Gå til innhold

Det å være fosterhjem


Anbefalte innlegg

Skrevet

Skjønner jo at det skal være strenge regler for å bli fosterhjem eller besøksvenn. Men det er jo mangel på fosterhjem mange steder. Jeg har f.eks hatt sosial angst hele livet, men lever greit med det. Har ett barn som straks flytter ut, og har mye omsorg og kjærlighet å gi et barn. Vet jo at folk blir skremt av psykiske tilstander, men synes det er så trist at det skal stoppe meg.

Anonymkode: 14737...200

  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Synes du at du som har sosial angst er egnet som fostermor? Hvor sterkt preget er du av den sosiale angsten?

Når man har omsorgen for barn må man jo være sosial på flere arenaer.

Jeg synes ikke at en person med psykiske problemer skal ha omsorg for et fosterbarn som kanskje allerede har hatt en tøff oppvekst.

Anonymkode: 1d150...b16

  • Liker 9
  • Nyttig 4
Skrevet

Du er ikke utelukket ved å ha den diagnosen, men det vil bli gjort en vurdering av hva det innebærer og om det er forenlig med å ha fosterbarn. 

Anonymkode: f01f8...fea

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Prøv. Kanskje du lettere kan forstå barnet enn andre kan. 

Det er ikke perfekte superforeldre som blir fosterforeldre. 

Anonymkode: 2a51d...694

  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Synes du at du som har sosial angst er egnet som fostermor? Hvor sterkt preget er du av den sosiale angsten?

Når man har omsorgen for barn må man jo være sosial på flere arenaer.

Jeg synes ikke at en person med psykiske problemer skal ha omsorg for et fosterbarn som kanskje allerede har hatt en tøff oppvekst.

Anonymkode: 1d150...b16

Jeg har fostret opp ett barn slm har det helt fint, og har vært med på alt en forelder må være med på. Men jeg vet det nok hadde stoppet meg med den diagnosen.

Anonymkode: 14737...200

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Skjønner jo at det skal være strenge regler for å bli fosterhjem eller besøksvenn. Men det er jo mangel på fosterhjem mange steder. Jeg har f.eks hatt sosial angst hele livet, men lever greit med det. Har ett barn som straks flytter ut, og har mye omsorg og kjærlighet å gi et barn. Vet jo at folk blir skremt av psykiske tilstander, men synes det er så trist at det skal stoppe meg.

Anonymkode: 14737...200

Jeg kjenner ett par som er fosterforeldre. De må følge opp barnet på skole og evt andre instanser barnet er innunder. Det er ofte møter og telefoner som skal gjennomføres. Du må følge barnet til disse stedene og ha full kontakt. De vim kanskje be deg om råd for hva barnet trenger og omvendt.

Da trur jeg sosial angst fort kan bli spikeren i kista. Det spørs jo hvor preget du er av angsten. Tviler på at du på morran kan avlyse ett møte fordi idag er angsten helt jævlig. 

Hva om barnet du har sliter big time med sosial angst, hvordan skal du klare å hjelpe det når du ikke klarer hjelpe deg selv?

  • Liker 2
Skrevet

Jeg ble avvist fordi jeg har migrene med ukentlige anfall. Så ganske sikker på at sosial angst også er grunn til å bli avvist.
Men du kan kanskje bli støttekontakt? Jeg er besøksvenn gjennom Røde kors. 

Anonymkode: 2acd8...bc6

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg ble avvist fordi jeg har migrene med ukentlige anfall. Så ganske sikker på at sosial angst også er grunn til å bli avvist.
Men du kan kanskje bli støttekontakt? Jeg er besøksvenn gjennom Røde kors. 

Anonymkode: 2acd8...bc6

Jeg skulle gjerne fulgt opp et barn fra det var noen få år gammelt. Vært med på utviklingen og oppveksten. Besøksvenn er vel for litt eldre, det ønsker jeg ikke.

Anonymkode: 14737...200

Skrevet

Det er som oftest svært krevende barn som havner i fosterhjem. Barn bor lengre i omsorgssvikt nå før bv tør å ta saken videre. Det er mange som opplever brudd i fosterhjem fordi barna er for krevende. Du bare være svært sterk psykisk for å ta på deg det. 

Anonymkode: 144b5...e30

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skulle gjerne fulgt opp et barn fra det var noen få år gammelt. Vært med på utviklingen og oppveksten. Besøksvenn er vel for litt eldre, det ønsker jeg ikke.

Anonymkode: 14737...200

Vær klar over at de aller fleste fosterbarn er en del eldre enn det det virker som at du ser for deg. Det er de eldre barna som trenger et stabilt og trygt hjem aller mest, for de har allerede vært gjennom mye og er så påvirket av det at det er færre fosterforeldre som ønsker å hjelpe dem. 

Anonymkode: 2acd8...bc6

  • Nyttig 1
Skrevet

Kjenner ei som ble ung ufør, slitt med angst og depresjoner hele livet. Hun er fostermor til 2 barn. 
Litt rart egentlig, men de er jo 2 og en fosterfar i bildet også 

Anonymkode: 50dcd...3fe

Skrevet (endret)

Fosterbarn er en helt annen liga enn egne barn!

Egne barn har du kjent hele livet deres, du kjenner historikken, gener, familietrekk. Du begynner oppdragelsen tidlig og kan oppnå mye med små korrigeringer.

Fosterbarn er ofte traumatiserte, tilknyttningsskadd, har fått lite hjelp til å utvikle seg, lære refleksjoner, forstå konsekvenser, osv. Fosterbarnet stoler ikke på deg, tror ikke på deg, og bryr seg lite om reglene dine.

Jeg tror det er en veldig god grunn til at det er strenge krav her! Det er en enorm mental påkjenning å nå inn til et traumatisert barn og få det på rett kurs. 

Endret av Juniper
  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

@ TS så vil jeg bare si at det er flere forskjellige typer "fosterhjem"

Fosterhjem som det vi sikkert alle har hørt om er midlertidig eller permanent overtakelse av barn pga omsorgsvikt, foreldre som gir frivillig bort barnet eller dødsfall/det ikke finnes familie eller venner som kan ha omsorg og veldig ofte kommer disse barna med en viss mengde bagasje.

 

Avlastningshjem/Besøkshjem kan være for barn med en viss bagasje men det kan også være helt "vanlige" barn hvor det kanskje er en enslig forsørger, par som har flere barn hvor et er handicappet, begrenset familie om ingen familie osv eller at det har en liten til middels diagnose/bagasje som ADHD, lærevansker, noe på autisme spekteret osv hvor barnet er hos andre hver 14 dag i helgene, en gang i måneden eller det som passer.

 

Beredskapshjem som er hvor barn er i en overgangsperiode mellom fosterhjem eller institusjon. Kan være alt i fra en natt til X uker(?). 

 

Vet ikke om avlastningshjem/besøkshjem eller Beredskapshjem er noe for deg eller om du i det hele tatt er kvalifisert pga det du sier men om du skulle ønske så er det jo bare å forhøre seg med det offentlige. Kanskje er dette noe, jeg vet ikke men da vet du i det minste hva som finnes der ute selv om den faglige terminologien rundt hva dette heter og er ikke nødvendigvis er 100% rett fra min side da jeg parafraserer hva min søster som er utdannet sosionom for mange år siden har forklart meg men jeg regner med at du forstår essensen i det.

Skrevet
Burk skrev (9 timer siden):

@ TS så vil jeg bare si at det er flere forskjellige typer "fosterhjem"

Fosterhjem som det vi sikkert alle har hørt om er midlertidig eller permanent overtakelse av barn pga omsorgsvikt, foreldre som gir frivillig bort barnet eller dødsfall/det ikke finnes familie eller venner som kan ha omsorg og veldig ofte kommer disse barna med en viss mengde bagasje.

 

Avlastningshjem/Besøkshjem kan være for barn med en viss bagasje men det kan også være helt "vanlige" barn hvor det kanskje er en enslig forsørger, par som har flere barn hvor et er handicappet, begrenset familie om ingen familie osv eller at det har en liten til middels diagnose/bagasje som ADHD, lærevansker, noe på autisme spekteret osv hvor barnet er hos andre hver 14 dag i helgene, en gang i måneden eller det som passer.

 

Beredskapshjem som er hvor barn er i en overgangsperiode mellom fosterhjem eller institusjon. Kan være alt i fra en natt til X uker(?). 

 

Vet ikke om avlastningshjem/besøkshjem eller Beredskapshjem er noe for deg eller om du i det hele tatt er kvalifisert pga det du sier men om du skulle ønske så er det jo bare å forhøre seg med det offentlige. Kanskje er dette noe, jeg vet ikke men da vet du i det minste hva som finnes der ute selv om den faglige terminologien rundt hva dette heter og er ikke nødvendigvis er 100% rett fra min side da jeg parafraserer hva min søster som er utdannet sosionom for mange år siden har forklart meg men jeg regner med at du forstår essensen i det.

Beredskapshjem kan være langt lenger enn noen uker altså, tilogmed år

Anonymkode: 55e4e...92c

Skrevet

Fosterbarn kan være svært krevende avhengig av hvor grov omsorgssvikt de har vært utsatt for. Det sier mye at 50% av fosterforeldre sier de ville ikke tatt samme valg om de hadde visst hva de gikk til. I tillegg barnas bagasje og krevende atferd skal du også forholde deg til at barna kanskje skal bli tilbakeført til foreldrene sine, møter med BUP, møter med barnevernet, tilrettelegge for samvær med foreldre som kanskje er helt på trynet. 

Jeg vet ikke hvor sterk sosial angst du har, men hvis du er som meg så betyr det bare at jeg er høyst selektiv med hvilke sosiale settinger jeg utsetter meg for - ikke at det stopper meg helt. Bare prøv. Eller kanskje du kan bli besøkshjem istedet. Kontakt barnevernet. De trenger alltid folk som kan stille opp på den ene eller den andre måten.

Anonymkode: 8d35e...866

Skrevet
Eva-Lena skrev (På 22.12.2023 den 18.12):

Jeg kjenner ett par som er fosterforeldre. De må følge opp barnet på skole og evt andre instanser barnet er innunder. Det er ofte møter og telefoner som skal gjennomføres. Du må følge barnet til disse stedene og ha full kontakt. De vim kanskje be deg om råd for hva barnet trenger og omvendt.

Da trur jeg sosial angst fort kan bli spikeren i kista. Det spørs jo hvor preget du er av angsten. Tviler på at du på morran kan avlyse ett møte fordi idag er angsten helt jævlig. 

Hva om barnet du har sliter big time med sosial angst, hvordan skal du klare å hjelpe det når du ikke klarer hjelpe deg selv?

TS sier jo hun har et barn fra før av, så tipper hun er klar over at barn krever oppfølging. Så er det ikke slik at fosterbarn blir tildelt med tilfeldig lod trekning. Barnevernet blir kjent med potensielle foreldre og finer noen som passer bra med det aktuelt barnet. Foreksempel kan det jo finnes et barn som trenger et stille hjem uten mye fremmede og store tilstelninger. Som du skriver kan sosial angst bety så mye, det trenger ikke bety man ikke fungerer som foreldre.

TS jeg synes du skal kontakte barnevernet, kansje har de et barn du vill være perfekt for.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 22.12.2023 den 14.38):

Skjønner jo at det skal være strenge regler for å bli fosterhjem eller besøksvenn. Men det er jo mangel på fosterhjem mange steder. Jeg har f.eks hatt sosial angst hele livet, men lever greit med det. Har ett barn som straks flytter ut, og har mye omsorg og kjærlighet å gi et barn. Vet jo at folk blir skremt av psykiske tilstander, men synes det er så trist at det skal stoppe meg.

Anonymkode: 14737...200

Har det stoppet deg i å bli godkjent som fostermor? (Unnskyld om det står i senere innlegg , jeg har bare lest HI). Hvis du klarer å følge opp et barn tett også utenfor hjemmet, burde det være helt greit. Men du må kunne følge opp barnet på skole, kanskje tett med venner og venners foreldre, fritidsaktiviteter etc. Et fosterbarn kan ofte trenge mer oppfølging i det sosiale enn et barn som bor hos foreldrene sine, fordi fosterbarn ofte har mer å slite med enn andre. 

Anonymkode: 70242...4bf

Skrevet

Husk det er tøffe tak, mye møter, oppfølginger, sdiverse instanser og ikke minst kan det bli mange rettsaker

Anonymkode: 55e4e...92c

  • Liker 2
Skrevet

Fosterhjem er jobben du ikke vil ha, med mindre du er et overskuddsmenneske med masse resurser. Det har ingenting med å oppdra egne barn å gjøre. Det er noe de aller fleste kan klare. Hilsen en som jobber med å følge opp barn som bor i fosterhjem. 

Anonymkode: 57ea6...cb8

Skrevet

Ønsker å rydde litt opp her.  Jeg har vokst opp i fosterhjem selv, og jobber også i dag med å følge opp fosterbarn plassert i fosterhjem. 

Det er ikke sånn at alle fosterbarn er i en egen liga, fosterbarn er like forskjellig som andre barn. MEN de har en ekstra bagasje, som kommer frem på ulike måter, og avhengig av hva slags stabilitet de har hatt, og hvor lenge de har vært under omsorgssvikten. Men, det krever ekstra oppfølgning, og mange mennesker som skal mene mye om det meste. Som fostermor, så har du egentlig fint lite du kan bestemme selv, noe har biologiske foreldre rett til å bestemme, mens andre ting er det barnevernet som bestemmer. Du utdøver kun omsorg på vegne av barnevernet som har omsorgsretten, foreldreretten ligger nesten alltid fortsatt hos biologiske foresatte. Jeg har vokst opp i fosterhjem, og min fostermor var faktisk ufør (fosterfar jobbet), men pga hun var ufør så var også hjemme hele tiden, og hadde tiden til å følge opp. Men, de har sagt selv at det var mye mer krevende enn de hadde sett for seg, men at alternativet som var at jeg flyttet var heller ikke aktuelt. Kjenner også flere som er fosterhjem i dag, og de sier det samme, jobben var mye større enn de så for seg, og mange har frivillig gått ned i stilling i egen jobb for å følge opp barnet. Avhengig av alder de ble plassert, så møter man ulike ting. Dette er barn som VIL nesten alltid teste grensene til det ytteste, ikke fordi de ønsker å "knekke deg", men fordi de vil se hvor mye som skal til før du gir opp, og om du "tåler" de. Denne avvisningen og grensetestingen er ekstremt vanskelig å stå i for de fleste, fordi man føler at nesten uansett hva enn man gjør, så møter man negativitet tilbake. 

Oppfølgnign: Man må forvente minst 4 besøk av tilsynsfører som følger opp hjemmet i året, i tillegg kommer minst 4 besøk i året av barnet sin egen tilsynsfører (dette er stort sett en person uavhengig av barnevernet, for å ivareta nøytralitet), i tillegg kommer et ukjent antall samvær, alt avhengig av alvorlighetsgrad. Samvær kan påvirke barn på ulike måter, og barnet kan ha det ekstra vanskelig dagene før, og dagene etter - som vil være krevende. I tillegg kommer ofte søskensamvær, og samvær med andre. På toppen av dette, så er det samarbeidsmøter med barnehage/skole/barnevern, så skal fosterbarn gjennom helsekartlegging, som inkluderer x antall besøk i helsetjenesten, og ikke rent sjelden så sliter barnet ofte med emosjonsregulering eller andre ting, og får hjelp f.eks i BUP. 

Beredskapshjem, her kreves det stort sett en særskilt kompetanse i å møte traumatiserte barn. Dette er ofte det første stedet barn som er akutt tatt ut av hjemmet kommer. De kan være her alt fra noen dager, til mange mnd, alt avhengig av hvor for ting blir avklart i nemda. Noen barn skal hjem igjen, mens andre skal videre ut i systemet. Beredskapshjem så nesten utelukkende er dette hjem bestående av to "foresatte", og hvor egne barn enten har flyttet ut, eller er store. Grunnen for at man stort sett er to stk, er for å avlaste hverandre, og for at barnet kan spille på flere. Noen sliter med å forholde seg til det ene kjønn osv.  Barna er ikke vanskelige sånn sett, men de har det vanskelig, og kan være svært selektive. 

Jeg personlig, mener at det er viktig at fosterhjem viser et mangfold. Du sier selv at du føler du vil klare dette, og at det er bedre med et mindre barn, fremfor et større barn. Men, jo mindre barnet er, desto mer oppfølgning er det, ink samvær som skal gjennomføres, og det er ikke alltid slik at det er bare biologiske foreldre som skal ha samvær, men søsken og ofte besteforeldre i tillegg. Du har et barn som har flyttet ut, og barnevernet vil ofte prøve å matche alder mellom barn + fosterforeldre. Jeg mener at enkelte ting ikke behøver å utelukke noen fra å være fosterforeldre, men man bør ha et nettverk rundt seg som man kan spille på. Og en tenåring kan være "lettere" å ha med å gjøre på mange måter, alt avhenger av hva slags bakgrunn de har. Fosterhjem må for min del, gjerne gjenspeile samfunnet som en helhet, fosterbarn er som alle andre - de har behov for ulike typer mennesker til å ta vare på seg. MEN hadde jeg vært deg, så ville jeg heller startet med å være f.eks avlastningshjem. Dette har to ulike grupper av, barn som har avlastning fordi de har en sykdom/funksjonsnedsettelse eller annet, for å avlaste foreldrene i hverdagen, også har du barna som får avlastning fordi foresatte trenger hjelp fra barnevernet. Dette er ofte et tiltak, for å sikre at barna kan bo hjemme, barna er ikke under direkte omsorgssvikt, men har kanskje foreldre som sliter med ulike ting, og ikke klarer å være der for barna 100%. Her går barnevernet inn, og gir tilbud om bla avlastning. I tillegg har du avlastning for barn som bor i fosterhjem, for å avlaste fosterforeldrene. Jeg var selv i avlastning 1 helg per mnd, og hver høst + vinterferie, og et par uker i løpet av sommeren. Denne familien har jeg selv god kontakt med den dag i dag, og hadde meg fast i mange år, og frivillig lenge etter dette. Der står døren alltid åpen. 

Anonymkode: 07ce9...ef4

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...