Har jeg blitt emosjonelt utilgjengelig?

[AnonymBruker]

Mistet min første store kjærlighet på dramatisk vis etter et mange års samboerskap. Det var et sterkt og godt forhold, vi var hverandres første og vi var selvsagt unge-men forholdet varte lenge tatt den unge alderen i betraktning (nærmere 10 år). I kjølevannet av samboerens død har jeg hatt utelukkende katastrofale forhold. Skal sies at jeg også ventet i 5 år etter hans død med å involvere meg romantisk, så jeg vil si at jeg var klar. 
 

Første forholdet etter han endte med gjentatt utroskap og psykisk vold fra partner. Etter det har jeg vært i typisk langvarig situationship uten å tilsynelatende ønske noe mer enn det selv. Det er derfor jeg tenker at jeg kanskje har blitt emosjonelt utilgjengelig. Men er dette så sunt? Eller er det en helt grei løsning tatt i betraktning det jeg har opplevd tidligere? Føles ut som jeg ikke kjenner meg selv godt nok lenger på dette planet. Jeg har tilsynelatende masse drive på det profesjonelle dog, og mulig jeg kompenserer med større arbeidskapasitet. 

Anonymkode: c9ad9...521

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bør kutte alle sånne romantiske greier og fokusere på deg selv, det at du ventet 5 år har ikke noe å si om du bare satt der uten å jobbe med egen utvikling og det å komme videre, om du skjønner. Bare det at du sitter i et dårlig forhold, hvorfor? Vil du ikke være alene? Hva er så viktig med å ha noen? Hvem som helst? Ja når det ikke er noen tilknytting i forholdet så er dere begge utilgjengelige, hvis jeg var deg hadde jeg avsluttet alt og sett innover meg selv for å få det bra og få kontakt med mine følelser igjen. 

Anonymkode: eebef...896

[Gjest WhisperingWind]

Du må nok jobbe med deg selv. Å koble av emosjonelt er jo veldig trist for din egen del.

Tenker prioritering din burde handle om deg selv og om du møter en mann på veien som kan gi deg glede, varme, kjærlighet, latter og som løfter og inspirerer deg så våg å åpne hjertet ditt og ta en sjanse.

 

[AnonymBruker]

Høres ut som at du har blitt emosjonelt utilgjengelig ja. Da velger man heller utrygge partnere fordi de ikke krever den samme tryggheten og nærheten som en god og seriøs partner, og den avstanden kjennes tryggere for en som er emosjonelt utilgjengelig enn hva ordentlig nærhet og stabilitet føles som. 

Man kan jobbe med det i terapi og endre mønsteret men det tar lang tid. Du bør unngå å date og ha situationships om det er med menn som gjør relasjonen destruktiv og som har negative trekk som psykisk vold, gjør deg usikker eller gjør relasjonen kaotisk og ustabil. Da er det bedre å være enslig og ha den stabiliteten og avstanden du trenger, uten destruktiviteten. 

Eventuelt kanskje en slags helgekjæreste fungerer bedre. En god venn du møter en gang eller to i måneden der begge kun har kapasitet til det så dere er like der, men samtidig opptatt av å ha det positivt sammen og ikke drive spill eller nedbryting. 

Anonymkode: ca936...69b