Deg, ditt forhold og det tredje skiftet.

[Fremmed fugl]

Det tredje skiftet. 

Det første er arbeidet man gjør for å få inntekt. Om det er lønnsarbeid eller som selvstendig. 

Det andre er husarbeid og annet løpende arbeid i en familie. Som å handle mat eller følge barnet på trening. 

Det tredje er å koordinere og administrere familielivet. Som å holde orden på at det er turdag på skolen eller planlegge julen.

Har laget enn liten spørreundersøkelse. Men vil gjerne lese om hvordan dette fungerer hos dere. Men vil også høre hva dem som er single tenker om dette hvis dem blir i et forhold. Kanskje det som hadde vært mest spennende er å høre fra noen som hadde et problem med det tredje skiftet men så fikk ordnet opp, og hvordan det påvirket forholdet. 

[AnonymBruker]

Jeg gjorde så og si hele det tredje skiftet da jeg var gift. Ekstremt slitsomt at ingen ting av det ble satt pris på i noen grad. 

Alt jeg gjorde av husarbeid og matlaging telte liksom heller ikke. Ikke i forhold til hva han gjorde at husarbeid. For han var jo en helt fantastisk mann, som kunne brette tøy, rydde og støvsuge. 

Anonymkode: 75773...991

[AnonymBruker]

Skjevfordeling av det tredje skiftet er nr 1 årsak til irritasjon og konflikter i parforhold. Det tredje skiftet har langt mer tenking som vi hele tiden bærer med oss, kontra feks jobboppgaver som løses der og da. Sammenlign det med å invitere 50 stk på middag og fest; det er ikke oppgavene som er slitsomme, det er organiseringen, planleggingen , tankene om hva som blir riktig, fint, hvordan alt vil kunne gå som smurt. Det praktiske er såre enkelt. 

Anonymkode: 7cbdf...c73

[AnonymBruker]

En av grunnene til at det ble slutt mellom oss, er at han ville ha mer konservative kjønnsroller.

Jeg nektet å stå for det 3.skiftet uten diskusjon. Han sa rare ting som at han trodde det å planlegge var min hobby og dessuten lett. Jeg sa at det var ingen av delene men at han var velkommen til å ta over eller leve med at ting ikke ble gjort. Da begynte han å oppleve ting som kaotisk og plutselig manglet vi ifølge ham viktige ting hjemme og sosiale planer ble ikke lagt... Jeg orket ikke lenger. 

Eksens mor var hjemmeværende med plettfritt hus og kun hjemmelagd mat, og han ønsket seg det OG dame med egen 100% inntekt. Lykke til.

Anonymkode: d8a35...312

[AnonymBruker]

Gikk pga det tredje skiftet. En voksen mann med hjernekapasitet og evner som en 6 mnd baby så snart man får en faktisk baby i hus, er så absolutt ikke verdt det! Når man er et bedre menneske uten mannen, så blir det sånn.

Anonymkode: 1a17e...d36

[AnonymBruker]

Jeg svarte at vi deler det noenlunde likt og at jeg er fornøyd. Det er basert ut i fra de siste månedene - da har mannen min virkelig tatt tak. Både fordi han vil være mer involvert, men også fordi han måtte. Jeg har vært helt på randen av å møte veggen på grunn av stress i høst, tror ikke mannen helt vet hvor nært det har vært heller, men han har virkelig imponert meg. Han har pyntet til jul, kjøpt nesten alle gavene og pakket de inn. 

Var ikke misfornøyd før heller, selv om det da er jeg som har tatt mesteparten av det 3. skiftet. Han har alltid gjort mer husarbeid enn meg og jeg er litt kontrollfrik, så det har vært en fin fordeling for oss. 

Anonymkode: f2d54...701

[AnonymBruker]

Jeg og mannen deler alt omtrent likt. 
 

Det som sjokkerer meg mest er hvor utrolig mye ros han får av alle rundt oss! Han er liksom en gudesendt gave til jorden fordi han er i stand til å gjøre nøyaktig det de fleste kvinner gjør.
 

Når jeg reiser bort med jobb får jeg høre hvor synd det er på ham. Men ingen leer på øyenbrynet når han reiser bort med jobb.

Hvis vi har familieselskap på min side av familien pleier han å hjelpe til med servering og organisering, siden jeg gjerne vil prate med familien. Det er helt sykt hvor mye skryt han får! Til tross for at jeg har bidratt mer med forberedelse av mat o.l. 
 

Det er alltid en selvfølge at vi kvinner gjør det meste. Selv om vi jobber like mye og jeg tjener mer enn ham. Jeg er sjokkert over hvor lave krav samfunnet har til menn, og hvor selvfølgelig samfunnet mener at kvinner skal gjøre alt. 

Anonymkode: 93268...607

[skreppamedleppa]

Jeg er særboer og til vanlig passer han på sitt og jeg på mitt. Jeg har funnet meg en mann med boevne så det er ikke stort problem. Vi har bodd sammen før og det har vært helt knirkefritt 

Jeg ser at vi er flinke eller liker ulike ting, f. eks har jeg kanskje litt mindre støv til vanlig i mitt hus, og jeg har det nok mer "koselig" (det sier han selv også),  men jeg lager meg ikke så mye hjemmelaget mat som han gjør hos seg.

Han lager f eks brød og rundstykker til meg som jeg tar med meg fra han når jeg skal hjem til meg.

Når vi er sammen er vi dynamitt 💥 Vi er begge gode på kommunikasjon, planlegging, organisering og begge har øyne å se med og resten av sansene i behold så det er ikke så mye "jobb", vi gjør vår del ganske knirkefritt. Nå i desember lager han all mat fra hjemmelaget medisterkaker, kolerotstappe, rødkål/surkål/ karamellpudding/ riskrem/sylte/sursild/tomatsild/brød/rundstykker mm, mens jeg tar vask. 

Vi har jo også gjort det veldig enkelt og greit for oss selv med livsønskene for oss selv og forholdet med at vi aldri har ønsket oss barn: da er vi på mange måter 2 sjeler og 2 skjorter...  Vi slipper barnehage planlegging, Santa Lucia, og hundre og pil og bue avtaler hit og dit og det kravet og maset som en ikke ser ut til å komme unna med barn. Og det er himmla deilig om jeg så får si det selv. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tar 1., 2. og 3. skiftet selv. Har ungene annenhver uke. Fått mye mer tid til mine egne prosjekter. Anbefaler virkelig  at de som er i forhold hvor de ikke evner å se hva den andre partneren bidrar med, terminerer forholdet. Det kan gi overraskelser for både den ene og den andre  men også rask modning for de som plutselig må forholde seg til økonomiske problemstillinger, biler som bryter sammen, vannrør som fryser, sluk som plutselig går tett osv. Eller baby som ikke automatisk får ny bleie eller 8-åring som trenger bursdagsgaver til trippelbursdag om en time.

Anonymkode: d2e2d...837

[Fremmed fugl]

Syns det er rart at ikke flere har valgt alternativet om å få ta mer av det tredje skiftet. 

[AnonymBruker]

Vi har delt 50/50 fra dag 1. og det gjør vi fortsatt 20 år senere. Funker fint det. Aldri noe krangel om hvem som skal gjøre hva.

Anonymkode: 91486...9d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Det som sjokkerer meg mest er hvor utrolig mye ros han får av alle rundt oss! Han er liksom en gudesendt gave til jorden fordi han er i stand til å gjøre nøyaktig det de fleste kvinner gjør.
 

 

Anonymkode: 93268...607

Helt fantastisk.

voksne mennesker som får skryt og ros for å gjøre ting man naturlig forventer av dem. 
 

Skjønner det ikke. Hadde jeg fått skryt for slike ting, hadde jeg tatt det som en fornærmelse.

Anonymkode: 48c2d...a24

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg snart går til grunne på grunn av at jeg står for 90% eller mer av "det tredje skiftet" i familien. Vi jobber begge 100% i krevende jobber, og har to barn som har skole og aktiviteter som gir dugnadsarbeid og mye oppfølging. Vi deler mye av dette arbeidet likt, men jeg har i tillegg det "administrative arbeidet" som å planlegge tøy til ungene, pakke tøy og utstyr til alt, planlegge alle innkjøp; store og små, planlegge til julaften og andre festligheter osv. I tillegg dybderydder jeg også, og smårydder og småvasker konstant i huset. Mannen overser glatt ting som ligger i trappen, og tråkker over det, han søler nedover skapdørene på kjøkkenet, men tror det forsvinner på magisk vis. Vaske do og bad? Aldri skjedd...

Dette tilleggsarbeidet er det som kommer til å ødelegge forholdet vårt, spesielt siden han ikke evner å forstå at alle disse småtingene jeg gjør ekstra hver dag gjør meg mer sliten. Skjønner virkelig ikke hvorfor menn ikke blir voksne, og tar over noe av denne belastningen som 80% av kvinner har? Jeg ble jo ikke født klar til å planlegge og smårydde liksom, så det er jo snakk om at jeg har blitt voksen og skjønner at det må til... 

Anonymkode: d475d...af4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler at jeg snart går til grunne på grunn av at jeg står for 90% eller mer av "det tredje skiftet" i familien. Vi jobber begge 100% i krevende jobber, og har to barn som har skole og aktiviteter som gir dugnadsarbeid og mye oppfølging. Vi deler mye av dette arbeidet likt, men jeg har i tillegg det "administrative arbeidet" som å planlegge tøy til ungene, pakke tøy og utstyr til alt, planlegge alle innkjøp; store og små, planlegge til julaften og andre festligheter osv. I tillegg dybderydder jeg også, og smårydder og småvasker konstant i huset. Mannen overser glatt ting som ligger i trappen, og tråkker over det, han søler nedover skapdørene på kjøkkenet, men tror det forsvinner på magisk vis. Vaske do og bad? Aldri skjedd...

Dette tilleggsarbeidet er det som kommer til å ødelegge forholdet vårt, spesielt siden han ikke evner å forstå at alle disse småtingene jeg gjør ekstra hver dag gjør meg mer sliten. Skjønner virkelig ikke hvorfor menn ikke blir voksne, og tar over noe av denne belastningen som 80% av kvinner har? Jeg ble jo ikke født klar til å planlegge og smårydde liksom, så det er jo snakk om at jeg har blitt voksen og skjønner at det må til... 

Anonymkode: d475d...af4

Hvis dama tar mer av det 3.skiftet må mannen ta mer av det 2.skiftet.

Anonymkode: d8a35...312

[SPOCA]

Hos er det ganske lik fordeling, men vi fordeler også etter hva som interesserer oss, hva vi liker. Så skal det sies at vi er veldig like når det gjelder både gjennomføring, standard og verdier rundt rengjøring/organisering osv, og derfor er dette faktisk aldri et tema hos oss.. Vi liker i tillegg å gjøre tjenester for hverandre, dette innebefatter blant annet husarbeid/organisering m.m. og derfor er det gjerne noe jeg liker å gjøre for mannen og omvendt. Her er f.eks samboer den som liker å vaske badet og støvsuge, jeg er nok flinkest til å lage mat, men vi begge gjør disse oppgavene også der det kreves av oss. Men ingen av oss blir sure på den andre for at den andre ikke gjør det, fordi vi har samme idé om hva vi ønsker.

Skal sies, jeg ELSKER å organisere og planlegge. Jeg virkelig elsker det, så det jeg trener på er faktisk å gi samboeren min rom til det. F.eks var det samboer som fant både lokale og kirke til bryllupet vårt neste år, og det føltes helt fint og greit for meg. Men det er en treningssak når man egentlig er så vant til å organisere alt annet rundt seg. For er det noe som er litt vanskelig for en som meg, så er det jo tørre å gi slipp, men samboer er en av få jeg stoler såpass mye på, så jeg trenger heldigvis ikke å ha så stålkontroll. Han fikser nemlig det han skal, han ringer rundt og ordner. Han er virkelig superflink til å følge opp.

Det jeg derimot hjelper oss veldig på, er å samordne og samkjøre, og deretter lære samboer til hvordan man kan gjøre dette bedre. Så etter at samboer forsto systemet, så er han like god som meg til å plotte inn i kalenderen når det er oppfølging hos den og den legen, eller organisere på annet vis. Han er like god på meg å ordne og styre. Jeg er bare mer anlagt til å planlegge og organisere, men nå trenger jeg ikke å være så veldig på, for han er jo like mye på som meg. Skal også sies at mye gjør vi sammen, det være seg å handle inn mat eller planlegge hvordan neste uke skal se ut. Det er sjeldent noe vi gjør helt alene.

Det er vi egentlig nødt til, fordi vi i høst har fått min stesønn 50/50, og det krever mye organisering. Han har mange spesielle behov, og han trenger f.eks medisiner flere ganger daglig til fast tid, han må ha slik og slik mat i barnehagen, han trenger spesielle ting med seg i barnehagen/når vi kjører på tur/når han skal spise, noen må skrive daglige rapporter osv. Vi må altså organisere oss veldig de ukene vi har ham, men vi har blitt et velsmurt maskineri. Og her må jeg bare si at samboer er råflink. Han tar våkenetter og oppfølging rundt min stesønn (det gjør jeg og, men jeg har en fysisk/psykisk mer krevende jobb, der jeg blant annet jobber med barn med samme diagnoser som min stesønn, og dermed krever dette ganske mye av meg i hverdagen), han står opp grytidlig med sin sønn slik at jeg kan få sove lenger (det er veldig snilt), skifter bleier og driver pottetrening (selv om det til tider kan være ganske tidskrevende og generelt krevende), han er ekstremt tålmodig og rolig. Jeg må si at det imponerer meg veldig hvordan samboeren min kjemper for sin sønn med så store pleie/omsorgsbehov, men som ikke gir opp, fordi han møter mye motstand (han blir ofte møtt med at kvinner vet best, dessverre). 

Uansett. Føler organiseringen vår fungerer bra, og det føles godt å være sammen med noen som drar lasset sammen med meg.

Endret 25. desember 2023 av SPOCA

[AnonymBruker]

Er så lei av det 3. skiftet at jeg lovte ettåringen senest i dag at vi snart skal bo alene.

Skal jeg først være alenemor så kan jeg likegodt være det skikkelig, ha min egen bopel og vi (jeg og guttungen) kan ordne oss selv.

Anonymkode: 4cd3f...1f1