Dere som har blitt utsatt for vold av kjæreste

[AnonymBruker]

... hvordan klarer dere å snakke om det?

Hvor lang tid tok det før dere klarte å snakke om det?

Hvorfor skammer jeg meg når jeg snakker om det? 

Hvorfor føles det han gjorde så fjernt og uvirkelig? 

Hvorfor er det ingen av vennene mine som tar det opp, spør meg, snakker om det?

Hvorfor føler jeg at jeg lyver? 

 

Anonymkode: 88157...98d

[Besserwisser]

Føler med deg, virkelig. Men jeg tror dette er såpass viktige spørsmål og tanker at du bør søke råd og hjelp på et annet sted enn dette. Du virker som at du står midt i en sårbar situasjon, hvor «feil» innspill/tilbakemeldinger faktisk kan gjøre mer skade enn nytte. Det er viktig å ta dine følelser og tanker på alvor, og med alvor mener jeg å snakke med en profesjonell. Stol mer på deg selv og de rundt deg, det være seg gode venner eller familie - ikke random «anonym bruker» på et chatteforum. Ønsker deg alt godt 🙏

[AnonymBruker]

Jeg er ute av forholdet for mange år siden og klarer fortsatt ikke snakke om det. Går til psykolog og jobber med å bli kvitt skammen, og den er jeg kvitt heldigvis, men fortsatt trigger det så mye vondt i meg at jeg vegrer meg for å snakke om det for da kommer flashbacks og vonde reaksjoner. Jeg jobber med å ta det litt etter litt hos psykolog, for det er ikke bra å fortrenge det. 

Jeg opplevde og opplever også at venner ikke vil snakke om det og når jeg har forsøkt å snakke om det med de så bytter de tema eller får meg til å føle meg dum. Det er vondt.. Men vold i nære relasjoner er umulig å forstå for noen som ikke har opplevd det eller ikke har utdanning i det. 

Kanskje du kan få deg noen nye venner som forstår hva du har gått gjennom i nettverksgruppene til krisesenteret ? Jeg syns også det har vært veldig godt å ringe anonymt å prate med de på volinjen.no

❤️

Anonymkode: 51fc2...85c

[AnonymBruker]

Det er generelt vanskelig å prate til andre om det at andre behandler en dårlig.

Jeg ble aldri slått men det min eks sa og gjorde mot slutten av forholdet virker fortsatt uvirkelig. Ville ikke trodd på det om det sto i ei bok... 

Anonymkode: 0f323...dcb

[AnonymBruker]

Jeg opplever også at folk ikke vil høre, og de bortforklarer og bagatelliserer. De kaller det «konflikt», «krangel» som om vi var likeverdige parter. Det gjør at jeg føler skyld og skam og veldig liten. 

Det han gjorde føles fjernt og uvirkelig fordi du var i overlevelsesmodus da da det skjedde. Snakk med terapeuten din om det eller google litt, så ser du hva jeg mener. Kroppen forsøker å reparere ved å gjøre deg nummen og frakoblet. Noen husker ikke volden i det hele tatt. 

Å føle at du lyver er også vanlig. Jeg gjør det samme. I tillegg får jeg dårlig samvittighet og føler meg slem. Det er også komplisert, men handler om selvbilde, hvordan vi aksepterer andres verdensbilde og virkelighet, at våre egne grenser er visket vekk. Han mente sikkert at volden var din feil, ikke sant? Eller at den ikke skjedde, ikke var så ille, at du bare lyver og lager drama? Da er det ikke så rart at det er vanskelig å tro på seg selv når man tenker og sier noe annet. 

Hvis du ikke snakker med psykolog, anbefaler jeg å begynne. Krisesenter og familievernkontoret kan også hjelpe. 

Og når du skammer deg: Vit at vi er MANGE som har opplevd det samme som deg og vi vil gjerne bære den skammen sammen ♥️

Anonymkode: 95dca...c8e

[AnonymBruker]

kom deg ut av det. Brennkvikt 

Anonymkode: f58ee...35a

[AnonymBruker]

Det er nok best å snakke med en profesjonell om dette, og ikke bruke venner som psykologer. De fleste har hverten erfaring eller kompetanse på vold i partnerskap, da kan de ikke si så mye annet enn at det er trist at du opplevde det, og trolig er det vanskelig for dem å vite hva de skal si i det hele tatt. Har du snakke med fastlegen din og søkt om timer hos psykolog? 

Anonymkode: 5e4ed...53b

[AnonymBruker]

Jeg har levd i et voldelig forhold i mange år som jeg nylig har kommet ut av. Det har ikke vært slik at det har vært daglig fysisk vold, men har opplevd både fysisk og psykisk vold gjennom alle årene vi har levd i lag.

Jeg opplever det samme, det er vanskelig å snakke om det. Jeg har vel en følelse av at de jeg snakker med ikke tror det er sant. Og det er nok helt normalt å føle på skam. Jeg føler det er skamfullt at jeg har funnet meg i det. Jeg burde jo ha gått første gangen. Føler meg så utrolig dum. Klarer ikke forstå at jeg har holdt ut. Sliter med å huske skikkelig alle episodene, hva som var grunnen til at jeg ikke gikk. Min eks nekter jo for at han har gjort noe og, så det hjelper jo ikke akkurat. 
 

Håper du har noen profesjonelle du kan snakke med. ❤️

Anonymkode: 80ccb...44f

[AnonymBruker]

 

Jeg har ikke blitt utøvd vold mot av en kjæreste, men kan relatere da jeg ble utsatt for vold i nær relasjon likevel.. 

Har funnet ut at jeg ikke klarer å snakke om det fordi jeg har opplevd at samtalene jeg faktisk har hatt om det er veldig ubehagelige. Hvor jeg kanskje har søkt omsorg, men heller har møtt mye sinne mot utøverne og ikke den klemmen jeg hadde trengt i det da. Og da blir jeg også ubekvem, jeg er ikke sint lenger men mer der at jeg vil bli sett og hørt - forstått. Tror også mangelen på det å føle meg forstått kan gjøre at jeg føler det som om jeg lyver når jeg først snakker om det. 
Det tok meg ganske mange år å si det til noen andre enn de som tidvis var tilstede. Kanskje 6-7 år. Skammer meg mye fordi jeg initierte kontakten med mennesket og fortsatte relasjonene tross volden og mobbingen fordi jeg ville ha mer av de godene som kom en gang i blant. 

Tror det føles så fjernt fordi det ikke er en normal ting å stå i, samtidig som det er psykologiske funksjoner som skal hjelpe kroppen å prosessere traumer uten å gi den et sjokk. Veldig mange med PTSD får ikke symptomer eller reaksjoner før mange år senere.

Ingen av mine venner spør heller og jeg tror det er fordi det er vanskelig å spørre når man ikke vet hvor følelsene sitter for meg som mottaker av spørsmålene. Hva er ok å spørre om, vil hun bare glemme det, kanskje hun syns jeg er frekk om jeg spør.. osv… 

Anonymkode: cff0d...dd9