp og gir pliktsex de neste 50 årene). 

Anonymkode: 1cd33...ea3

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er du som aksepterer for mye. Skyld ikke på foreldrene hans.

Anonymkode: 6fcb4...9d2

Dette. Jeg leser bare «Jeg gjorde masse og så på han sitte i sofaen». 

Anonymkode: 9b3fb...d8c

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke kun foreldrenes skyld. Mannen er tafatt og må ha instrukser for å gjøre noe, ergo er han ikke en Mann, men som et barn å regne.

Her må du faktisk ta en alvorsprat med han og be om en endring fra han om han skal være under samme tak som deg. Kan ikke se at du stiller noen krav til han, selv om du i det stille har forventinger som ikke blir innfridd. Ja, jeg mener at han selv burde innse at han er far og en partner og derfor må ta sin del av ansvaret. Han må innse at dette ikke er greit

Vis han innlegget ditt ts.

Anonymkode: 94fe3...e99

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde dratt en små-sarkastisk «erting» i selskapet, dvs sagt med smil og latter i stemmen til mor eller far at «nå må dere få sparket denne sønnen deres ut av sofaen før jeg sliter meg ut her, jeg løper rundt som en sprettball mens han har tatt ferie 😅» så sier de sikkert noe halvforsvar tilbake, er du heldig svarer de med humoristisk tone, slik at du kan svare igjen at «ja det er dere som har oppdratt han, så kanskje jeg skal ringe dere hver gang han ligger og drar seg fremfor å bidra 😉».

 

Vet det er passivt aggressivt, men slik jeg ser det er neste løsning brudd så kanskje verdt å prøve 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: eab5f...d88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har sagt sikkert tusen ganger hva jeg mener om saken, jeg har både pratet rolig med han og blitt forbanna. Det har vært mye konflikt mellom oss fordi jeg setter ned foten og han blir sur for han mener jeg er en masekjærring. Før vi fikk barn så så jeg jo ikke disse sidene fordi jeg ikke har trengt han på samme måte før. Men jo, han var mer behjelpelig før faktisk. Etter vi fikk barn så har dette blitt verre og verre. 

Jeg orker ikke mer krangling, legge seg sure på hverandre eller at jeg går og maser på en voksen mann. Derfor svelger jeg mer nå ETTER og ha prøvd leeenge, samtidig har jeg ikke gitt opp. Jeg bare velger mine kamper nå. Dette er ikke min skyld! 

Anonymkode: 446f8...6b6

Gå! Det finnes bedre menn der ute! Går du så må han ta tak siden han blir alene med barnet en del av tiden.

Anonymkode: eab5f...d88

[AnonymBruker]

Nå er han sur fordi jeg snakket til han, sa at jeg var lei av at han var utakknemlig og at han heller ikke fikk sove lenge lengre når han setter lite pris på ting. Greia er bare at selvom han er sur så tar han ingeting innover seg heller, så jeg kommer liksom ingen vei. 

Anonymkode: 446f8...6b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg tror jeg hadde dratt en små-sarkastisk «erting» i selskapet, dvs sagt med smil og latter i stemmen til mor eller far at «nå må dere få sparket denne sønnen deres ut av sofaen før jeg sliter meg ut her, jeg løper rundt som en sprettball mens han har tatt ferie 😅» så sier de sikkert noe halvforsvar tilbake, er du heldig svarer de med humoristisk tone, slik at du kan svare igjen at «ja det er dere som har oppdratt han, så kanskje jeg skal ringe dere hver gang han ligger og drar seg fremfor å bidra 😉».

 

Vet det er passivt aggressivt, men slik jeg ser det er neste løsning brudd så kanskje verdt å prøve 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: eab5f...d88

Det hadde jeg gjort, hvis jeg ikke hadde visst at det ikke funket. Foreldrene hans også legger alt over på meg og mener at bare jeg må fikse det ene og det andre. 

Anonymkode: 446f8...6b6

[Snublefot62]

Jeg synes det er spesielt å skylde dette på foreldrene hans når du fortsatt godtar dette i dag. Det er ditt ansvar å sette dine grenser. Ikke hans foreldre.

[AnonymBruker]

Neste gang lager du en liste med ansvarsområder. Det tar litt tid, men vel verdt det. 

Forbered mannen på at dere må ta en prat om hvem som gjør hva. I praten viser du han listen, og spør hvilke oppgaver han vil ta. 

Det var en vekker for min mann. Gjorde det noen ganger, sparte på listene så jeg kunne ta dem frem igjen neste år. 

Han ble bedre. 

Greia er at han blir sur om jeg maser, men med liste og valgmuligheter har jeg ikke mast. 🙄

Anonymkode: dc40b...c44