6-åring som tar all plass. Hva kan man si?

[AnonymBruker]

Barnefar og jeg gikk fra hverandre da 6-åringen var 3 år. Han har hele veien vært en som liker å ta mye plass og viljesterk. Igår kjente jeg jeg var drittlei av å måtte si fra utallige ganger om å være stille i noen minutter, leke litt stille alene i noen minutter, ikke være i sentrum hele tiden. Barnefar og jeg feiret sammen med flere i familien, og forskjellen vår i oppdragelse ble svært tydelig. Han syns jeg stresser for mye over dette, mens jeg ble flau overfor resten av slekta at vi har et såpass bortskjemt barn. Det var styr pga 6-åringens misnøye og dårlige humør halve kvelden (fordi han ikke åpne gaver når han ville, fordi gavene var ikke som forventet, fordi maten var ikke god nok). Hva kan man egentlig forvente av 6-åringen?

Anonymkode: 18b92...cb8

[AnonymBruker]

Man kan forvente at barn kan oppføre seg når de er i den alderen. våre venner med barn skyr de barna som ikke kan oppføre deg når de er på besøk hos de. Man orker ikke barn som ikke respekterer voksne eller som er frekke.

På et tidspunkt er det vanskelig å snu mangel på grenser, fordi det har gått for lang tid. Så ta en god prat med mannen din. Dere vil ikke ha et barn som andre misliker fordi det et vant til å være i sentrum og få viljen sin. Men dere kan fint endre det nå om dere kjører samme linje. Å la vær å grensesette barnet sitt er å gjøre han eller hun en stor bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 138af...f75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Barnefar og jeg gikk fra hverandre da 6-åringen var 3 år. Han har hele veien vært en som liker å ta mye plass og viljesterk. Igår kjente jeg jeg var drittlei av å måtte si fra utallige ganger om å være stille i noen minutter, leke litt stille alene i noen minutter, ikke være i sentrum hele tiden. Barnefar og jeg feiret sammen med flere i familien, og forskjellen vår i oppdragelse ble svært tydelig. Han syns jeg stresser for mye over dette, mens jeg ble flau overfor resten av slekta at vi har et såpass bortskjemt barn. Det var styr pga 6-åringens misnøye og dårlige humør halve kvelden (fordi han ikke åpne gaver når han ville, fordi gavene var ikke som forventet, fordi maten var ikke god nok). Hva kan man egentlig forvente av 6-åringen?

Anonymkode: 18b92...cb8

Klart unger er oppspilt og høyt og lavt julaften.  

Vente lenge på gaver, sitte ved bordet... mye på julaften som er vanskelig for barn. De skjønner vel ikke tradisjon og klokkeslett...

La nå 6åringen få være som han er.

Lag en julaften for barna.

 

Anonymkode: 028ab...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Klart unger er oppspilt og høyt og lavt julaften.  

Vente lenge på gaver, sitte ved bordet... mye på julaften som er vanskelig for barn. De skjønner vel ikke tradisjon og klokkeslett...

La nå 6åringen få være som han er.

Lag en julaften for barna.

 

Anonymkode: 028ab...c00

For en holdning! Nei vet du hva. Man kan font forvente at en 6-åring kan oppføre seg. Sånne barn blir mislikt av andre mennesker.

Anonymkode: 85320...1dd

[frivis]

Sunn fornuft, kjære. Sunn fornuft! 

Når barnet ikke er takknemlig for ting det får, så sier man i fra til barnet at det skal takke og være fornøyd. 

Dette handler om å være en streng, rettferdig, men/og kjærlig forelder og forbilde til barnet.

 

Hvor vanskelig er det for voksne å være stødige slik at barn ikke utvikler psykiske lidelser?

[AnonymBruker]

En 6-åring bør kunne oppføre seg ordentlig, og leke selvstendig uten å mase hele tiden. Om han ikke lærer det, så vil han snart merke at både barn og voksne tar avstand. Det blir f.eks vanskelig å ta ham med på besøk om han ikke klarer å roe ned. Jula er en høytid for både barn og voksne, ikke et barneselskap. Hvordan går det med ham på skolen? Kan fort få problemer der med slik oppførsel, og det er jo uheldig. Men dette kan du jobbe med. Det er ikke farlig å ha forventninger til en 6-åring.

Anonymkode: 2372c...88c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

En 6-åring bør kunne oppføre seg ordentlig, og leke selvstendig uten å mase hele tiden. Om han ikke lærer det, så vil han snart merke at både barn og voksne tar avstand. Det blir f.eks vanskelig å ta ham med på besøk om han ikke klarer å roe ned. Jula er en høytid for både barn og voksne, ikke et barneselskap. Hvordan går det med ham på skolen? Kan fort få problemer der med slik oppførsel, og det er jo uheldig. Men dette kan du jobbe med. Det er ikke farlig å ha forventninger til en 6-åring.

Anonymkode: 2372c...88c

Går stort sett bra på skolen. Populær men litt sjefete. Men har hatt 3-4 utageringsepisoder.

Anonymkode: 18b92...cb8

[AnonymBruker]

Forstår godt situasjonen og at det er vanskelig.

De trenger påminnelser, og det skal pappaen til barnet støtte deg i. Fint om han også gir barnet de påminnelsene. Snakk med barnet på tomannshånd når han ikke greier å oppføre seg. Forklar at man takker for gaver, nå har bestemor gått til butikken og tenkt på deg hva du kanskje vil like, da sier man tusen takk fordi det er det riktige å gjøre. Selvom man ikke er fornøyd. 

Mot frekkheter så må man også si ifra. Du kan godt få et annet familiemedlem til å si ifra for det kan kanskje gå litt dypere, men når man er frekk er det ikke så hyggelig for andre å være rundt .. 

Det eneste man kan gjøre er å snakke med de, hører de ikke må de ha en tydelig konsekvens. Da kan barnet sitte i sofaen eller en stol i stua hvor alle andre er til han bestemmer seg for å oppføre seg. De er fortsatt små, så de trenger å vite konkret hva de skal gjøre for å ha god oppførsel. Det hjelper ikke å si "ikke vær frekk" når de ikke vet hva det innebærer. 

Anonymkode: a1bdf...123

[AnonymBruker]

Pleier du og faren være sammen på høytider og bursdager? Har dere god relasjon, eller feirer dere kun sammen for barnet? Å feire sammen med ekser er ikke for alle, og mange barn sliter med følelser rundt det. Kanskje det er bedre at dere feirer på hver sin kant. 

Anonymkode: 5a7d1...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Klart unger er oppspilt og høyt og lavt julaften.  

Vente lenge på gaver, sitte ved bordet... mye på julaften som er vanskelig for barn. De skjønner vel ikke tradisjon og klokkeslett...

La nå 6åringen få være som han er.

Lag en julaften for barna.

 

Anonymkode: 028ab...c00

Dette!

Anonymkode: 46aee...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En 6-åring bør kunne oppføre seg ordentlig, og leke selvstendig uten å mase hele tiden. Om han ikke lærer det, så vil han snart merke at både barn og voksne tar avstand. Det blir f.eks vanskelig å ta ham med på besøk om han ikke klarer å roe ned. Jula er en høytid for både barn og voksne, ikke et barneselskap. Hvordan går det med ham på skolen? Kan fort få problemer der med slik oppførsel, og det er jo uheldig. Men dette kan du jobbe med. Det er ikke farlig å ha forventninger til en 6-åring.

Anonymkode: 2372c...88c

6-åringer er forskjellige!

Anonymkode: 46aee...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For en holdning! Nei vet du hva. Man kan font forvente at en 6-åring kan oppføre seg. Sånne barn blir mislikt av andre mennesker.

Anonymkode: 85320...1dd

Må du gi deg, om voksne oppfører seg så dårlig at man misliker 6 åringer, så har de voksne ikke fått god nok oppdragelse 

Anonymkode: 46aee...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man kan forvente at barn kan oppføre seg når de er i den alderen. våre venner med barn skyr de barna som ikke kan oppføre deg når de er på besøk hos de. Man orker ikke barn som ikke respekterer voksne eller som er frekke.

På et tidspunkt er det vanskelig å snu mangel på grenser, fordi det har gått for lang tid. Så ta en god prat med mannen din. Dere vil ikke ha et barn som andre misliker fordi det et vant til å være i sentrum og få viljen sin. Men dere kan fint endre det nå om dere kjører samme linje. Å la vær å grensesette barnet sitt er å gjøre han eller hun en stor bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 138af...f75

Dine venner burde blitt oppdratt, for en ekskluderende holdning. 

Anonymkode: 46aee...84d

[AnonymBruker]

Barn er barn. Voksne må bare være tålmodige og lære dem ved godt eksempel hvordan de kan jobbe med de sidene som er mindre positive, som masing og styr. Jeg har og en som er sånn og har nok å gjøre. Gi ros på det som er bra. Ikke tilsnakk forran alle som er skamfullt. Få han til å føle han er bra nok som han er og gi kjærlighet, da gjør du en god jobb! 

Anonymkode: f45b5...6de

[AnonymBruker]

Jeg er litt delt; på den ene siden er 6-åringer fortsatt små og mer umodne enn de tilsynelatende ser ut som, på den andre siden høres dette helt klart «verre» ut enn den gjennomsnittlige 6-åring. 
 

Julen i fjor var min da-6-åring en liten utålmodig plage - dagen startet klokken 05, og derfra: ventetiden var ufattelig lang og kjedelig, vi voksne pratet for mye, middagen var for lang og «jeg ville heller hatt Grandiosa», å vente på at vi andre pakket opp våre gaver var helt uutholdelig og det hele kulminerte med et overtrøtt gråteanfall fordi han ikke syntes han hadde fått nok gaver. Jeg var rimelig flau, husker jeg. 
Uansett, i år, som 7-åring - en helt annen gutt! Tålmodig, taklet greit å vente, underholdt småsøsknene sine gjennom hele dagen, satt ved matbordet med oss voksne, involverte seg 100 % i alles gaver, takket pent for alt han fikk og var superfornøyd når kvelden var over. 
 

Poenget: 6-åringer er små og av natur ikke spesielt veloppdragne, men mye skjer i løpet av de neste par årene. Å oppdra barn i den alderen er litt som å være billedkunstner - plutselig har man meislet frem et lite menneske i all steinen. 

Anonymkode: f5788...98e

[Tatja]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Barnefar og jeg gikk fra hverandre da 6-åringen var 3 år. Han har hele veien vært en som liker å ta mye plass og viljesterk. Igår kjente jeg jeg var drittlei av å måtte si fra utallige ganger om å være stille i noen minutter, leke litt stille alene i noen minutter, ikke være i sentrum hele tiden. Barnefar og jeg feiret sammen med flere i familien, og forskjellen vår i oppdragelse ble svært tydelig. Han syns jeg stresser for mye over dette, mens jeg ble flau overfor resten av slekta at vi har et såpass bortskjemt barn. Det var styr pga 6-åringens misnøye og dårlige humør halve kvelden (fordi han ikke åpne gaver når han ville, fordi gavene var ikke som forventet, fordi maten var ikke god nok). Hva kan man egentlig forvente av 6-åringen?

Anonymkode: 18b92...cb8

6-åringer er jo like forskjellige som barn i alle andre aldre. Spør Ikke hva man kan forvente av 6-åringer, men heller hva du kan forvente av din egen 6-åring. Det vet du best selv og du kan ikke gjøre noe mer enn å rettlede så godt du kan.

Kanskje din sønn lager mer styr enn de andre ungene, men hva så? Unger er forskjellige, og alt har ikke nødvendigvis med oppdragelse å gjøre. Noen barn er mer umodne, viljesterke og aktive enn andre barn på samme alder.