Hører ingenting fra venninne - før nå??

[AnonymBruker]

Jeg må bare få blåse ut litt!

Jeg har en venninne som er ekstremt treig. Vi snakker om at hun kanskje svarer en uke senere på meldinger eller mer. Vi er barndomsvenninner og hun har alltid brukt lang tid. Kom for sent på skolen, klarte ikke holde avtaler og lignende. 

Hvert år siden vi sluttet på vgs (8 år siden) har vi utvekslet julegaver, gratulert hverandre med dagen og kanskje funnet på noe når vi begge var hjemme. I januar hadde vi reunion med ungdomsskolen. Vi begge var der.

I juni var jeg hjemme en tur og sendte henne en melding om vi skulle finne på noe. Ingen respons.

I september gratulerte jeg henne med dagen. Seks dager senere spurte jeg om det gikk bra med henne og fire dager etter det (10 dager etter bursdagen) sendte jeg en melding og sa jeg var hjemme i jula om vi skulle finne på noe. Ingen respons. Ikke et takk for gratulasjon eller noe. 

Tenkte jeg skulle vente til min bursdag i november og se om jeg fikk en melding. Det var helt stille. Frem til 22. des. Da tikker det inn melding:

Heii (mitt navn)! ❤️ Unnskyld for at jeg glemte bursdagen din i år:( (Besteforelder) gikk bort dagen før, så det har preget tiden litt i det siste ❤️ Hvordan går det, skal du være hjemme i julen? 🥰

Jeg kjenner jeg faktisk blir provosert. Nå kjeder hun seg sikkert hjemme og vil bytte julegave. Jeg har ikke kjøpt noe siden jeg ikke har hørt noe fra henne siden januar. Jeg har også fullt opp i julen med familie, kjæreste, andre venner og svigerfamilie. 

Jeg svarte dette jeg:

Hei! Så kjipt! Kondolerer. 

Det går fint☺️ Jeg er bare hjemme til mandag, så stikker jeg ut på (stedsnavn) igjen😊

Er det jeg som er helt idiot eller er det henne? 

Anonymkode: 2e6e9...cb9

[AnonymBruker]

Siden du spør, ja du er idiot. 

Anonymkode: daefd...d8d

[AnonymBruker]

Syns ikke meldingen hun skrev var gal. Synd at du har tatt manglende svar som noe personlig, det er nesten aldri det det handler om. Hun har hatt nok med seg og sitt og kanskje slitt mye og da kan det faktisk være veldig vanskelig å forholde seg til å møte og chatte med andre. 

Anonymkode: 55fb8...886

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Siden du spør, ja du er idiot. 

Anonymkode: daefd...d8d

Da er det helt greit. Jeg kjenner jeg ikke har så mye til overs for folk som ikke gidder å svare på gratulasjoner eller en simpel tekstmelding en gang.

Anonymkode: 2e6e9...cb9

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å fortsette å være venner med mennesker som skal ha alt på sine premisser. Du er ikke idiot. Et forhold handler om å gi og ta. Om jeg er så viktig for deg at det tar 6-7 dager å svare på en melding, hver eneste gang, så blir du sjekket av vennelista mi. Jeg bruker heller tid og energi på andre. Ville anbefalt deg å gjøre det - det har aldri blitt bedre, det kommer aldri til å bli bedre og i dette tilfellet er det en «livet er for kort til slikt drit». 

Anonymkode: 01c82...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Syns ikke meldingen hun skrev var gal. Synd at du har tatt manglende svar som noe personlig, det er nesten aldri det det handler om. Hun har hatt nok med seg og sitt og kanskje slitt mye og da kan det faktisk være veldig vanskelig å forholde seg til å møte og chatte med andre. 

Anonymkode: 55fb8...886

Synes heller ikke meldingen var så gal, om hun ikke hadde ignorert meg resten av året. Skal jeg seriøst bruke tid på og kjøpe gave til noen som ikke gidder å svare på meldinger? Hun har vært pålogga messenger og sett mine stories. Jeg forstår om det har vært kjipt, men det kjennes ekstremt provoserende ut at hun ikke svarer på nesten et halvt år.

Helt greit at noen i familien døde, men det unnskylder ikke at hun ikke har takket for gratulasjon eller svart at meg før november da hen døde.

Anonymkode: 2e6e9...cb9

[AnonymBruker]

Synes ingen av dere virker som en idiot... Men du virker snurt og trassig.

Anonymkode: 48828...a30

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Syns ikke meldingen hun skrev var gal. Synd at du har tatt manglende svar som noe personlig, det er nesten aldri det det handler om. Hun har hatt nok med seg og sitt og kanskje slitt mye og da kan det faktisk være veldig vanskelig å forholde seg til å møte og chatte med andre. 

Anonymkode: 55fb8...886

Selvfølgelig er det personlig. Uansett hvor mye man har å stri med klarer man å svare på et halvt år. 

Anonymkode: 01c82...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da er det helt greit. Jeg kjenner jeg ikke har så mye til overs for folk som ikke gidder å svare på gratulasjoner eller en simpel tekstmelding en gang.

Anonymkode: 2e6e9...cb9

Alle sørger ulikt og opplever døden ulikt. Å dø kan ta lang tid og kreve mye av familien. Sånn er det bare. Vi satt med mor i 6 uker døgnet rundt og de ukene pluss uken etter var det ingenting annet som fikk plass i livet vårt.

Anonymkode: daefd...d8d

[AnonymBruker]

Tror ikke det handler om at hun vil kun møte deg for å bytte gave, tror det handler mer om at hun ønsker og møte deg og at hun nå har overskudd til det.

Kan hende hun er litt som meg. Når det skjer mye negativt og jeg ikke har det bra, så blir jeg stille og stenger meg inn. Det handler om at jeg merker godt hvor mye negativiteten min påvirker de irundt meg og hun ønsker ikke å miste deg ved å ‘bruke deg opp’. 
 

Nå føler hun kanskje at hun klarer å være seg selv igjen, det handler ikke om at hun ikke orket å svare på en enkel mld til henne. Kanskje hun ikke svarte noen? 

Anonymkode: 5c618...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg liker ikke å fortsette å være venner med mennesker som skal ha alt på sine premisser. Du er ikke idiot. Et forhold handler om å gi og ta. Om jeg er så viktig for deg at det tar 6-7 dager å svare på en melding, hver eneste gang, så blir du sjekket av vennelista mi. Jeg bruker heller tid og energi på andre. Ville anbefalt deg å gjøre det - det har aldri blitt bedre, det kommer aldri til å bli bedre og i dette tilfellet er det en «livet er for kort til slikt drit». 

Anonymkode: 01c82...1be

Livet er for kort ja. Nå er det nok. Jeg er kanskje streng, men det handler om respekt og det å gi og ta, som du sier. Nå har ballen ligget i hennes banehalvdel siden juni. 

Anonymkode: 2e6e9...cb9

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Alle sørger ulikt og opplever døden ulikt. Å dø kan ta lang tid og kreve mye av familien. Sånn er det bare. Vi satt med mor i 6 uker døgnet rundt og de ukene pluss uken etter var det ingenting annet som fikk plass i livet vårt.

Anonymkode: daefd...d8d

Om dette var en enkelthendelse, hadde det vært forståelig. Men ts skriver hun har alltid vært slik. Så hvorfor gidde investere mer tid i det?

Anonymkode: 01c82...1be

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Livet er for kort ja. Nå er det nok. Jeg er kanskje streng, men det handler om respekt og det å gi og ta, som du sier. Nå har ballen ligget i hennes banehalvdel siden juni. 

Anonymkode: 2e6e9...cb9

Jeg har en slik tidligere venninne, som kunne bruke evigheter på å svare. «Skal vi møtes?» ble til et halvårs prosjekt hvor hun kunne foreslå å møtes neste uke, men hun svarte så ikke i flere uker / en måned. «Beklager, jeg rakk ikke svare». «Noe dukket opp». Blabla. Alt er til syvende og sist prioriteringer i livet. Alt er også unnskyldninger. Jeg tenker: et par ganger med slikt fordi livet skjer er en ting. Kronisk oppførsel er ikke greit. 

Anonymkode: 01c82...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om dette var en enkelthendelse, hadde det vært forståelig. Men ts skriver hun har alltid vært slik. Så hvorfor gidde investere mer tid i det?

Anonymkode: 01c82...1be

Hun kunne bruke seks timer da vi var barn til å møte opp til en avtale eller avlyse helt. Derfor snakkes vi ofte kun i helligdager + at vi bor ulike steder. Jeg har sett på det som litt koselig og tatt meg tid til det, men nå gidder jeg ikke mer. Da jeg fikk meldingen hennes i går (22.) så lot jeg den ligge til i dag. Jeg ville tenke igjennom før jeg svarte henne og ikke var sur. 

Anonymkode: 2e6e9...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en slik tidligere venninne, som kunne bruke evigheter på å svare. «Skal vi møtes?» ble til et halvårs prosjekt hvor hun kunne foreslå å møtes neste uke, men hun svarte så ikke i flere uker / en måned. «Beklager, jeg rakk ikke svare». «Noe dukket opp». Blabla. Alt er til syvende og sist prioriteringer i livet. Alt er også unnskyldninger. Jeg tenker: et par ganger med slikt fordi livet skjer er en ting. Kronisk oppførsel er ikke greit. 

Anonymkode: 01c82...1be

Helt enig. Trist med familiemedlemmet, men det unnskylder ikke at hun ikke svarte i juni og september. Tidligere år da vi skulle bytte gave tok det fort 5-6 dager før vi fikk gjennomført det. Alt handler om prioriteringer. Jeg føler meg ikke prioritert.

Anonymkode: 2e6e9...cb9

[AnonymBruker]

Jeg visste jo at familiemedlemmet hadde dødd i november (nå nylig) og brukte det som en unnskyldning til at hun ikke sendte meg en gratulasjon. I september oppdaget jeg hadde hun hadde flyttet og trodde kanskje hun hadde startet i ny jobb, og da ble det brukt som unnskyldning. Men nå kjenner jeg ikke at jeg har kapasitet til å finne på flere unnskyldinger for at hun ikke svarer eller prioriterer folk hun bryr seg om (evt ikke bryr seg om).

Anonymkode: 2e6e9...cb9

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg visste jo at familiemedlemmet hadde dødd i november (nå nylig) og brukte det som en unnskyldning til at hun ikke sendte meg en gratulasjon. I september oppdaget jeg hadde hun hadde flyttet og trodde kanskje hun hadde startet i ny jobb, og da ble det brukt som unnskyldning. Men nå kjenner jeg ikke at jeg har kapasitet til å finne på flere unnskyldinger for at hun ikke svarer eller prioriterer folk hun bryr seg om (evt ikke bryr seg om).

Anonymkode: 2e6e9...cb9

Jeg tenker du har det riktige svaret, og hvor mye du føler det er verdt det  

Anonymkode: 01c82...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker du har det riktige svaret, og hvor mye du føler det er verdt det  

Anonymkode: 01c82...1be

Tenker jeg også. Jeg fant forresten ut at familiemedlemmet døde gjennom dødsannonser. Så er ikke noe jeg automatisk burde visst og sendt henne en melding for å kondolere om. Vi får se hva som skjer videre. 

Anonymkode: 2e6e9...cb9

[AnonymBruker]

Hun høres ut som meg, jeg har ADHD. Å svare på mld er noe av det vanskeligste jeg vet, og jeg har meldinger fra august som jeg ikke har svart på enda. 

Alle mine nærmeste vet at de ikke kan regne med svar på mmld og at de må ringe hvis det er viktig. Jeg sliter også med avtaler og tidsblindhet. Er delvis ufør pga utfordringene mine, medisiner gjør det bedre, men ikke bra.

Det er mange kvinner som ikke får diagnosen før de er i 30-40-årene, bestevenninnen min var en av de. Jeg er heldig som fikk diagnosen som barn, hadde nok ikke fullført vgs hvis ikke. 

https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-hos-kvinner

Kanskje du kjenner igjen flere ting hos henne her? Hvis du gjør det kunne du kanskje foreslått for henne at det var noe hun bør sjekke ut. 

Anonymkode: 4a1d0...f20

[AnonymBruker]

Ja, det jeg glemte å skrive var at jeg ikke gjør disse tingene fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg ikke klarer mange ting som nevrotypikere tar for gitt. Det er også veldig vanlig at ADHDere med full jobb sliter på privaten med familieliv, forhold og vennskap fordi de bruker seg opp på å maskere på jobb. 

Og at vi takler stress veldig dårlig, så ny jobb eller dødsfall eller brudd feks kan sette oss helt ut i evigheter. 

Du kjenner venninnen din best, men det høres ikke ut som hun ikke bryr seg, men mer at hun er overveldet i livet. 

Anonymkode: 4a1d0...f20