Synes graviditet er vanskelig..

[AnonymBruker]

Heisann☺️ jeg har nå vært 4 mnd gravid, og er førstegangs. Saken er den at jeg ikke helt vet hva jeg skal føle. Når jeg ser 5 år frem i tid får jeg glede inni meg. Men akkurat nå er det litt kaos i hodet. Har lest og vet at det er vanlig, men fremdeles er det vanskelig. Når jeg ser på babyting og klær blir jeg motivert, jeg gleder meg til å ordne klart til babyen. Har enorm støtte rundt meg, men fremdeles føler jeg meg ensom. Har en samboer som jeg snakker mye med om dette, og han forstår meg. Når jeg forsøker å forklare hvordan jeg har det og hvor vanskelig jeg synes det egentlig er til min mor, forstår hun meg ikke helt. Hun har selv fått 3 barn, og sier at hun gledet seg enormt. Jeg sitter med en følelse om at jeg ikke blir en god mor siden jeg ikke gleder meg like mye som hun gjorde og gjør nå. er også redd for at fosteret inni magen får skade av mine følelser, slik det står på nett.. jeg synes bare alt med graviditet er pyton allerede. Alle endringene som alle sier skjer med kroppen, og hvordan ting blir å se ut hater jeg å høre om. Kjenner jeg blir trist og irritert når andre kommer med sine erfaringer om hvordan deres graviditet var. Jeg vil egentlig bare gå lykkelig uviten inn i dette.. trengte bare å få luftet litt tanker, mulig andre også har følt det slik?..

Anonymkode: d5e66...bf7

[AnonymBruker]

Kan hende at hun hadde det sånn hun også, bare at hun har glemt det siden det er lenge siden?

Men ja, det er vanlig å ha litt blanda følelser. Og det er jo både lov og forståelig at man kan føle flere ting samtidig. Både spent foran det nye som skal skje OG nedfor pga. dårlig form. Og alle mulige andre følelser. 

Anonymkode: 1afe2...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Heisann☺️ jeg har nå vært 4 mnd gravid, og er førstegangs. Saken er den at jeg ikke helt vet hva jeg skal føle. Når jeg ser 5 år frem i tid får jeg glede inni meg. Men akkurat nå er det litt kaos i hodet. Har lest og vet at det er vanlig, men fremdeles er det vanskelig. Når jeg ser på babyting og klær blir jeg motivert, jeg gleder meg til å ordne klart til babyen. Har enorm støtte rundt meg, men fremdeles føler jeg meg ensom. Har en samboer som jeg snakker mye med om dette, og han forstår meg. Når jeg forsøker å forklare hvordan jeg har det og hvor vanskelig jeg synes det egentlig er til min mor, forstår hun meg ikke helt. Hun har selv fått 3 barn, og sier at hun gledet seg enormt. Jeg sitter med en følelse om at jeg ikke blir en god mor siden jeg ikke gleder meg like mye som hun gjorde og gjør nå. er også redd for at fosteret inni magen får skade av mine følelser, slik det står på nett.. jeg synes bare alt med graviditet er pyton allerede. Alle endringene som alle sier skjer med kroppen, og hvordan ting blir å se ut hater jeg å høre om. Kjenner jeg blir trist og irritert når andre kommer med sine erfaringer om hvordan deres graviditet var. Jeg vil egentlig bare gå lykkelig uviten inn i dette.. trengte bare å få luftet litt tanker, mulig andre også har følt det slik?..

Anonymkode: d5e66...bf7

Jeg har hatt 2 graviditeter og ingen endring på min kropp. Innen yngste var 1 år hadde jeg flat mage igjen. Puppene er like faste, ingen strekkmerker, sexen føles bare bedre. 

Det er ikke alle kropper som endrer seg drastisk etter graviditet og fødsel. 

Graviditet nummer en var hypermesis, var helt alene om graviditeten da kjæreste gjennom 3 år stakk. Barnet tok ingen skade av alle de vonde følelsene jeg satt med. 

Det er ikke sikkert at alt du har fått høre om stemmer for deg. Men anbefaler deg å ta det med jordmor allerede nå. Jeg fikk fødselsdepresjon med første. 

Anonymkode: 3d109...620

[AnonymBruker]

Har hatt to graviditeter og følt cirka null. Enkelte deler var koselig, andre deler var helt jævlig. Hadde enorme smerter, og psykiske problemer. Jeg var også en person som hatet (og misliker fremdeles) altfor mye babyprat, og likevel trivdes jeg godt som mamma  Om det er noen trøst, jeg hatet graviditet nr 2 pga jeg hadde PTSD, og psykologen sa alltid: «Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det. Ingen er særlig glade i å gå gravide. Man kan hate graviditet og likevel være glad i barnet sitt». 

Anonymkode: 1b88f...0cc

[AnonymBruker]

Ps. Hvis du vil gå gjennom graviditeten uten så mye meninger, bare bytt tema! 

Anonymkode: 1b88f...0cc

[AnonymBruker]

Det er bare å spenne fast beltet og vri opp arma og gjøre seg klar for resten av graviditeten og ikke minst babylivet, for det kommer jo uansett når man først er gravid. Flott at du har støtte rundt deg, snakk mye med dem på veien, og snakk med jordmor og helsesøster etterhvert. Lykke til ☺️💪🏻

Anonymkode: b1eca...89e