Gi sønnen 500 000kr i forskudd på arv eller ikke?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det forklarer jo alt. Din generasjon trengte ikke forskudd på arv for å komme inn på boligmarkedet. Tidene har endret seg. 
 

med 500 000 til overs kan ts lett kausjonere for begge barna om hun ønsker, uten å løfte en finger. 

Anonymkode: 88091...947

Egentlig litt feil. Forskudd på arv var tidligere et viktig begrep, da det utløste arveavgift. Da arveavgiften ble fjernet, forsvant forskudd på arv ut fra jussen. I dag er det formelt gave, som arvelater kan velge å ta hensyn til i f.eks testamente.

Anonymkode: 4f388...668

[Trimmeren]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vår sønn på snart 29 år har spurt om forskudd på arv for å kjøpe seg leilighet i Oslo. Han er ferdig utdannet og i full jobb, har en samboer som også jobber og er ferdig med som utdanning. Mannen vil gjerne hjelpe, men jeg vil ikke av flere grunner: 

1. Eldste mann som er 4 år eldre fikk ingenting av oss, han spurte heller ikke om hjelp. Han valgte å jobbe 2-3 år etter endt utdanning og sparte opp til egen leilighet sammen med samboer. Det eneste de to har fått av oss er en litt fin sofa som innflytningsgave. Nå som de er gravide har vi valgt å kjøpe en barnevogn til dem. Begge gavene har vi ønsket å gi selv, de har aldri spurt om noen ting. 

2. Vi har pengene, men samtidig blir vi begge pensjonister om få år. Vi trenger pengene våre til å leve behagelige liv også etter at vi er ute av arbeidsmarkedet og en verdig alderdom koster penger. 
 

3. Begge barna våre har veldig selvstendige liv og har lite med oss å gjøre i hverdagen. Dette er vi egentlig glad for, da vi ikke vil trenge oss innpå. Vi sees stort sett annenhver jul og 3-4 ganger i året utenom dette, selvom vi bor 30-40 minutter fra hverandre. Begge barna har egne samboere, venner og andre bekjentskaper som de bruker mesteparten av tiden på. Og sånn er det gjerne når man er ung. Så jeg har aldri ansett det som unormalt eller ugreit. Men opplever at det er litt ugreit at yngstemann «bare» tar kontakt for å be om forskudd på arv. 
 

4. Gir vi til yngstemann så må vi nok gi til eldstemann også, hvis ikke vil vi ødelegge forholdet til begge barna våre. Og jeg har ikke 1 million å gi bort, i såfall sitter vi begge igjen med absolutt ingenting. Og det er sårbart når man er gammel og snart pensjonist. 
 

Hva tenker dere? Mannen mener at vi bør hjelpe ungene mer og at vi har vært veldig tilbakeholdne i forhold til andre på vår alder som nesten har sponset barna inn på boligmarkedet. Mens jeg føler at vi har gjort nok med å oppdra og stå på slik vi gjorde gjennom barndommen, vi har betalt både førerkort og gitt dem starthjelp når de flytta ut. Dessuten har de alle forutsetninger til å greie seg selv med gode jobber og god utdanning begge to. Jeg hadde med glede gitt dem mer hvis de var mer trengende enn det de er nå. Hva hadde du gjort? 

Anonymkode: 8fbcc...a96

Kjøp dere inn med 500 tusen i boligen , typ 10% så kan han betale dere tilbake/ kjøpe ut dere, når dere trenger pengene , vinn vinn for alle parter det

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forskudd på arv er vel et relativt nytt begrep. Født i 1966, og har ikke hørt om det før de siste par årene. Et tåpelig påfunn, syns nå jeg da. Med mindre foreldre har masse millioner i banken. De unge forventer forskudd på arv før foreldrene fyller 60. Da kan man leve 30 år til, og aner ikke hva som kan oppstå. Huset kan trenge masse jobb, som man ikke klarer selv lenger og må leie folk til. Ny bil kan trenges et par ganger. Mindre inntekt som pensjonister. Kanskje man blir enke/enkemann osv. Om man bare har 500.000 - 1.000.000,-, så bør man faktisk beholde dem. Da er det bedre å stille kausjon, om man stoler 100% på barna.

For meg er arv noe som kommer etter dødsfall. 

Anonymkode: b690e...7fc

Selvfølgelig skjønner du ikke forskudd på arv, du som kunne kjøpe en stor bolig for en årslønn. Dagens unge trenger hjelp til å kjøpe små boliger for maksimalt lån. 

Anonymkode: fff19...0ba

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (2 timer siden):

Jeg ville enten sagt at sønnen din selv får spare opp egenkapital, jeg klarte selv å spare opp nesten 200 000 og kjøpe første bolig som 30 åring. Jeg var singel og jobbet frilans, så hadde ikke det beste utgangspunktet. men det var nok lettere å få lån da og jeg hadde en bsu-konto som jeg hadde fylt helt opp.

Eller så ville jeg sagt at dere sponser ham med noe, men ikke mer enn at dere kan gi det samme til den eldste 100 000 for eksempel eller mer om du mener det er ok. Jeg vet ikke hvordan deres økonomiske situasjon er men jeg ville faktisk vært litt "ego" og tenkt på deres situasjon. Dere blir eldre, noe kan skje med en av dere man vet aldri. Det kan være godt å ha litt å rutte med i alderdommen. Hvis ungene er friske og begge har jobb og samboer så er det faktisk mange som har det verre enn dem.

Hvilket årstall sparte du disse pengene da? 

Det er litt andre tider nå, når studielånet ikke engang dekker hele leia i et kollektiv. Det var lettere å spare før.

Anonymkode: fff19...0ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvis du skal gi til den ene må du også gi likt til den andre, eller som minimum avklare at det er greit at bare den ene får. Så kan du evt få 250k hver.

Men husk å ha penger i bakhånd som pensjonist, særlig om dere bor i hus/eierbolig og ikke borettslag. Plutselig må du fikse bad eller tak eller fuktproblemer, og Vipps var 500000 bortevekk.

Anonymkode: bf1a7...663

Synes også dette høres fornuftig og mer «riktig» ut. Det er en fantastisk flott gave, å få 250k i forskudd på arv og hjelper unge i etableringsfasen GODT på vei!

Eldstemann på 34 som skal bli pappa trenger det nok VEL så mye som yngstemann på 29 som er freidig nok til å spørre. Om dere gir dem 500k samlet i stedet for 1 mill kan du kanskje også gi av glede og ikke med bekymring for pensjonstilværelsen hengende over deg 💭🥵 Snakk med din mann og bli enige. 
Det er MER enn nok å gi gutta deres ✨

Anonymkode: 5da9c...904

[shorty]

En fin løsning er å gi de begge likt, det dere har råd og lyst til å gi! 
Mange som ikke får ei krone hjelp til å kjøpe bolig. Jeg selv følte meg utrolig heldig som fikk 100 tusen ved første boligkjøp (som også mine to andre brødre fikk). Det er ingen menneskerett i å kunne kjøpe seg bolig, og heller ikke å måtte bo i Oslo. 

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvilket årstall sparte du disse pengene da? 

Det er litt andre tider nå, når studielånet ikke engang dekker hele leia i et kollektiv. Det var lettere å spare før.

Anonymkode: fff19...0ba

De sparte jeg fra jeg var 20-30 år. Både mens jeg var student og i årene etterpå. Jeg jobbet en del ved siden av studiene.

Jeg skjønner at mye har endret seg, men mange klarer faktisk å spare opp egenkapital nå og.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vår sønn på snart 29 år har spurt om forskudd på arv for å kjøpe seg leilighet i Oslo. Han er ferdig utdannet og i full jobb, har en samboer som også jobber og er ferdig med som utdanning. Mannen vil gjerne hjelpe, men jeg vil ikke av flere grunner: 

1. Eldste mann som er 4 år eldre fikk ingenting av oss, han spurte heller ikke om hjelp. Han valgte å jobbe 2-3 år etter endt utdanning og sparte opp til egen leilighet sammen med samboer. Det eneste de to har fått av oss er en litt fin sofa som innflytningsgave. Nå som de er gravide har vi valgt å kjøpe en barnevogn til dem. Begge gavene har vi ønsket å gi selv, de har aldri spurt om noen ting. 

2. Vi har pengene, men samtidig blir vi begge pensjonister om få år. Vi trenger pengene våre til å leve behagelige liv også etter at vi er ute av arbeidsmarkedet og en verdig alderdom koster penger. 
 

3. Begge barna våre har veldig selvstendige liv og har lite med oss å gjøre i hverdagen. Dette er vi egentlig glad for, da vi ikke vil trenge oss innpå. Vi sees stort sett annenhver jul og 3-4 ganger i året utenom dette, selvom vi bor 30-40 minutter fra hverandre. Begge barna har egne samboere, venner og andre bekjentskaper som de bruker mesteparten av tiden på. Og sånn er det gjerne når man er ung. Så jeg har aldri ansett det som unormalt eller ugreit. Men opplever at det er litt ugreit at yngstemann «bare» tar kontakt for å be om forskudd på arv. 
 

4. Gir vi til yngstemann så må vi nok gi til eldstemann også, hvis ikke vil vi ødelegge forholdet til begge barna våre. Og jeg har ikke 1 million å gi bort, i såfall sitter vi begge igjen med absolutt ingenting. Og det er sårbart når man er gammel og snart pensjonist. 
 

Hva tenker dere? Mannen mener at vi bør hjelpe ungene mer og at vi har vært veldig tilbakeholdne i forhold til andre på vår alder som nesten har sponset barna inn på boligmarkedet. Mens jeg føler at vi har gjort nok med å oppdra og stå på slik vi gjorde gjennom barndommen, vi har betalt både førerkort og gitt dem starthjelp når de flytta ut. Dessuten har de alle forutsetninger til å greie seg selv med gode jobber og god utdanning begge to. Jeg hadde med glede gitt dem mer hvis de var mer trengende enn det de er nå. Hva hadde du gjort? 

Anonymkode: 8fbcc...a96

Dere MÅ ikke gi eldstemann noe nå om dere velger å hjelpe nr2.. Han har spurt om forskudd på arv - IKKE en ren pengegave eller lån = han vil få 500.000 mindre enn eldstemann den dagen dere ikke er mere. Ser ikke problemet.

Jeg hadde hjulpet til. Mine foreldre har hjulpet 2 av 5 barn inn på boligmarkedet - de 3 andre syns det er helt innafor og null stress. Jeg er en av de 3 som ikke trengte hjelp for å komme inn på boligmarkedet av foreldre, men hadde spart opp selv og fikk nok lån. 

Enig med mannen din jeg. 

 

Anonymkode: 60e24...d25

[AnonymBruker]

Punkt to er jo grunn nok til å si nei her, tenker jeg. 
Jeg er eldst. Jeg spurte ikke om penger, kunne kjøpe hus sammen med samboeren min uten. Jeg var 30 da, så vi sparte ganske lenge. Ikke lenge etter spurte min yngre søster om penger til egenkapital fra foreldrene mine. Enden på visa ble at min mor ga 500 000 til alle barna (vi er tre søsken), slik at det ble likt. Men de hadde råd til det. Jeg tenker at du har helt rett, TS: Det bør være likt, og førstepri er deres pensjonisttilværelse. De kan spare lengre til egenkapital. Men når man vel er pensjonist, har man få eller ingen muligheter til å påvirke inntekten sin eller spare. 

Anonymkode: cb2c7...9af

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (12 minutter siden):

De sparte jeg fra jeg var 20-30 år. Både mens jeg var student og i årene etterpå. Jeg jobbet en del ved siden av studiene.

Jeg skjønner at mye har endret seg, men mange klarer faktisk å spare opp egenkapital nå og.

Jeg spurte om årstall, ikke hvor mange år du var. Når var du student?

Anonymkode: fff19...0ba

[AnonymBruker]

Gi de evt 100 000 eller 200 000 hver? Arv er jo ikke noe man kan forvente. Det er jo deres penger som dere kan bruke på hva dere vil. Syns 500 000 var mye å be om. Syns det er rimelig å forvente at barna sparer selv og bor etter evne. 

Hadde reagert ganske negativt om jeg var din sønn som ikke ba om noe og fikk vite min bror hadde fått 500 000 bare fordi han spurte…

Anonymkode: eeb3c...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er dette tulleinnlegg eller er dere så kalde? Tenk å se barna sine så lite når man bor i nærheten. Dere kan jo gi han halvparten av det han ber om?

Anonymkode: b7f7b...2d5

Klapp igjen.

Anonymkode: a6986...395

[AnonymBruker]

Her vat jammen mange delte meninger. Jeg ville sagt nei til forskudd på arv. Først og fremst fordi egen økonomi i pensjonisttilværelsen er uklar. Siste delen av livet skal man ha det godt, ikke måtte spinke og spare. Syns forskudd på arv i det hele tatt er en uting med mindre man er veldig rik. Det blir noe annet. Kanskje sønnen din har venner med rike foreldre.og han sammenligner med dem. Uansett ER det frekt å be om forskudd på arv syns jeg. Arv er ikke noe man i det hele tatt ikke burde prate om i mens foreldre fortsatt lever. Hjelper ikke på å spørre om dette når dere har lite kontakt ellers. Hadde (kanskje) blitt litt annerledes om dere hadde mye kontakt og han hjalp dere med ting.

Anonymkode: 0c798...b34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

" Vi sees stort sett annenhver jul og 3-4 ganger i året utenom dette, selvom vi bor 30-40 minutter fra hverandre." herregud og dette synes du ikke er unormalt? bør være forhåpentligfull om de i så fall ser dere 1 gang når dere blir gamle og bor på gamlehjem. ncnc

Anonymkode: a992f...ae5

Jeg synes også det høres lite ut.

Men gamlehjem finnes ikke lenger. Bare sykehjem, for de veldig syke eller demente. Alle andre bor hjemme.

Anonymkode: 05527...fae

[AnonymBruker]

Selvsagt gir dere ikke penger dere ikke har! Enig i at hvis dere ga til en, så måtte dere gitt til begge.

Skjønner ikle at noen er så frekke og be om "forskudd på arv". Arv er jo det som er igjen etter noen er døde, og man vet jo ikke hvilken sum det er på forhånd. Først og fremst må jo dere få lov til å leve komfortable liv med deres penger, og så får barna eventuelt hva som er igjen.

Anonymkode: a5545...11a

[Kvalitet]

Hannah80 skrev (16 timer siden):

Selvfølgelig trenger du ikke å gi lik sum til det andre barnet. Det er forskudd på arv! Det blir jo likt fordelt uansett, når den tid kommer. 

Tenker du at 500k er samme verdi om 20-30 år når evt resten av arven skal gjøres opp? 
Hvis 1 mill er det dere har av oppsparte midler hadde ikke gitt bort noe. Pensjonen rekker ikke langt i seg selv.  Pensjonist her og ser hvor fort pengene går. Nytt tak på huset- Vipps så er 500k borte. En ferie er fort 50k. +++. 

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt penger nok til å gi til begge to hadde jeg sagt ja.

Man gjør ikke forskjell på barna sine. Kanskje de kunne fått 200.000,- hver?

Anonymkode: 2fa06...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde jeg hatt penger nok til å gi til begge to hadde jeg sagt ja.

Man gjør ikke forskjell på barna sine. Kanskje de kunne fått 200.000,- hver?

Anonymkode: 2fa06...683

Hvorfor skal de i det hele tatt gi noe som helst? Hadde disse barna brydd seg genuint om foreldrene sine så hadde de unnet dem en behagelig pensjonstilværelse istedenfor å tigge til seg mest mulig mens de enda lever.

Anonymkode: d120c...783

[AnonymBruker]

Kvalitet skrev (5 timer siden):

Tenker du at 500k er samme verdi om 20-30 år når evt resten av arven skal gjøres opp? 
Hvis 1 mill er det dere har av oppsparte midler hadde ikke gitt bort noe. Pensjonen rekker ikke langt i seg selv.  Pensjonist her og ser hvor fort pengene går. Nytt tak på huset- Vipps så er 500k borte. En ferie er fort 50k. +++. 

Fordi alle gamle har det som hobby å si at de yngre ikke har "rett" til å bo nær/i byen, at de ikke kan forvente noe av ok standard som første bolig, at de må spare selv og leve nøkternt for å få råd til å bo, så kan man jo si det samme til pensjonistene.

Det er ingen menneskerett å bo i bra bolig som gammel.

De yngre skal gjerne ha barn og trenger en bra bolig mer enn gamle folk som bare sitter i Stresslessen og gomler Twist.

Anonymkode: fff19...0ba

[AnonymBruker]

Jeg er nok noe yngre enn TS (rundt 50), men i min generasjon har jeg inntrykk av at de fleste ser det som en selvfølge at man sparer penger til barna for å hjelpe dem inn på boligmarkedet om man kan. Vi har selv vært heldige og fått med oss en formidabel verdiøkning på bolig, så det skulle bare mangle om vi ikke hjelper de som kommer etter oss.

En ting er om man genuint ikke kan, men sparing til barna prioriteres langt over designmøbler, sydenferier, nytt kjøkken og sånt her i hvertfall. Jeg tenker på dette som en utgift som kommer med det å ha barn.

Anonymkode: ee324...e86