Flere her som har gått på seroquel i mange år uten at det har blitt vurdert om det er nødvendig å fortsette?

[AnonymBruker]

Jeg ble satt på seroquel 100 mg, ble skrevet ut av en psykiater etter en innleggelse hvor jeg fikk diagnosen PTSD og ikke verbale lærevansker. Jeg fikk medisinen på grunn av en episode med angst og paranoia for å ha blitt noe som ligner staklet på nett. Noe jeg fortsatt tror faktisk var sant og ikke paranoia. 

Har gått på medisinen i 10 år + på boksen står det mot sovevansker. Tablettene hjalp ikke etterhvert mot sovevansker- fikk mye hovne føtter og rask hjerterytme. 

Hver gang jeg har tatt det opp med legen (tre ulike leger). Først spurte jeg litt forsiktig... hvor lenge skal jeg gå på dette her... etterhvert ...er det mulig å slutte på denne medisinen eller skal jeg ta der resten av mitt liv? Etter hvert " kan vi snakke om at jeg vil slutte på denne medisinen" til " jeg ønsker å slutte på medisinen,  kan du hjelpe meg med det".  Fast legene har virket usikre på om de kan la meg slutte. Jeg fikk skrevet ut medisinen gang på gang på gang av fastlegen. Jeg gikk til slutt hjelp av en fastlege til å trappe ned. 

Nå er jeg fri fra denne medisinen, etter en veldig vanskelig periode er hjernetåken bedre, har ikke hovne ankler og føtter eller mye hjertebank problemer. Men har andre fysiske problemer. 

I ettertid har jeg lurt på, er det normalt å ta denne medisinen andre psykiatriske medisiner resten av livet. 

Er det vanlig at en psykiater skriver ut en medisin og ikke følger det opp? Slik at fastlegen skal ta tak i det, men de vet ikke/ tør ikke. Så går livet sin gang og plutselig har det gått dekadent eller to? 

 

Anonymkode: fbd68...ece

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: fbd68...ece

[AnonymBruker]

Jeg har tatt denne medisinen for søvn i 10+ år, og er i ferd med å trappe ned. Gjør det i samråd med lege, men bare etter påtrykk fra meg. Ellers er det ingen som følger opp medisineringen.

Anonymkode: 3ebc9...ec0

[AnonymBruker]

Ingen kan tvinge deg til å ta medisin. Hvis du ønsket å slutte burde du sagt det tydelig, ikke stilt det som et spørsmål. Fastleger er svært nølende med å endre medisinering startet av psykiater, men de har mulighet til å ringe psykiatrisk vakt for råd dersom de trenger veiledning. Jeg vil tro problemet var at du gav rom for at de skulle vurdere dette selv, istedenfor å si at nå skal du slutte hvilken nedtrappingsplan kan jeg følge.

Anonymkode: ce486...9cf

[AnonymBruker]

Oppfølging av medisinering fra fastleger er så og si ikke-eksisterende 

Anonymkode: d7d3a...647

[AnonymBruker]

Det er vanlig å bruke denne medisinen for søvn og for uro knytter til andre psykiske lidelser. Jeg fikk den også pga PTSD. Har tatt opp flere ganger at jeg vil slutte på den men får beskjed om at det ikke er noe vits å slutte. Litt merkelig syns nå jeg men jeg har ingen negative bivirkninger og behøver hjelp til søvn så trenger de jo forsåvidt.. 

Anonymkode: 73d21...f67

[AnonymBruker]

Har bipolar og må gå på den resten av livet. 

Anonymkode: b23c4...915

[AnonymBruker]

Måtte slutte på egenhånd. Ble klinkokosgæærn av den og måtte ta saken helt i egne hender. 

Anonymkode: 2c4c3...3de

[AnonymBruker]

Altfor mange går på medisiner de ikke burde altfor lenge! Så utrolig bra at du klarte å slutte!

Hørte nettopp denne podcasten, skremmende:

 

Anonymkode: f26fa...8ab

[AnonymBruker]

Nå kommer vi noe vei med dette. Altså ikke uvanlig med ingen oppfølging. Skremmende!!! 

Anonymkode: fbd68...ece

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2023 den 8.57):

Jeg ble satt på seroquel 100 mg, ble skrevet ut av en psykiater etter en innleggelse hvor jeg fikk diagnosen PTSD og ikke verbale lærevansker. Jeg fikk medisinen på grunn av en episode med angst og paranoia for å ha blitt noe som ligner staklet på nett. Noe jeg fortsatt tror faktisk var sant og ikke paranoia. 

Har gått på medisinen i 10 år + på boksen står det mot sovevansker. Tablettene hjalp ikke etterhvert mot sovevansker- fikk mye hovne føtter og rask hjerterytme. 

Hver gang jeg har tatt det opp med legen (tre ulike leger). Først spurte jeg litt forsiktig... hvor lenge skal jeg gå på dette her... etterhvert ...er det mulig å slutte på denne medisinen eller skal jeg ta der resten av mitt liv? Etter hvert " kan vi snakke om at jeg vil slutte på denne medisinen" til " jeg ønsker å slutte på medisinen,  kan du hjelpe meg med det".  Fast legene har virket usikre på om de kan la meg slutte. Jeg fikk skrevet ut medisinen gang på gang på gang av fastlegen. Jeg gikk til slutt hjelp av en fastlege til å trappe ned. 

Nå er jeg fri fra denne medisinen, etter en veldig vanskelig periode er hjernetåken bedre, har ikke hovne ankler og føtter eller mye hjertebank problemer. Men har andre fysiske problemer. 

I ettertid har jeg lurt på, er det normalt å ta denne medisinen andre psykiatriske medisiner resten av livet. 

Er det vanlig at en psykiater skriver ut en medisin og ikke følger det opp? Slik at fastlegen skal ta tak i det, men de vet ikke/ tør ikke. Så går livet sin gang og plutselig har det gått dekadent eller to? 

 

Anonymkode: fbd68...ece

Hørtes ut som at legene her har latt skuta seile egen sjø. Har vært borti lignende. For det første så kan det å få paranoia være reaksjon på overbelastning over tid. Hvis du har vært bekymret, sliten, hatt mye å tenke på lenge så blir du sårbar for at kroplen får uønskede beskyttelsesreaksjoner. Kanskje var frykten din overdreven og kanskje var den helt sann. Det kan ingen vite. Du trengte å roe ned og få stoppet det med medisin. En paranoia kan vare en stund om den ikke blir avbrutt. Deretter så burde medisinen vært trappet bort. Å stå på den over tid kan gi uønskede og forvirrende bivirkninger. Så er det det da? Hvem gidder å ta tak i det når de bare kan la skuta seile sin egen sjø? Vil si sannsynligheten er liten for tilbakefall. 

Anonymkode: d80f1...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nå kommer vi noe vei med dette. Altså ikke uvanlig med ingen oppfølging. Skremmende!!! 

Anonymkode: fbd68...ece

Riktig. Det er et skremmende faktum for mange. Oppfølging uteblir og å bare fortsette krever ingen tenking. Det gjelder ikke bare psykisk syke. Eldre tror nesten alltid legen har rett, får en medisin mote en plage, plagen forsvinner og medisinen fortsetter. Derpå bivirkninger og nye medisiner for bivirkningene. Og nye for bivirkningene av de igjen. Noen har stått på 15-20 forskjellige preparater fordi ingen har ryddet opp i det og bivirkningene av hele coctailen gjør pasienten syk. Mange blir stående i flere tiår på antidepressiver.  Det var aldri meningen med preparatene. Det skulle være korttidsbehandling kombinert med terapi. Mye medisinmisbruk kommer også av dårlig oppfølging. Mange pasienter også tenker altfor lite og setter seg ikke inn i hva de får. 

Anonymkode: d80f1...eda

[AnonymBruker]

Ingen oppfølging. Det samme med antidepressiva. Sluttet på begge i forbindelse med svangerskap og det var en overraskelse ja. Fikk de mot søvnvansker og må som jeg har sluttet så har jeg ingen søvnvansker. Er mer stabil i humøret og energien er også bedre. Synes det er skremmende at de ikke har et ansvar for å sjekke innom og finne ut hvor lenge pasientene deres skal ha dette.

Anonymkode: 0b874...c05