Mannen ser liksom ikke på meg lenger.

[AnonymBruker]

Vi har vært i et forhold i snart 20 år, og vi har det veldig bra sammen. 
Jeg bare savner at han ser på meg, fortelle at jeg er fin i dag osv. Når jeg pynter meg med det fineste jeg har, sminker meg, matchende undertøy så er jeg liksom helt den samme som flyr i pysjen hele dagen. 
Akkurat som det ikke spiller en rolle at jeg gjør en innsats på det område, jeg derimot elsker når han pynter seg, lukter godt og ikke har hverdag hver dag. 
Jeg har snakket med han om det og han sier at jo han ser det og liker det, men responsen er litt laber. 
Hvordan er det hos andre som har vært sammen lenge, ser han på deg enda? Er det viktig for det at han ser og gir noen komplimenter? 
Bare en liten kommentar om hvor fin jeg er så kribler det i hele meg. Nå har han ikke sagt noe om det siden vi giftet oss  

Anonymkode: f93b4...5ab

[AnonymBruker]

Du må snakke med han om det, ikke KG.

Anonymkode: 7805a...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du må snakke med han om det, ikke KG.

Anonymkode: 7805a...fe0

Å det var et godt råd! Jeg spør hvordan andre har det, ikke hvordan jeg skal løse det  

 

ts

Anonymkode: f93b4...5ab

[AnonymBruker]

Min erfaring er dessverre at når dette skjedde med min mann, så ble det skilsmisse en stund etterpå.

Han stoppet med å « se» meg…av en grunn. Veldig vondt når det sto på, nå er jeg over det for mange år siden.

Anonymkode: 453f5...fab

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Bare en liten kommentar om hvor fin jeg er så kribler det i hele meg. Nå har han ikke sagt noe om det siden vi giftet oss  

Ville byttet emoji til denne..😬...hvis nå flere her svarer at- javisst, sånn er mannen min og... Lever du greitt videre med en mann som ikke ser deg da?

[AnonymBruker]

Jeg føler at mannen min også er sånn. Jeg må be om å få en klem. Han kommer aldri og legger armene rundt meg på eget initiativ lenger. Jeg vet han er veldig glad i meg, men jeg føler meg nok litt som et av møblene i huset. 

Vi har vært sammen i 20 år. Vi krangler aldri og har det alltid hyggelig sammen. Sexlivet er veldig bra, vi har sex 1-2 ganger i uka, og det syns jeg er god statistikk for et par i 40-50-årene so fortsatt har barn hjemme. Så alt er jo veldig greit, egentlig. Allikevel føler jeg meg litt usynlig. Og det har også med skjerm å gjøre. Han har ofte hodet i en skjerm. Han er liksom mer påskudd der enn i virkeligheten. Ikke hemmelig pornobruk altså, men det går mye i politikk, nyheter, diskusjoner og ulike tema han er opptatt av. Jeg har bragt det på banen ørti ganger, men han forstår ikke problemet. 

Anonymkode: c2067...6ac

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 15 år. Mannen min ser meg fremdeles og gir meg ofte komplimenter også når jeg er hverdagsfin. Dette er fint og viktig for meg. Hadde vært trist hvis jeg bare fikk komplimenter ute, og ingen fra mannen. Men hva hjelper det deg at jeg forteller dette??

Anonymkode: 34627...64e

[AnonymBruker]

Synes din mann virker nesten a seksuell da?  Ikke alle har samme drivet liksom. 🤷

Anonymkode: 1795e...13b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du må snakke med han om det, ikke KG.

Anonymkode: 7805a...fe0

Gi deg. Noen ganger føles det trygt ut å kunne dele sine indre tanker uten konsekvenser. Sånne ting må en tåle i et underforum som heter samliv.

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vi har vært i et forhold i snart 20 år, og vi har det veldig bra sammen. 
Jeg bare savner at han ser på meg, fortelle at jeg er fin i dag osv. Når jeg pynter meg med det fineste jeg har, sminker meg, matchende undertøy så er jeg liksom helt den samme som flyr i pysjen hele dagen. 
Akkurat som det ikke spiller en rolle at jeg gjør en innsats på det område, jeg derimot elsker når han pynter seg, lukter godt og ikke har hverdag hver dag. 
Jeg har snakket med han om det og han sier at jo han ser det og liker det, men responsen er litt laber. 
Hvordan er det hos andre som har vært sammen lenge, ser han på deg enda? Er det viktig for det at han ser og gir noen komplimenter? 
Bare en liten kommentar om hvor fin jeg er så kribler det i hele meg. Nå har han ikke sagt noe om det siden vi giftet oss  

Anonymkode: f93b4...5ab

Huff. Føler for deg ts. Ikke godt å kjenne på sånne ting. Vet ikke hva som ligger bak det, men ville tatt det opp med han. Var han flink sånn i starten? Når du tenker tilbake?

Anonymkode: 0e7d1...17b

[AnonymBruker]

Jeg opplever stadig at jeg «ser» min kjære igjennom 20 år på måter som understreker at hun er attraktiv i mine øyne.

Selv har hun «skrudd av» og foretrekker å gå i bestemortruser og snakke om politikk.

Jeg tror at det er veldig vanlig at en part er «på» i forholdet og den andre «av». Det triste er at det kan være selvforsterkende - mannen din gir komplimenter fordi han beundrer deg og som en del av kurtisen. Når du «trygler» ham om flere komplimenter så forsvinner kanskje noe av det som gjør at ham fikk lyst til å gi deg komplimenter og kos til å begynne med.

Som speiler opplevelsen mange (spesielt menn) har med sex og nærhet i lange forhold.

Anonymkode: 5c71a...977

[exictence]

Så fint for deg at det kribler i deg enda når han sier noe om hvor fin du er. Det gjør det med meg også hver gang. Jeg elsker å høre at han sier noe fint om meg som han liker. 

Men vi har ikke vært sammen så lenge, men jeg ser for meg at vi to skal være sammen livet ut. At jeg har truffet den rette gode snille mannen som vil absolutt mitt beste.

Selv om vi ikke har vært sammen så lenge, så kan jeg godt kjenne meg igjen i dine følelser. Jeg kjenner på det allerede nå. Han er så utrolig god og snill, men ikke flink til å sette ord på følelser. Han er opptatt av at jeg har det bra, og at jeg må ta hensyn til det jeg vil mm. Det er jo veldig fint og godt. Det er bare det at han ikke er flink til å si at jeg er fin osv

F.eks når jeg spør om jeg er fin og jeg har pyntet meg litt ekstra mye, så kan han svare litt tamt;  Ja, du er alltid fin. 

Det er jo fint sagt, men det gir liksom ingen gnist. 

Han kan si: du kan komme innom jobben når du allikevel er i nærheten. Istedenfor å si: Det hadde vært kjekt/fint om du kom innom jobben. 

Det blir liksom bare litt tamt av det. Har snakket om det. Og han sier at han er like glad i meg som han alltid har vært. Han sier at han ikke er vant til å snakke om følelser og oppvokst i en familie som også snakker sånn.

Det er sant.

Ts, har han alltid vært sånn, eller var han mye flinkere til å si sånne ting før? Det kan godt være at han synes du er vel så fin nå, og stolt av deg, men ikke så flink til å si det. Når du spør, så prøver han jo å skjerpe seg? 

Jeg er blitt ganske bevisst til å si ifra om ting, at det er viktig i forholdet. Vi har lett for å tenke at det betyr mye dersom mannen selv sier ting uten at vi må be ham. Men jeg tror vi må finne oss i at ikke alle er like "flinke" til å gjette hva partneren ønsker og vil uten å si det i klar tekst. 

Men jeg føler det går likevel an å si tydelig ifra på en ordentlig måte, uten å virke krevende, masete eller klandrende. F.eks si: jeg liker så godt når du sier jeg er fin. Det kribler i hele meg da. Jeg husker sist du gjorde det. Det betyr mye. 

Istedenfor å si klandrende eller belærende: Du sier nesten aldri lengre at jeg er fin. Jeg har pyntet meg mye, og du bryr deg ikke.......

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Synes din mann virker nesten a seksuell da?  Ikke alle har samme drivet liksom. 🤷

Anonymkode: 1795e...13b

Vi har ofte sex så tror nok ikke det  

Anonymkode: f93b4...5ab

[AnonymBruker]

LadeJarl skrev (29 minutter siden):

Ville byttet emoji til denne..😬...hvis nå flere her svarer at- javisst, sånn er mannen min og... Lever du greitt videre med en mann som ikke ser deg da?

Jeg kommer aldri til å bytte ut mannen frivillig uansett hva andre har, er jo mye annet bra med mannen.

 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg føler at mannen min også er sånn. Jeg må be om å få en klem. Han kommer aldri og legger armene rundt meg på eget initiativ lenger. Jeg vet han er veldig glad i meg, men jeg føler meg nok litt som et av møblene i huset. 

Vi har vært sammen i 20 år. Vi krangler aldri og har det alltid hyggelig sammen. Sexlivet er veldig bra, vi har sex 1-2 ganger i uka, og det syns jeg er god statistikk for et par i 40-50-årene so fortsatt har barn hjemme. Så alt er jo veldig greit, egentlig. Allikevel føler jeg meg litt usynlig. Og det har også med skjerm å gjøre. Han har ofte hodet i en skjerm. Han er liksom mer påskudd der enn i virkeligheten. Ikke hemmelig pornobruk altså, men det går mye i politikk, nyheter, diskusjoner og ulike tema han er opptatt av. Jeg har bragt det på banen ørti ganger, men han forstår ikke problemet. 

Anonymkode: c2067...6ac

Her er du nok inne på noe som gjelder for oss også, skjermen er der og tror det kan ta mye oppmerksomhet fra oss alle. 
Høres ut som samme mann  

 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vi har vært sammen i 15 år. Mannen min ser meg fremdeles og gir meg ofte komplimenter også når jeg er hverdagsfin. Dette er fint og viktig for meg. Hadde vært trist hvis jeg bare fikk komplimenter ute, og ingen fra mannen. Men hva hjelper det deg at jeg forteller dette??

Anonymkode: 34627...64e

Fint å høre hvordan det er i andre forhold. 
 

ts

Anonymkode: f93b4...5ab

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Å det var et godt råd! Jeg spør hvordan andre har det, ikke hvordan jeg skal løse det  

 

ts

Anonymkode: f93b4...5ab

Hei!

Jeg har det litt på samme måte. Men har sluttet å bli lei meg/sur for utebliende komplimenter. Jeg gir ofte han ros for at han er pen i tøyet, lukter godt mm. og han setter pris på det. Det kan jeg merke. Jeg sørger for at jeg er velstelt når det gjelder hår, manikyr, pedikyr, kler meg i snitt og farger som er kledelig. På den måten føler jeg meg vel og det er det viktigste. Så får det bare være med noe særlig anerkjennelse fra gubben på de tingene. En del menn er sløve på det området. Hever meg over det når vi ellers ofte sier til hverandre at vi er glad i/elsker hverandre. Og alltid er sammen🤗♥️

[AnonymBruker]

Dette er EN av grunnene til at vi begynner i parterapi på nyåret. Han ser meg ikke. Han ser ikke det jeg gjør i huset. Ser ikke at jeg pynter meg, eller gjør noe ekstra. Med dårlig selvbilde fra før må vi ta tak i det. Bestilte bare time, han hadde ikke noe å si. Jeg har heller ikke sagt hvorfor vi skal. Vi har 25 år bak oss med uendelig mange nedturer, men jeg ser ikke for meg et liv uten han. Så dette må vi fikse på. Du kan jo vurdere en time på Familievernkontoret til deg selv for å få litt tips, og deretter invitere han med deg? 

Anonymkode: 9257f...a3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Gi deg. Noen ganger føles det trygt ut å kunne dele sine indre tanker uten konsekvenser. Sånne ting må en tåle i et underforum som heter samliv.

Huff. Føler for deg ts. Ikke godt å kjenne på sånne ting. Vet ikke hva som ligger bak det, men ville tatt det opp med han. Var han flink sånn i starten? Når du tenker tilbake?

Anonymkode: 0e7d1...17b

Han er nok en mann med litt få ord, så har vel aldri vært super flink på dette. 
Men jeg spurte nok litt mer før, og var mer frempå selv så savnet var ikke stort den gangen. 
Vi har snakket om det og svaret er jo at han gjør det, synes jeg alltid er fin osv. Og nå som vi har vært sammen lenger, har mest hverdager så trenger jeg nok mer "spenning" eller hva jeg skal beskrive det som. Mens han er nok motsatt han er trygg og har det bra så derfor er kanskje ikke helt behovet for å gi bekreftelser? 

 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg opplever stadig at jeg «ser» min kjære igjennom 20 år på måter som understreker at hun er attraktiv i mine øyne.

Selv har hun «skrudd av» og foretrekker å gå i bestemortruser og snakke om politikk.

Jeg tror at det er veldig vanlig at en part er «på» i forholdet og den andre «av». Det triste er at det kan være selvforsterkende - mannen din gir komplimenter fordi han beundrer deg og som en del av kurtisen. Når du «trygler» ham om flere komplimenter så forsvinner kanskje noe av det som gjør at ham fikk lyst til å gi deg komplimenter og kos til å begynne med.

Som speiler opplevelsen mange (spesielt menn) har med sex og nærhet i lange forhold.

Anonymkode: 5c71a...977

Ja, altså om jeg spør etter komplimenter så er liksom ikke det samme. Vil jo at det skal komme av seg selv. 
Det har du nok rett i at det kanskje er slik i et forhold at en er av og en er på. 
 

 

exictence skrev (20 minutter siden):

Så fint for deg at det kribler i deg enda når han sier noe om hvor fin du er. Det gjør det med meg også hver gang. Jeg elsker å høre at han sier noe fint om meg som han liker. 

Men vi har ikke vært sammen så lenge, men jeg ser for meg at vi to skal være sammen livet ut. At jeg har truffet den rette gode snille mannen som vil absolutt mitt beste.

Selv om vi ikke har vært sammen så lenge, så kan jeg godt kjenne meg igjen i dine følelser. Jeg kjenner på det allerede nå. Han er så utrolig god og snill, men ikke flink til å sette ord på følelser. Han er opptatt av at jeg har det bra, og at jeg må ta hensyn til det jeg vil mm. Det er jo veldig fint og godt. Det er bare det at han ikke er flink til å si at jeg er fin osv

F.eks når jeg spør om jeg er fin og jeg har pyntet meg litt ekstra mye, så kan han svare litt tamt;  Ja, du er alltid fin. 

Det er jo fint sagt, men det gir liksom ingen gnist. 

Han kan si: du kan komme innom jobben når du allikevel er i nærheten. Istedenfor å si: Det hadde vært kjekt/fint om du kom innom jobben. 

Det blir liksom bare litt tamt av det. Har snakket om det. Og han sier at han er like glad i meg som han alltid har vært. Han sier at han ikke er vant til å snakke om følelser og oppvokst i en familie som også snakker sånn.

Det er sant.

Ts, har han alltid vært sånn, eller var han mye flinkere til å si sånne ting før? Det kan godt være at han synes du er vel så fin nå, og stolt av deg, men ikke så flink til å si det. Når du spør, så prøver han jo å skjerpe seg? 

Jeg er blitt ganske bevisst til å si ifra om ting, at det er viktig i forholdet. Vi har lett for å tenke at det betyr mye dersom mannen selv sier ting uten at vi må be ham. Men jeg tror vi må finne oss i at ikke alle er like "flinke" til å gjette hva partneren ønsker og vil uten å si det i klar tekst. 

Men jeg føler det går likevel an å si tydelig ifra på en ordentlig måte, uten å virke krevende, masete eller klandrende. F.eks si: jeg liker så godt når du sier jeg er fin. Det kribler i hele meg da. Jeg husker sist du gjorde det. Det betyr mye. 

Istedenfor å si klandrende eller belærende: Du sier nesten aldri lengre at jeg er fin. Jeg har pyntet meg mye, og du bryr deg ikke.......

 

 

 

Du beskriver litt mannen min, han har nok aldri vært kjempe flink på dette og snakke om følelser har vært vanskelig for han og er det også enda. Vi har jobbet med dette i mange år, for jeg trenger å høre at han er glad i meg, at han ser meg. Han derimot mener han sier det med handlinger, og det gjør han nok. Vi snakker nok forskjellige kjærlighet språk og derfor er det litt kræsj i blant.
Jeg skal prøve meg på den, å si dette på den måten så kanskje det kan bli en endring. 
Jeg tror han er veldig glad i meg, sexlivet vårt fungerer bra og han velger å være med meg hver dag. Og jeg er ikke enkel det vet jeg.   

Har nok lett for å bli litt klandrende for man sier det jo når man er lei seg, så prøve heller i fredstid  

Anonymkode: f93b4...5ab

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg kommer aldri til å bytte ut mannen frivillig uansett hva andre har, er jo mye annet bra med mannen.

Bytte ut han? 😂..nei håper jeg da endelig du ikke gjør!.

Synes tvert imot du skal få han til å lese denne tråden jeg..den er ikke lenger enn at selv en mann med få ord kommer seg greitt gjennom ...så når han er ferdig sier du at du er ts..

[exictence]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Han er nok en mann med litt få ord, så har vel aldri vært super flink på dette. 
Men jeg spurte nok litt mer før, og var mer frempå selv så savnet var ikke stort den gangen. 
Vi har snakket om det og svaret er jo at han gjør det, synes jeg alltid er fin osv. Og nå som vi har vært sammen lenger, har mest hverdager så trenger jeg nok mer "spenning" eller hva jeg skal beskrive det som. Mens han er nok motsatt han er trygg og har det bra så derfor er kanskje ikke helt behovet for å gi bekreftelser? 

Tror du peker på noe vesentlig sant der. Han er trygg og det gir ham en god følelse, og har ikke det behovet for å gi komplimenter eller bekreftelser. 

Men faktisk er det jo veldig viktig, det å gi hverandre oppmerksomhet på små ting, rose, beundre. Det gjør jo så godt. Det synes nok han også, vil jeg tro. Bare han tenker ikke på hvor mye det betyr for deg.

Når han gir deg ros, så si at det betyr så mye for deg. Det prøver jeg å være oppmerksom på å si. Da blir han glad, og jeg tror han da gjør det oftere, fordi jeg sier at det gjør meg så godt.

Vel, nå er jo ikke min mann så veldig flink med følelser og ord, men jeg vet han prøver og vil.  Han er mer en som viser det med handling, og det er jo faktisk enda bedre. Det er nok av de som er flinke med ord, men med handling er det dårlig fatt. Det vil vi jo i hvert fall ikke ha.

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

 

Ja, altså om jeg spør etter komplimenter så er liksom ikke det samme.

Nei, men tror faktisk bare vi må innse at vi faktisk må be om/åpne opp og si.. hvordan vi vil ha det. Mannen kan ikke gjette. Hjernen til mannen evner visst bare til å forstå akkurat det han hører  Litt greit, det

 

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du beskriver litt mannen min, han har nok aldri vært kjempe flink på dette og snakke om følelser har vært vanskelig for han og er det også enda. Vi har jobbet med dette i mange år, for jeg trenger å høre at han er glad i meg, at han ser meg. Han derimot mener han sier det med handlinger, og det gjør han nok. Vi snakker nok forskjellige kjærlighet språk og derfor er det litt kræsj i blant.
Jeg skal prøve meg på den, å si dette på den måten så kanskje det kan bli en endring. 
Jeg tror han er veldig glad i meg, sexlivet vårt fungerer bra og han velger å være med meg hver dag. Og jeg er ikke enkel det vet jeg.   

Har nok lett for å bli litt klandrende for man sier det jo når man er lei seg, så prøve heller i fredstid  

Anonymkode: f93b4...5ab

Lett for å bli litt klandrende eller masete. Men det er ingen tiltrekningsmagnet.  Så har mer tro på å heller prøve å si ifra på en en måte, f.eks å huske på hvor godt det gjorde da han sa du var........

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 16 år, mannen gir meg masse komplimenter, kos og oppmerksomhet. Han er fortsatt helt vill etter meg, og viser det helt tydelig. 

Enkelte perioder, typisk 3-4 uker, kan det dabbe litt av dersom han er sliten ifbm jobb. Men heldigvis sjeldent, og tar seg alltid opp igjen 🙂

Anonymkode: 9a573...41d

[AnonymBruker]

LadeJarl skrev (3 timer siden):

Bytte ut han? 😂..nei håper jeg da endelig du ikke gjør!.

Synes tvert imot du skal få han til å lese denne tråden jeg..den er ikke lenger enn at selv en mann med få ord kommer seg greitt gjennom ...så når han er ferdig sier du at du er ts..

Det kan faktisk være en god ide, tidlig i forholdet brukte vi å skrive til hverandre når vi hadde kranglet og da ble det lettere å ordne opp for han fikk muligheten til å tenke litt før jeg forventet reaksjon. Så ikke dumt  

 

ts

Anonymkode: f93b4...5ab